Hei, du som er ung i Norge i dag! Liker du å skrive og har du noe å si om hatefulle ytringer? Da håper vi du vil delta i NIMs skrivekonkurranse om dette temaet.

NIM inviterer ungdom som går på ungdomsskolen eller på videregående skole til å delta i en skrivekonkurranse om hatefulle ytringer. Fristen for å sende inn bidrag er 20. januar 2020, og det vanker spennende premier til den som vinner.

Du har sikkert sett hvordan kommentarfelt og Facebook-tråder kan fylles med hets og hatytringer. Slike ytringer utgjør et samfunnsproblem. Disse kan ramme enkeltmennesker, men de kan også føre til stigmatisering av ulike grupper. I verste fall kan personer eller grupper føle seg truet eller skremt til taushet, noe som gjør at de ikke lenger orker å delta i offentlige diskusjoner på lik linje med alle andre. Det er vondt for dem – og dumt for oss: Vi går glipp av deres stemmer. Undersøkelser viser at mange lar være å debattere på Facebook på grunn av den harde tonen i debattene. Resultatet kan bli at viktige synspunkter går tapt, noe som vil være et problem for demokratiet.

Noen ytringer er så diskriminerende og hatefulle at de kan straffes etter straffeloven § 185. Det gjelder bare de mest alvorlige ytringene, og de må også rette seg mot noens hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, religion eller livssyn, homofile orientering eller nedsatte funksjonsevne. Det er altså mange ytringer – de aller fleste, faktisk – som vil kunne oppfattes som ufine og krenkende, uten å være straffbare. Grunnen til at det skal mye til før en ytring er straffbar er at ytringsfriheten har en sterk beskyttelse. Det er viktig at man kan ytre seg med upopulære synspunkter og kritisere andre uten å være redd for å bli straffet for det.

Ønsket om å bekjempe hatytringer på den ene siden og å ivareta ytringsfriheten på den andre siden fører til et vanskelig spørsmål: Hvor bør grensen mellom lovlige og ulovlige ytringer gå? Et annet viktig spørsmål, som ofte får mindre oppmerksomhet, er hvilke andre virkemidler enn straff vi kan bruke for å få bukt med hatytringer. Kan vi som enkeltmennesker, som deltakere i sosiale medier, som klassekamerater, kolleger, venner eller foreldre bidra med noe? Hva kan politikere, medier, organisasjoner og skoler gjøre?

Vi ønsker å høre hva dere tenker om disse utfordringene. Undersøkelser viser at det er mange unge som har opplevd trakassering på nettet, og derfor er det viktig at ungdom er med i samtalen om hatytringer og ytringsfrihet.

 

Praktisk informasjon:

Hvis du vil delta i skrivekonkurransen, må du sende oss din tekst innen mandag 20. januar 2020. Alle som går på ungdomsskolen eller på videregående skole kan delta. Arbeidet må være ditt eget, men det er mulig å sende inn en tekst som et gruppearbeid.

Vi godtar alle typer tekster. Det vil si at du kan velge å skrive for eksempel en drøftingsoppgave, et reflekterende essay, et kåseri, et dikt, en novelle eller en annen form for skjønnlitterær tekst. Du kan gjerne svare på noen av spørsmålene vi har stilt, eller gå din egen vei og finne andre innfallsvinkler til å diskutere hatytringer. Teksten skal maksimalt inneholde 2.000 ord. Vi godtar også engelske tekster.

Bidrag sendes til info@nhri.no med «Skrivekonkurranse» i emnefeltet. Husk å ta med hva du heter, hvor du er fra, hvilken skole du går på og hvor gammel du er. Vinneren av skrivekonkurransen får sin tekst publisert på NIMs nettside. Hvis ikke du ønsker at din tekst skal bli publisert, må du gi beskjed om dette.

Vinneren får også tilbud om en fagdag hos NIM for seg og sin klasse. Fagdagen vil inneholde et spennende program, der elevene får møte eksperter på ytringsfrihet og hatkriminalitet. Opplegget vil enten bli gjennomført på NIMs kontor i Oslo, eller via Skype, avhengig av hva som passer for den enkelte klasse. Dato avtales nærmere. NIM dekker ikke eventuelle kostnader til reise og opphold i Oslo. Hvis du har spørsmål, kan du ta kontakt med oss.

 

Nedenfor har vi listet opp noen lenker til tekster og saker som handler om hatytringer og ytringsfrihet. Disse kan være nyttige i arbeidet med skrivingen.

  • stopphatprat.no kan du finne mer informasjon om hatytringer. Det samme kan du gjøre på Regjeringens temaside om hatefulle ytringer.
  • Du finner også mer utfyllende informasjon om hatefulle ytringer i NIM sin årsmelding for 2017 (se s. 44).
  • Fordypningsteksten «Ytringsfrihet» på 22.juli-senteret sine nettsider.
  • Grunnloven § 100 om ytringsfrihet finner du her.
  • Sommeren 2019 var det en offentlig debatt om straffeloven § 185 («rasismeparagrafen»). Det startet med at 19 samfunnsdebattanter skrev et innlegg i Aftenposten der de lanserte et opprop for å fjerne paragrafen av hensyn til ytringsfriheten. Oppropet ble kritisert for å være unyansert. Debatten ble deretter fulgt opp i Morgenbladet. Her kan du lese Carl Müller Frøland, en av initiativtagerne bak oppropet, sin kritikk av NIM sin direktør Adele Matheson Mestad på bakgrunn av et intervju om hatytringer. Mestad sitt svar kan du lese her, som igjen ble besvart av Frøland her.
  • En del saker om hatefulle ytringer som har vært behandlet av domstolene, er omtalt i pressen. Noen slike saker kan du lese her (VG), her (Dagbladet) og her (NRK).