Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) avsa 13. september dom i saken Big Brother Watch og andre v. Storbritannia. EMD slår fast at deler av britiske overvåkningsprogrammer er menneskerettsstridige.

Overvåkningsprogrammene ble avslørt av Edward Snowden i 2013, og innebærer blant annet at britiske myndigheter kan overvåke og lagre internettrafikk, samt velge ut deler av datatrafikken for nærmere undersøkelser. Klagerne er organisasjoner og personer, som er enten journalister eller menneskerettsforkjempere, og som mener at deres aktiviteter er av en slik art at det er sannsynlig at britisk etterretning har overvåket kommunikasjonen deres.

Klagen til EMD gjaldt tre forskjellige overvåkningsregimer: bulkinnsamling av data, innsamling av kommunikasjonsdata fra tilbydere av kommunikasjonstjenester og deling av etterretning med utenlandske myndigheter.

EMD kom for det første til at bulkinnsamlingen av data var i strid med retten til privatliv i Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 8. Domstolen understreket at bulkinnsamling av data i seg selv ikke er menneskerettsstridig. Som hovedregel er det opp til medlemsstatene å beslutte hva slags overvåkning som er nødvendig for å beskytte nasjonal sikkerhet. Men stater som tillater slik overvåkning må sørge for at lovgivningen oppfyller visse krav for at rettsikkerheten til innbyggerne skal bli ivaretatt. Overvåkningen må ha hjemmel i lov, søke å oppnå et legitimt formål og være nødvendig .

I denne saken mente EMD at tilsynet med bulkinnsamlingen ikke var tilfredsstillende – ved at det ikke var tilstrekkelig uavhengig. Dette gjaldt særlig for utvelgelsen av hvem som skal overvåkes og hvordan man bestemte hvilke kommunikasjonsdata som skal undersøkes nærmere. Lovhjemmelen som tillater datainnsamlingen var derfor ikke i tråd med kvalitetskravet som EMD har oppstilt i tidligere saker, og overvåkningen var dermed heller ikke begrenset til det som var nødvendig.

EMD kom for det andre til at innsamling av kommunikasjonsdata fra tilbydere av kommunikasjonstjenester ikke oppfylte EU-rettens vilkår for slik overvåkning. Siden denne var gjennomført i britisk rett, og hadde forrang ved motstrid, hadde datainnsamlingen ikke tilstrekkelig hjemmel i lov slik EMK artikkel 8 krever.

Systemet med deling av etterretning med utenlandske myndigheter krenket imidlertid ikke EMK. Prosedyren hadde tilstrekkelig klar hjemmel i lov, og det var ikke bevist noen særlige svakheter eller misbruk av systemet.

En gruppe av klagerne hadde videre anført at regimene for både bulkinnsamlingen av data og innsamling av data fra tilbydere av kommunikasjonstjenester ikke sørget for tilstrekkelig beskyttelse av journalisters kilder eller materiale i samsvar med vernet av ytringsfriheten etter EMK artikkel 10. Angående bulkinnsamlingen uttrykte EMD bekymring for at det ikke var noen offentliggjorte retningslinjer for hvilket journalistisk materiale som kunne velges ut for å undersøkes eller for å beskytte konfidensielt materiale som hadde blitt valgt ut for undersøkelse. I lys av den potensielle nedkjølingseffekten («chilling effect») datainnsamlingen ville ha på pressefriheten dersom det festet seg en oppfatning om at journalisters kommunikasjon ikke var konfidensiell, mente EMD at innsamlingen var i strid med EMK artikkel 10.

EMD kom også til at innsamlingen av data fra tilbydere av kommunikasjonstjenester var i strid med artikkel 10. EMD la vekt på at beskyttelsesmekanismene kun kom til anvendelse der formålet med overvåkningen var å identifisere journalistenes kilder, og ikke i alle saker der myndighetene søkte innsyn i journalisters kommunikasjonsdata. Videre var det problematisk at innsynet ikke var begrenset til å gjelde for spesielt angitte formål, for eksempel bekjempelse av alvorlig kriminalitet.

Du kan lese avgjørelsen i sin helhet her. Dommen føyer seg inn i rekken av EMDs avgjørelser knyttet til overvåkningsprogrammer. I juni i år avgjorde EMD en sak om bulkinnsamling av data i Sverige, Centrum för Rättvisa v. Sverige, der domstolen kom til at innsamlingen ikke var i strid med EMK. Du kan lese NIMs sammendrag av denne avgjørelsen her.