NIM og LDO spurte rundt 140 LHBTIQ-personer under årets Pride om de hadde opplevd hatytringer basert på deres seksuelle orientering, kjønnsuttrykk eller -identitet det siste året. Nesten halvparten svarte ja.

Tidligere i år kom Institutt for samfunnsforskning (ISF) med alvorlige tall: 1 av 5 skeive har blitt utsatt for hatytringer i løpet av det siste året. Denne gruppen utsettes for dobbelt så mange hatytringer som den øvrige befolkningen.

Under årets Oslo Pride gjennomførte NIM i samarbeid med Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) en uformell undersøkelse om hatefulle ytringer. Over 200 personer deltok.

Blant respondentene identifiserte 136 personer seg som LHBTIQ-personer (lesbisk, homofil, bifil, transperson, interkjønn eller queer/annet).

Resultatene fra vår undersøkelse bekrefter langt på vei funnene til ISF:

  • 4 av 10 spurte LHBTIQ-respondenter hadde opplevd hatytringer på bakgrunn av sin seksuelle orientering, kjønnsuttrykk eller kjønnsidentitet i løpet av det siste året.
  • Til sammenlikning hadde kun 1 av 10 blant resten av respondentene (ikke LHBTIQ-personer) opplevd det samme.
  • Hatytringer er oftest opplevd på «internett, sosiale medier og kommentarfelt», etterfulgt av kategoriene «offentlig plass» og «utesteder».

Hatytringer er her definert som ytringer av en hatefull eller diskriminerende karakter, rettet mot en gruppe eller en persons gruppetilhørighet.

Over halvparten av respondentene befinner seg i aldersgruppen 18–30 år, som også gir utslag for resultatene, særlig med tanke på hvor hatytringer forekommer.

 

Få velger å anmelde

Hatytringer kan i noen tilfeller være straffbare. Det samme gjelder trusler, hets og trakassering.

Vår undersøkelse indikerer imidlertid at anmeldelsen av slike ytringer til politiet forekommer i mindre grad.

Kun seks personer av alle vi spurte som rapporterte at de selv hadde opplevd hat, anmeldte hatytringen til politiet.

Selv om ikke alle hatytringer nødvendigvis er like grove eller alvorlige, rapporterte flere av respondentene at de opplevde det som meningsløst å politianmelde forholdene, eller at de ikke visste at hatytringer kan være straffbare.

Politiet har selv oppfordret befolkningen til å anmelde slike saker da det er grunn til å anta at mørketallene er store.

Oslo politidistrikt utga i mars 2019 en rapport som melder om en generell økning i antall anmeldte forhold om hatkriminalitet.

Ifølge rapporten er det forhold som angår LHBT-personer som anmeldes nest mest. Anmeldte forhold basert på etnisitet forekommer oftest. Homofile menn rammes oftest blant LHBT-personene.

 

Netthat er alvorlig samfunnsproblem

Internett gjør mye positivt for ytringsfriheten, men har også ført til utfordringer: Tonen på nett kan være svært røff, og nettet muliggjør betydelig spredning av hatefulle ytringer, trusler og hets.

Netthat kan være et stort problem for den eller de som rammes – og for samfunnet som helhet. Det kan også gå ut over andre menneskerettigheter, slik som privatlivsvernet og diskrimineringsvernet.

Hvis ytringsklimaet blir så dårlig at enkeltpersoner og grupper vegrer seg fra å delta i offentligheten, undergraver det en sentral grunn til at vi beskytter ytringsfriheten – nemlig at flest mulig ulike stemmer skal kunne brytes mot hverandre.

Se også:  Hvordan slå ned på hets? Les NIMs Pride-brosjyre, Pride 2019: Hat mot skeive fremdeles utbredt, Tema: Ytring og forsamling