Hvordan står det til med personvernet i Norge? Det skal en personvernkommisjon få i oppdrag av Regjeringen å vurdere. Her er noen spørsmål NIM mener kommisjonen bør se nærmere på.

NIM er positive til at Regjeringen skal opprette en personvernskommisjon.

Regjeringen varslet i sin politiske plattform at den skal sette ned en personvernkommisjon som skal vurdere personvernets stilling i Norge. I sommer ble allmenheten invitert til å komme med innspill til utformingen av kommisjonens mandat, og NIM leverte en høringsuttalelse i slutten av august.

NIM er positive til at Regjeringen skal opprette en personvernkommisjon. Personvernet er en grunnleggende rettighet som er beskyttet både i Grunnloven og i internasjonale menneskerettskonvensjoner, og en grundig utredning bidrar til å styrke statens forutsetninger for å respektere og sikre denne rettigheten. Det ble lagt frem en tilsvarende utredning for nesten ti år siden (NOU 2009: 1), men siden den gang har det skjedd betydelige endringer både på det teknologiske og det rettslige området.

NIM mener det er viktig at kommisjonen foretar en bred analyse av personvernets rettslige, verdimessige og faktiske sider. Det er mange områder det kan være aktuelt for kommisjonen å se nærmere på, og her er noen av de problemstillingene vi fremhevet i vår høringsuttalelse:

  • Kommisjonen bør foreta en samlet gjennomgang av politiets og PSTs hjemler for å drive med hemmelig overvåkning for å etterforske, avverge og forebygge kriminalitet. De siste 20 årene har adgangen til å bruke såkalte skjulte tvangsmidler, det vil si blant annet telefonavlytting, romavlytting og dataavlesing, blitt utvidet i flere etapper. Slike metoder kan bidra til å bekjempe alvorlig kriminalitet, men setter samtidig personvernet under press.
  • Kommisjonen bør også vurdere om vi har tilstrekkelige mekanismer for å utøve kontroll med myndighetenes hemmelige overvåkning. At det finnes slike kontrollmekanismer er et grunnleggende rettsstatlig og menneskerettslig krav. I nyere saker om hemmelig overvåkning som har kommet opp for Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har det blitt lagt stadig større vekt på hvilke kontrollmekanismer som er tilgjengelige i nasjonal rett (se blant annet vår oppsummering av en avgjørelse mot Sverige i sommer her).
  • I tillegg bør kommisjonen se nærmere på forslaget om et Digitalt grenseforsvar (DGF). Et konsept om et slikt grenseforsvar ble lagt frem av et utvalg i 2016. Forslaget gikk kort fortalt ut på masseinnsamling av kommunikasjon som krysser landegrensene. Det er varslet en lovproposisjon fra Regjeringen i løpet av høsten 2018, og NIM mener kommisjonen bør vurdere både hvilke implikasjoner et slikt forslag vil ha for personvernets stilling i samfunnet som helhet, og i hvilken grad forslaget er i tråd med menneskerettighetene.

Hvilke øvrige problemstillinger vi mener kommisjonen bør ta opp kan du lese mer om i høringsuttalelsen. Alle høringsuttalelser fra andre instanser ligger tilgjengelig på Regjeringens hjemmesider.