Det har vært viktig for NIM at lovens virkeområde skal være teknologinøytralt, da nye aktører kommer til og de tidligere skillelinjene mellom "avis" og "ikke-avis" gradvis viskes ut. NIM ønsker derfor forslaget til ny medieansvarslov svært velkommen.

Illustrasjonsfoto: Bank Phrom, Unsplash. unsplash-logoBank Phrom

Høringsfristen til forslag til ny lov om redaksjonell uavhengighet og ansvar i redaktørstyrte medier gikk ut 1. oktober 2018.

Overordnet er det NIMs inntrykk at departementet har gjort et grundig og godt arbeid med lovforslaget. De overordnede hensynene departementet har lagt til grunn for utredningen, harmonerer godt med de grunnlag som gjør at NIM har etterlyst et slikt lovarbeid:

  1. Tilstrebe teknologinøytrale regler.
  2. Fjerne rettslig usikkerhet.
  3. Ta stilling til hva som er en rimelig balanse mellom ytringsfriheten og andre hensyn/rettigheter (inkludert retten til privatliv) for problemstillinger som har oppstått i kjølvannet av den teknologiske utviklingen.

Spesielt teknologinøytralitet er viktig for NIM:

NIM er enig med departementet i at det neppe vil være mulig (og neppe heller ønskelig på et mediefelt i stadig utvikling) å fastsette nøyaktig hvilke medier som omfattes av loven. NIM har forståelse for at virkeområdet må avgrenses og for at dette kan være en krevende øvelse hvor ulike hensyn spiller inn. Av hensyn til den teknologiske utviklingen ønsker NIM å understreke at man må være bevisst på at lovens ordlyd ikke gjør virkeområdet for snevert og for lite fremtidsrettet. Dette gjelder særlig utviklingen på medieområdet – hvor nye aktører kommer til og hvor de tidligere skillelinjene mellom «avis» og «ikke-avis» viskes ut (for eksempel nettavis vs. nyhetsportal vs. nyhetsblogg).

Et eksempel på en mulig problematisk innsnevring, er at rene nyhetstjenester og debattforumer etter forslaget kan falle utenfor lovens virkeområde. Dette harmonerer ikke nødvendigvis godt med hensynene bak lovforslaget. Et alternativ for å motvirke dette kan være å endre ordlyden slik at loven vil gjelde for «medier som driver regelmessig journalistisk produksjon og formidling av nyheter, aktualitetsstoff eller samfunnsdebatt til allmennheten».

NIM merker seg også departementets kommentar om at det ikke anses naturlig i dette lovarbeidet å gå inn på spørsmål knyttet til multinasjonale kommersielle aktørers (for eksempel Facebook og Google) rolle og makt over det digitale ordskiftet – og dermed makt over ytringsfriheten og privatlivet på internett. NIM har forståelse for at dette lovarbeidet ikke kan omfatte slike sideliggende og sammensatte problemstillinger. Vi vil imidlertid understreke at dette er ytringsfrihetsspørsmål myndighetene bør være bevisst på.

NIM er også positive til at departementet har gått inn i spørsmålet om ansvaret for brukergenerert innhold og sett hen til relevant praksis og føringer fra EMD, der praksis viser at staten har en relativt vid skjønnsmargin ved vurderingen av hvordan dette spørsmålet best kan løses, herunder i å finne en rimelig balanse mellom ytringsfriheten på den ene siden og retten til privatliv  på den andre.

NIM kommenterer i høringsuttalelsen, i tillegg til lovens virkeområde og ansvaret for brukergenerert innhold, også det strafferettslige redaktøransvaret, imøtegåelsesretten, foretaksstraff og taushetsplikt. Les hele høringsuttalelsen her.

Du finner alle våre høringsuttalelser her.