Europarådets ministerkomité, som blant annet har som oppgave å påse at medlemsstatene følger opp dommer fra Den europeiske menneskerettsdomstolen, publiserte i april sin årlige rapport. Rapporten inneholder blant annet statistikk om gjennomføringen av dommer avsagt av EMD.
Statistikken viser at det er en positiv utvikling i den forstand at antall ikke-gjennomførte dommer er fallende. Antall verserende saker for Ministerkomiteen var 7 500 ved slutten av 2017, mot nesten 11 000 tre år tidligere. En åpenbar utfordring er imidlertid fortsatt at gjennomføring av dommer fra EMD er svakere der menneskerettsbruddene knytter seg til strukturelle eller generelle problemer i medlemsstaten, for eksempel forholdene i fengsler. Manglende gjennomføring fører til at menneskerettsbruddene fortsetter, og at EMD mottar mange nye saker som knytter seg til det samme underliggende problemet.
De siste årene har en økende andel av dommer som ikke er gjennomført vært såkalte signalsaker («leading cases»). Dette betyr at saken knytter seg til strukturelle problemer som krever at medlemsstaten iverksetter generelle tiltak ut over den enkelte saken for å hindre at tilsvarende menneskerettsbrudd oppstår i fremtiden. Utfallet i saken, og gjennomføringen av dommen, vil derfor ha stor betydning for senere saker. Når dommer i slike signalsaker ikke blir gjennomført øker sjansen for at konvensjonssystemet blir overbelastet med saker som knytter seg til det samme problemet, altså gjentakende saker («repetitive cases»). Rapporten viser at stadig flere av sakene som blir overført fra domstolen til komiteen slik at denne kan overvåke gjennomføringen av dommen kan karakteriseres som gjentakende. I rapporten uttaler Ministerkomiteen at ansvaret for å løse slike problemer, og slik unngå fremtidige menneskerettighetsbrudd, ligger hos medlemsstatene alene.
Ministerkomiteen kan hjelpe medlemstatene med å gjennomføre dommer, særlig der gjennomføringen krever komplekse, strukturelle endringer. I noen saker utøver derfor komiteen styrket overvåkning («enhanced supervision»). Slike saker knytter seg særlig til handlinger foretatt av sikkerhetsstyrker, saksbehandlingstiden i rettsprosesser og forholdene under, og vilkårene for, frihetsberøvelse. Nesten halvparten (46, 6 prosent) av sakene som var satt under styrket overvåkning i 2017 gjaldt Russland, Ukraina eller Tyrkia.
Dersom medlemsstatene lykkes med å gjennomføre dommene, får dette stor virkning. Etter at dommen Varga og andre mot Ungarn fra 2015 ble gjennomført kunne EMD sende rundt 6 000 saker tilbake til nasjonale myndigheter. Gjennomføringen av Rezmiveş-saken fra 2017 gjorde at EMD kunne rundt 8 000 saker tilbake til rumenske myndigheter for ny behandling. Sakene gjaldt forholdene i fengsler. Dette viser at gjennomføring er grunnleggende for at Europarådet skal kunne fungere som en effektiv beskytter av menneskerettighetene.
Du kan lese hele Ministerkomiteens årsrapport her.