I Norge har kvenene status som nasjonal minoritet, og har dermed anerkjennelse for sin lange tilhørighet i landet. Opp gjennom historien har norsk politikk overfor kvenene og andre nasjonale minoriteter vært preget av krav om fornorskning og en ensidig tilpassing til storsamfunnet. Dette har medført en stor påkjenning for minoritetene, og har hatt store kostnader for blant annet kvenenes språk og kultur.

Som nasjonal minoritet har kvenene et språk og en kultur som er vernet av menneskerettighetene. Sentralt her er Europarådets rammekonvensjon og Minoritetsspråkpakten. Målsetningene i disse konvensjonene er å verne og fremme likestilling for nasjonale minoriteter i Norge, og er særlig relevant for språk og utdanning.

Kvener/norskfinner har særlige utfordringer knyttet til språkets situasjon, opplæring og språk i media. En av anbefalingene fra Europarådets rådgivende komité til Norges oppfølging av rammekonvensjonen er å umiddelbart utarbeide og finansiere en plan for revitalisering av kvensk/norskfinsk språk, blant annet med fokus på opplæring, utdanning av lærere og økt press plass i media og det offentlige rom.

Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM) har registrert at regjeringen har opprettet en tilskuddsordning til kvensk språk og kvensk/norskfinsk kultur, der formålet er å bidra til revitalisering av kvensk språk og å fremme kvensk/norskfinsk kultur. Vi har også registrert at regjeringen om kort tid vil legge fram en målrettet plan for kvensk språk. Dette er i tråd med statens menneskerettslige forpliktelser.

NIM har et ansvar for å følge opp menneskerettighetene til våre nasjonale minoriteter. NIM ser positivt på at regjeringen arbeider for å styrke dialogen med de nasjonale minoritetene gjennom Kontaktforum, og det er gledelig at representanter for kvenene er representert i å utforme mandat og i å påvirke sammensetningen av sannhetskommisjonen.

Vi i NIM fortsetter vårt arbeid med å følge opp våre nasjonale minoriteters menneskerettigheter, og i dag markerer vi Kvenfolkets dag.