Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) kom i går, i saken Osmanoǧlu og Kocabaş mot Sveits (29086/12), til at det ikke er i strid med religionsfriheten å kreve at muslimske jenter deltar på felles svømmeundervisning.

Klagerne var foreldrene til to muslimske søstre, som hadde nektet at døtrene deltok på den obligatoriske svømmeundervisningen som inkluderte både jenter og gutter. Sveitsiske myndigheter avslo å gi dem fritak for svømmeundervisningen.

EMD kom til at myndighetene gjennom sitt avslag hadde grepet inn i klagernes religionsfrihet etter EMK artikkel 9. Inngrepet ble imidlertid likevel ansett lovlig ettersom det oppfylte vilkårene for unntak. Inngrepet hadde hjemmel i lov, søkte å oppfylle et legitimt hensyn (hensynet til utdannelse og skolens viktige rolle for sosial integrering) og inngrepet var forholdsmessig; ved at nevnte hensyn ble ansett for å veie tyngre enn foreldrenes ønske og inngrepet i deres religiøse overbevisning.

EMD presiserte at statene har en vid skjønnsmargin på det aktuelle området. Videre viste EMD til at det forelå en grundig prosess og avveining fra myndighetene i bunn. Myndighetene hadde herunder vært imøtekommende og fleksible når det kom til å legge til rette for løsninger og tiltak som reduserte omfanget av inngrepet, eksempelvis ved at omkledningsrom var kjønnsdelt og at bruk av burkini var tillatt.

Dommen kan sies å føye seg inn i en rekke av dommer fra EMD, som viser at i de tilfeller hvor et inngrep gjennomføres på bakgrunn av en grundig prosess og avveiing av konvensjonsrelevante hensyn fra statens side, så vil EMD være mer tilbøyelig til å gi staten en videre skjønnsmargin og i mindre grad overprøve statens egen vurdering. Et tidligere eksempel på dette på religionsfrihetens område er Leyla Sahin mot Tyrkia (44774/98).

Les dommen her (kun på fransk) eller EMDs engelske pressemelding her.