Ifølge FNs spesialrapportør for ekstrem fattigdom og menneskerettigheter vil klimaendringer ha størst negativ påvirkning på mennesker i ekstrem fattigdom, og i tillegg utgjøre en trussel mot både demokrati og menneskerettigheter.

Foto: Jordan Opel/Unsplash

25. juni presenterte FNs spesialrapportør Philip Alston en rapport til FNs menneskerettighetsråd om klimaendringer og menneskerettigheter.

I rapporten skriver Alston at en økning i temperatur på bare 1,5 grader, som er et urealistisk og best tenkelig scenario, vil føre til dårligere tilgang til mat, helseproblemer og tap av inntekter og levebrød for flere hundre millioner mennesker. Ifølge spesialrapportøren kan klimaendringer reversere de siste 50 årenes fremgang innen utvikling, global helse og fattigdomsbekjempelse.

Rapporten fremhever også at kostnadene klimaendringene fører med seg er skjevt fordelt, og at klimaendringer vil forsterke fattigdom og ulikhet.

Mennesker som lever i fattigdom er mest utsatt for de negative konsekvensene av klimaendringer. De mister relativt mer når de blir utsatt for naturkatastrofer, de har færre ressurser til å avdempe konsekvensene og de får mindre støtte fra sosiale sikkerhetsnett. Ifølge rapporten vil utviklingsland bli nødt til å bære omtrent 75–80 prosent av kostnadene knyttet til klimaendringer.

Rapporten peker på det paradoksale i at det er klodens rikeste mennesker, som har nytt godt av og vært ansvarlige for mesteparten av utslippene av klimagasser, som kommer til å bli minst påvirket av klimaendringene.

Spesialrapportøren trekker også frem verdenssamfunnets manglende evne til å møte klimaendringene. Til tross for at klimaendringer har vært på menneskerettighetsorganers agenda i vel over et tiår, er dette fortsatt en underordnet prioritering. Også andre aktører som stater og selskaper har mislykket i å snu utviklingen.

Ifølge Alston må det internasjonale menneskerettighetsregimet endre seg i møte med klimaendringene. Klimaendringer er ikke bare et teknisk problem eller utelukkende politisk anliggende. Menneskerettigheter kan, og må, være en del av løsningen.

Videre må tradisjonelle juridiske verktøy, som for eksempel rettsprosesser, kombineres med politisk mobilisering og samarbeid mellom menneskerettighetsaktører og klimaforskere. Etter spesialrapportørens mening er det også behov for et større engasjement fra FNs menneskerettighetsorganer.

Hele rapporten finner du her.

Les mer: NIMs temaside om Næringsliv og miljø