8. april feirer vi den internasjonale romdagen og romsk kultur, språk og tradisjoner. I Norge har vi både norske1Tidligere ble folkegruppen kalt «sigøynere», men under den første verdenskongressen for romer i 1971 i London, ble det bestemt at folkegruppen ville bli kalt «roma» som på romanes betyr menneske. I Norge bruker både minoriteten selv og myndighetene i dag betegnelsen romer. og tilreisende romer. De norske romene er norske statsborgere og en nasjonal minoritet i Norge.2I Norge finnes det ulike folkegrupper som har en lang tilknytning til landet, minst hundreår. I tillegg til den lange tilknytningen til Norge har folkegruppene etniske, religiøse og/eller språklige særtrekk som skiller dem fra majoritetsbefolkningen. Disse fem folkegruppene er jøder, kvener/norskfinner, romer (sigøynere), tater/romanifolket og skogfinner og er nasjonale minoriteter i Norge. De norske romene er etterkommere av de som innvandret hit fra det som i dag utgjør en del av Romania på slutten av 1800-tallet. De tilreisende romene er i all hovedsak fra EØS-land, og har rettigheter som EØS-borgere.
Selv om de norske romene utgjør en liten minoritet i Norge, er dette den største etniske minoritetsgruppen i Europa.3Ifølge EU bor det anslagsvis mellom 10 til 12 millioner romer i Europa. Det er også den etniske minoritetsgruppen, som trolig er mest utsatt for diskriminering i Europa i dag.
Folkegruppen har en rik kultur med et levende, sosialt og kulturelt fellesskap, lange tradisjoner og et eget språk, romanes. Romanes, som betyr “på roms vis”4Romano kher, les mer her. er et internasjonalt språk og anerkjent som minoritetsspråk i Norge. De fleste av de norske romene er tospråklige, med romanes som morsmål ved siden av norsk. Med sin lange tilknytning til Norge og sin særskilte kultur, har den romske minoriteten bidratt til å forme kulturarven vi har i dag og utgjør en viktig del av det norske fellesskapet.
Artikkel 27 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter definerer minoriteter som etniske, religiøse eller språklige minoriteter i stater. Det oppstilles altså ikke noe krav om verken statsborgerskap eller annen langvarig tilknytning til det landet der de bor. Nasjonale minoriteter har, i tillegg til å ha «etniske, religiøse eller språklige særtrekk som skiller dem fra resten av befolkningen», en langvarig tilknytning til landet de bor i. Minoriteter med lang tilknytning til landet har sterkere vern og rettigheter knyttet til språk og kultur.
Fordi de norske romene er en nasjonal minoritet har de også et ekstra vern, noe som følger av blant annet Europarådets rammekonvensjon for beskyttelse av nasjonale minoriteter og Den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk.
Ved ratifisering av blant annet rammekonvensjonen og minoritetsspråkpakten har Norge forpliktet seg til å beskytte og fremme rettighetene til de norske romene og de andre nasjonale minoritetene i landet. FNs traktatorganer og Europarådet gir anbefalinger til staten om politikken overfor nasjonale minoriteter. I september 2020 la norske myndigheter frem Norges femte periodiske rapport for gjennomføring av Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter.
I tillegg til kulturelle og språklige rettigheter er diskrimineringsvernet særlig sentralt for nasjonale minoriteters menneskerettigheter. NIM har hatt flere møter med de norske romene. I disse møtene fortelles det om hvordan flere fortsatt opplever å bli møtt med mistro, fordommer og diskriminering på ulike arenaer, blant annet i barnevernet, på bolig- og arbeidsmarkedet, på campingplasser eller i butikker. Å bli møtt med mistro og fordommer fra majoritetssamfunnet er også noe som de tilreisende rapporterer om under oppholdet sitt i Norge og sammenfaller med hva foreliggende forskning på feltet dokumenterer.5Se blant annet: Aarset, Monica Five og Lidén, Hilde, Historiens betydning for rom og romanifolks/tateres situasjon i dag, Brandal, Nik., Døving, Cora Alexa og Plesner, Ingvill Thorson (red.), Nasjonale minoriteter og urfolk i norsk politikk fra 1900 til 2016, Cappelen Damm Akademisk, Oslo 2017. Fævelen, Malin J, Rom for forskjell? Barnevernstjenestens møte med norske romer, Fontene forskning 2/2016, årgang 9, s.16–28. Se også: HL-senteret, Antisemittisme i Norge? Den norske befolkningens holdninger til jøder og andre minoriteter, HL-senteret, Oslo 2012. Og: HL-senteret, Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2017. Befolkningsundersøkelse og minoritetsstudie. Christhard Ho mann og Vibeke Moe (red.), HL-senteret, desember 2017. Samt: Brekke, Jan-Paul mfl. Etnisk og religiøst mangfold i arbeidslivet: Holdninger, erfaringer, diskriminering og praksis, Institutt for samfunnsforskning, Rapport 2020:3. Rosvoll, Maria og Natasha Bielenberg (2012). Antisiganisme, stereotypier og diskriminering av rom, Temahefte; HL-senteret.
Diskriminering mot romer omtales også som antisiganisme.6Store norske leksikon: Antisiganisme Både de norske romene og de tilreisende er utsatt for antisiganisme. Antisiganisme og gruppefiendtlige holdninger er både et samfunnsproblem og et demokratisk problem. Mer kunnskap om romenes rettigheter, kultur og historie i befolkningen og blant lokale og sentrale myndigheter vil være nødvendig for å bryte ned fordommer, forebygge diskriminering og for å styrke gjennomføringen av rettighetene til folkegruppen.
I desember 2020 la regjeringen frem Norges andre stortingsmelding om nasjonale minoriteter. I stortingsmeldingen presenteres utviklingen i politikken siden den første stortingsmeldingen om nasjonale minoriteter ble lagt frem i år 2000, samt hvordan regjeringen kan bidra til å styrke språkene, kulturene og situasjonen for de nasjonale minoritetene i tiden fremover.
Du kan lese mer om de norske romene og de andre nasjonale minoritetene og deres rettigheter i NIMs temarapport om nasjonale minoriteter i Norge.
NIM ønsker alle romer en fin feiring!