Grunnloven er aktuell som aldri før. Med sitt nye menneskerettighetskapittel har vår høyeste rettskilde fått enda større betydning for enkeltmennesket. Kapitlets innledningsbestemmelse, Grunnloven § 92, har, sin korte levetid til tross, rukket å bli gjenstand for diskusjon og flere tolkninger. I Grunnloven § 92 heter det at «Statens myndigheter skal respektere og sikre menneskerettighetene slik de er nedfelt i denne grunnlov og i for Norge bindende traktater om menneskerettigheter.» Dette kan tilsynelatende leses som at alle menneskerettighetstraktater Norge er bundet av har grunnlovs rang. En slik forståelse vil blant annet ha praktisk betydning for menneskerettighetstraktater som ikke er inkorporert med forrang i norsk rett gjennom menneskerettsloven eller på annen måte er gitt forrang i norsk rett.

I påvente av nærmere rettsavklaringer, inviterte vi til debatt 9. desember på Litteraturhuset anledning FNs menneskerettighetsdag.

Diskusjonen ble ledet av vår nestleder, Adele Matheson Mestad. Panelet bestod av postdoktor, Anine Kierulf, fra Norsk senter for menneskerettigheter, advokat Frode Elgesem, fra Elgesem Advokatfirma og advokat fra Regjeringsadvokaten, Christian Reusch.

Kierulf introduserte problemstillingene som grunnloven § 92 reiser, med en redegjørelse for grunnlovsrevisjonen i 2014. Diskusjonen som fulgte hadde klare debattregler; prosedyre på vegne av borgerne ble ledet av advokat Frode Elgesem, fra Elgesem Advokatfirma AS mens Christian Reusch argumenterte på vegne av staten.

Avslutningsvis ble det åpnet for spørsmål fra salen. Arrangementet ble etterfulgt av åpen diskusjon med publikum.

Les nestleder Adele M. Mestads tale om menneskerettighetsdagen her.

Vi måtte imidlertid ikke vente lenge på en nærmere rettslig avklaring. I dag, 16. desember 2016, har Høyesterett i plenum avsagt dom i den såkalte Holshipsaken (HR-2016-2554-P). Dommen avklarer et helt sentralt spørsmål om hva Grunnloven § 92 betyr for statusen til menneskerettighetstraktater Norge er bundet av.

I saken ble det anført at Den reviderte europeiske sosialpakt og ILO-konvensjonen nr. 87 og 98, hadde grunnlovs rang gjennom Grunnloven § 92. Disse traktatene er ellers kun folkerettslig bindende for Norge. Etter en drøftelse særlig basert på forarbeidene til grunnlovsrevisjonen i 2014, konkluderte Høyesterett slik:

«På denne bakgrunn finner jeg det klart at Grunnloven § 92 ikke kan tolkes som en inkorporasjonsbestemmelse, men må forstås som et pålegg til domstolene og andre myndigheter om å håndheve menneskerettighetene på det nivå de er gjennomført i norsk rett.»

Med dette avklarer Høyesterett at Grunnloven § 92 ikke innebærer at menneskerettighetstraktater som Norge er bundet av har grunnlovs rang. Dommen er avsagt under dissens, men flertallet og mindretallet er enige om tolkningen av Grunnloven § 92.

Foto: Direktør Petter Wille innleder

Foto: Fra venstre, Christian Reusch, Anine Kierulf, Adele Matheson Mestad og Frode Elgesem

Foto: Publikum

Foto: Debattantene