Informasjonssidene om menneskerettighetene er under utvikling og vil utvides. Inntil videre kan det leses noe generelt om menneskerettighetene i Norge under.

Menneskerettighetene i Norge

Norge har generelt et godt utbygget, men fragmentert system for overvåking og gjennomføring av menneskerettighetene.

Norge har ratifisert de fleste av de viktigste internasjonale menneskerettighetskonvensjonene. Sentrale menneskerettighetsbestemmelser har over tid blitt tatt inn i Grunnloven. I forbindelse med grunnlovsrevisjonen i 2014, vedtok Stortinget å styrke Grunnlovens menneskerettighetsvern ytterligere. Grunnloven fikk et nytt kapittel E om «Menneskerettigheter» med ulike sivile, politiske, økonomiske og sosiale rettigheter. Menneskerettsloven av 1999 gir også flere internasjonale konvensjoner forrang over norsk lov. Internasjonale standarder har på den måten fått større gjennomslag ved norske domstoler. Høyesterett, og i økende grad også lavere rettsinstanser, vurderer etterlevelse av menneskerettslige forpliktelser når de anvender de internasjonale normene i sin rettspraksis. I tillegg, bidrar ulike ombud og menneskerettighetsorganisasjoner til å kontrollere at norske myndigheter ivaretar sine menneskerettslige forpliktelser.

Likevel har vi også i Norge menneskerettslige utfordringer som krever oppfølging. For eksempel har flere instanser over tid har meldt om utfordringer knyttet til isolasjon i arrest, varetekt og fengsler. Andre menneskerettslige spørsmål har blitt identifisert i lukkede institusjoner og omsorgsinstitusjoner. Staten har et særlig ansvar for individer i offentlig forvaring, behandling eller omsorg, noe som fordrer oppmerksomhet om rettigheter og friheter for berørte individer. Det gjelder blant annet sykehjem, psykiatriske institusjoner og barnevernet hvor mulige utfordringer kan være isolerte tilfeller av nedverdigende behandling, respekt for personlig integritet og tilgang til tilfredsstillende helsetjenester.

Situasjonen for urfolk og nasjonale minoriteter står sentralt i en menneskerettslig sammenheng. Når det gjelder minoriteter mer generelt, har mange organisasjoner sett nærmere på hatefulle ytringer, herunder det som retter seg mot seksuell legning, etnisitet og religøs bakgrunn.

Barns og kvinners rettigheter er også et høyt prioritert anliggende i norsk sammenheng. Utfordringer i denne sammenheng kan variere mellom vold i hjemmet, menneskehandel, beskyttelse av barn mot vold, med mer.