I dag, 16. mars, feires kvenfolkets dag. Dagen blir markert med konserter, utstillinger og foredrag i både Norge og Sverige.

Kvenfolkets dag markeres flere steder i landet. Her fra Tromsø i 2018: Biskop Olav Øygard heiser flagget på bispegården i Nord Hålogaland for første gang i historien. Foto: Liisa Koivulehto, Ruijan Kaiku.

På kvensk kalles dagen Kvääninkansan päivää, som på norsk betyr Kvenfolkets dag. Dagen markeres i flere norske byer, blant annet i Trondheim, Tromsø, Alta og Vadsø. Det er også arrangementer i Lakselv, Kvænangsbotn og Kiruna i Sverige.

Den siste tiden har kvensk kultur og særlig det kvenske språket fått økt oppmerksomhet i Norge.

Kvensk er ett av språkene som defineres som minoritetsspråk i Norge. Derfor er det beskyttet av Minoritetspråkpakten, som i Norge begynte å gjelde i 1998 og som «slår fast at vern om de historiske regions- eller minoritetsspråkene i Europa er med på å holde oppe og utvikle kulturell rikdom og tradisjoner i Europa.»

FNs verdenserklæring om menneskerettigheter (UDHR) er også nylig oversatt til kvensk – se under. Erklæringen er med det oversatt til over 500 språk.

Kvensk i opplæringsloven

NIM avga i januar høringsuttalelse til forslag til endringer i opplæringsloven, der NIM ønsket forslaget om elevers rett til opplæring i kvensk i grunnskolen velkommen. NIM mener det er positivt at Norge følger opp både Målrettet plan for kvensk språk 2017–2021 og gjennomføringen av Norges internasjonale forpliktelser overfor kvener og kvensk språk:

«De foreslåtte endringene er en tydeliggjøring i lov av allerede eksisterende praksis av opplæringslova og en tydeligere implementering av Norges forpliktelser etter FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27, Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter (rammekonvensjonen) og Den europeiske pakten for regions- eller minoritetsspråk rammekonvensjonen (minoritetspråkpakten). Forslaget er også i tråd med ministerkomiteens anbefalinger om gjennomføringen av rammekonvensjonen og av minoritetspråkpakten.»

Menneskerettigheter på kvensk

FNs høykommissær for menneskerettigheter har fått oversatt menneskerettighetserklæringen fra 1948 til kvensk, med oversettelseshjelp fra Kvensk institutt / Kainun institutti. På kvensk heter erklæringen Ihmisoikkeusdeklarasjuuni.

I 2009 satte erklæringen verdensrekord som det mest oversatte dokumentet i verden. På dette tidspunktet var dokumentet oversatt til over 300 språk. Senere har antallet oversettelser økt til 518.

Den kvenske avisen Ruijan Kaiku har tidligere meldt at de har registrert en kvensk navnetrend blant organisasjoner og institusjoner i Norge. Språkrådet bekreftet trenden:

– Det kan virke som om det er en generell trend hvor organisasjoner og foreninger i økende grad ønsker seg samiske og kvenske navn, sa Verena Schall, seniorrådgiver for minoritetsspråk i Språkrådet, til Ruijan Kaiku.

Menneskerettighetserklæringen på kvensk, oversatt av Kvensk institutt/Kainun institutti.

NIM på kvensk

For eksempel har Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) fått navnet Norjan ihmisoikkeuksiitten institusjuuni på kvensk.

– Vi syns det er viktig å ha navnet vårt oversatt til flere språk. Språk bygger broer. Selv om de fleste nok vil kalle oss NIM til hverdags, så er det viktig å ha en formell oversettelse av hele navnet, for bruk i dokumenter og annet skriftlig materiale, sier NIMs direktør Adele Matheson Mestad og støtter utviklingen med økt bruk av flere språk. Kvensk institutt har bidratt med oversettelse fra norsk til kvensk.

– Vi har ennå ikke tatt endelig stilling til om vi skal få oversatt navnet vårt til flere av minoritetsspråkene som brukes i Norge eller hvor mye av vårt arbeid som skal oversettes til flere språk. Arbeidsspråket vårt er norsk, med et sterkt innslag av engelsk, da vi har en del internasjonal rapportering gjennom vårt mandat. Men vi syns det var viktig å få navnet vårt oversatt til kvensk og samisk i første omgang, legger Matheson Mestad til.

Institusjonens navn er oversatt til tre samiske språk: Norgga olmmošvuoigatvuohtaásahus (nordsamisk), Vuona almasjrievtesvuodaásadus (lulesamisk) og Nöörjen almetjereaktaj institusjovne (sørsamisk). På engelsk brukes forkortelsen NHRI, som står for National Human Rights Institution.

Les mer: NIMs høringsuttalelse – Forslag til endringer i opplæringslovenNIMs temasider om nasjonale minoriteter,  FNs Høykommissær for menneskerettigheter,  FNs menneskerettighetserklæring (UDHR) – oversettelser,  FNs menneskerettighetserklæring på kvensk,  Ruijan Kaiku: Ser en gledelig kvensk navnetrend,  Minoritetspråkpakten – norsk oversettelse