18. desember er det 40 år siden Kvinnekonvensjonen ble vedtatt i FN. Konvensjonen forplikter statene til å føre en politikk som tar sikte på å avskaffe alle former for kvinnediskriminering og sikre sivile, sosiale, økonomiske og politiske rettigheter for alle jenter og kvinner.
I den anledning deltok NIMs direktør, Adele Matheson Mestad, på et frokostseminar om kvinnekonvensjonen arrangert av Utenriksdepartementet, Kulturdepartementet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og BUFDIR.
Kvinnekonvensjon er basert på FNs erklæring om kvinners rettigheter fra 1967 og ble offisielt vedtatt 18. desember 1979. 189 land har undertegnet avtalen, men et stort antall av disse har reservert seg mot å følge deler av den. Dette skyldes i stor grad kulturelle forskjeller for hvordan likestilling oppfattes rundt om i verden. At de fleste stater har ratifisert konvensjonen, betyr dessverre heller ikke at konvensjonens krav oppfylles, det er fremdeles store utfordringer globalt knyttet til ivaretakelse av kvinners grunnleggende rettigheter.
Kulturminister Trine Skei Grande og utenriksminister Ine Eriksen Søreide innledet seminaret og understreket konvensjonens betydning for likestillingsarbeidet både nasjonalt og internasjonalt, men de la samtidig vekt på flere utfordringer i arbeidet med å sikre etterlevelse fremover.
I paneldebatten la Mestad vekt på hvor viktig konvensjonen er for å bekjempe diskriminering av kvinner. Fordi den også omfatter indirekte diskriminering, omfatter dette diskrimineringsforbudet også situasjoner hvor tilsynelatende kjønnsnøytral lovgivning og politikk rammer kvinner og menn skjevt. Kvinnekonvensjonen utgjør derfor et viktig rettslig korrektiv til de kjønnsnøytrale diskrimineringsforbudene i for eksempel konvensjonen om sivile og politiske rettigheter.
Norges inkorporering av kvinnekonvensjonen i 2009 gjennom menneskerettsloven som gir konvensjonen forrang foran annen lovgivning, sikrer at dette forbudet mot diskriminering av kvinner, og de kravene som konvensjonen stiller, vil legge rammer for lovgivningsarbeid og forvaltning også i fremtiden, som et viktig bolverk.
Kvinnekomiteen har kommet med en rekke anbefalinger til Norge. En av mange viktige anbefalinger er at det må iverksettes tiltak for å bekjempe hatefulle ytringer og hets mot kvinner, og særlig minoritetskvinner, som innehar politiske verv eller deltar i den offentlige debatten, slik at ikke viktige kvinnestemmer stilnes.
Innledere på seminaret var utenriksminister Ine Eriksen Søreide, kulturminister Trine Skei Grande, professor i kvinnerett Anne Hellom og medlem i CEDAW Gunnar Bergby. I paneldebatten deltok likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm, daglig leder i Fokus Gro Lindstad, styreleder i Norges Kvinnelobby Lone Alicia Johansen, direktør for Kilden Linda Marie Rustad og direktør i NIM Adele Matheson Mestad. Konferansier var direktør i BUFDIR Mari Trommald.