Når barnefamilier tvangsreturneres, må myndighetene ta sterkere hensyn til den samlede effekten av inngrep overfor barna, mener NIM.

 

 

 

 

 

 

- Det gjenstår fortsatt menneskerettslige utfordringer, selv om et nytt lovforslag styrker rettsikkerheten til barna, sier Adele Matheson Mestad, nestleder ved Nasjonal institusjon for menneskerettigheter (NIM).

NOAS og Redd Barna presenterte i dag en rapport om barns opplevelse av tvangsinternering. Siden 2013 har 794 barn blitt internert på Trandum, og organisasjonene har dybdeintervjuet 12 av disse barna. Intervjuene viser at barna sliter med søvnproblemer, konsentrasjonsvansker, frykt for politiet og endret atferd.

- Om vi vi skal være helt ærlige, forteller rapporten om forhold som vi egentlig ikke ønsker å vite om. Vi ønsker ikke å kjenne på hvordan disse barnas redsel og reaksjoner er de samme som våre egne barn ville hatt, sier Mestad.

Rapporten kritiserer ikke tvangsretur som prinsipp, men måten tvangsretur utføres på i praksis. I rapporten kommer det blant annet frem at barn har opplevd å bli vekket midt på natten av at politiet låser seg inn i leiligheten deres med nøkkel i stedet for å banke på, og at barn var til stede mens foreldrene deres ble kroppsvisitert. Tre av fire enslige mødre forteller at barna så på mens de satt nakne på huk over et speil.

- Ved siden av det rent følelsesmessige, gir rapporten oss også konkret informasjon fra det som før har vært en svart boks, av den enkle grunn at familier som er tvangsreturnert normalt ikke lar høre fra seg etterpå. Deres stemmer finnes simpelthen ikke i det offentlige ordskiftet. Rapporten synligjør de konkrete konsekvensene av valgene politikerne har tatt, sier Mestad.

Til høsten skal Stortinget behandle et lovforslag om endringer i utlendingslovens bruk av tvangsmidler. Til tross for at det ikke finnes noe absolutt menneskerettslig forbud mot internering av barn, inneholder lovforslaget fremdeles menneskerettslige utfordringer. I sin høringsuttalelse fremhever NIM fremhever at barnets interesser må løftes bedre frem.

- Tvangsretur består av en rekke inngripende tiltak: Som å la være å ringe på døren og i stedet låse seg inn i en families hjem for år pågripe dem for fengsling før klokken seks om morgenen, å overvåke påkleding og dobesøk og inndra mobiltelefoner, å utøve fysisk makt overfor barn og voksne foran barn. Dette kan til sammen være for inngripende, selv om enkeltinngrepene hver for seg kan være akseptable, sier Mestad, og understreker at lovforslaget må vurdere den samlede effekten av disse påkjenningene, noe NOAS og Redd Barna tydelig griper tak i med sin rapport.

De påpeker også hvor stor forskjell den enkelte politimann, dommer eller barnevernskonsulent kan gjøre.

- Rapporten viser hvor viktig det er for barna hvordan politiet snakker, om stemmene er milde eller strenge. Om de tar barnas sorg på alvor eller feier den under teppet og sier at alt skal gå bra. Om de lytter til en tidligere voldtekstsutsatt kvinne som opplever alvorlig retraumatisering når hun blir bedt om å kle av seg. Rapporten tegner dette menneskelige bildet med stor tydelighet, og synligjør det menneskelige menneskerettsansvaret, sier Mestad.