Mye er bra i Norge, men det er fortsatt alvorlige bekymringer på menneskerettighetsområdet, ifølge en ny FN-rapport. Vår direktør Petter Wille mener det er alvorlig at FN må gjenta kritikken mot Norge: – Norge er et land med de beste forutsetninger for å oppfylle borgernes rettigheter, sier han.

I dag leverte FNs menneskerettighetskomité sine avsluttende merknader til Norge vedrørende oppfølgingen av FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter i Norge. Dette er syvende gang Norge har blitt vurdert av FNs menneskerettighetskomité etter at Norge tiltrådte Konvensjonen om sivile og politiske rettigheter i 1972.

FNs gjennomgang av Norge viser at situasjonen på menneskerettighetsfeltet på flere områder har blitt bedre siden sist Norge ble vurdert, i 2011. Blant annet berømmer komiteen staten for å ha innlemmet flere sentrale rettigheter i Grunnloven, og staten for også ros for opprettelsen av Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter i 2015.

Samtidig viser komiteen til flere alvorlige bekymringer. Noe av kritikken fra komiteen er gjentakelser av det komiteen har kritisert Norge for tidligere. Dette gjelder blant annet isolasjon av innsatte i politiarrest og varetekt, diskriminering av personer med innvandrerbakgrunn på boligmarkedet, og at det gjøres for lite for å forhindre vold og overgrep i nære relasjoner i Norge.

  • Det er alvorlig at FN ser seg nødt til å gjenta kritikken mot Norge på så sentrale områder som dette. Norge er et land med de beste forutsetninger for å oppfylle borgernes rettigheter, også på disse områdene, sier NIMs direktør Petter Wille.

Andre menneskerettighetsutfordringer er knyttet til problemstillinger av nyere data. Komiteen kommenterer blant annet overvåkning og kommunikasjonskontroll fra satellitter, en problemstilling som blant annet har blitt kjent gjennom avsløringene av overvåkningen via E-tjenestens anlegg på Eggemoen.

En av de mest sårbare gruppene som er nevnt i FNs vurdering av Norge, er enslige mindreårige asylsøkere. Komiteen uttrykker dyp bekymring for antallet enslige mindreårige asylsøkere som forsvinner fra norske mottak, og er videre sterkt kritiske til den omsorgen og behandlingen disse barna får.

  • Som NIM også har dokumentert i vår egen temarapport fra 2016, vet vi at de som er mellom 15 og 18 år får en omsorg og en behandling av norske myndigheter som er langt under det vi ville godtatt hvis det var snakk om våre egne, norske ungdommer. Dette er diskriminering, og her forventer vi handling, sier Wille.

En annen bekymring fra komiteen er bruken av såkalt elektrokonvulsjonsbehandling (ECT, eller elektrosjokk) uten pasientens samtykke. Det sentrale ankepunktet her er at denne behandlingen foretas på psykisk syke pasienter uten at Stortinget har vedtatt noen lovhjemmel for denne bruken.

  • Det er et helt grunnleggende krav i rettsstaten at inngrep overfor den enkelte har grunnlag i lov. Det er derfor veldig alvorlig at denne formen for tvangsbehandling, som er svært inngripende overfor den det gjelder og kan ha irreversible virkninger, praktiseres uten lovgrunnlag. At tvungen elektrokonvulsjonsbehandling ikke er lovregulert har også en del andre konsekvenser, blant annet at kontrollen og rettssikkerhetsgarantiene er mye svakere enn for andre typer tvangsbehandling, sier Wille.

 

Her kan du lese merknadene fra FNs menneskerettighetskomité