Onnee Kväänikansan päiväle! Gratulerer med Kvenfolkets dag!

16. mars er Kvenfolkets dag og rundt om i landet markeres kvenenes/norskfinnenes1Kvener og norskfinner regnes som én og samme minoritet, men grunnen til at myndighetene bruker betegnelsen kvener/norskfinner skyldes uenighet innad i minoriteten om hvilken betegnelse man skal bruke. språk, kultur og historie.

Kvener/norskfinner er én av fem nasjonale minoriteter i Norge med kvensk/norskfinsk kultur- og språkbakgrunn.2I Norge finnes det ulike folkegrupper som har en lang tilknytning til landet, minst hundreår. I tillegg til den lange tilknytningen til Norge har folkegruppene etniske, religiøse eller språklige særtrekk som skiller dem fra majoritetsbefolkningen. Disse fem folkegruppene er jøder, kvener/norskfinner, romer (sigøynere), tater/romanifolket og skogfinner og er nasjonale minoriteter. Kvenene har også sitt eget flagg og sin egen kvendrakt. Kvenenes/norskfinnenes tilknytning til Norge går over flere hundre år og har bidratt til å forme kulturarven vi har i dag.

Fordi folkegruppen er en nasjonal minoritet har kvener/norskfinner et ekstra vern, noe som følger av blant annet FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, Europarådets rammekonvensjon for beskyttelse av nasjonale minoriteter og Den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk.

Norge har forpliktet seg til å beskytte og fremme rettighetene til kvenene/norskfinnene og de andre nasjonale minoritetene i landet. I tillegg til kulturelle og språklige rettigheter er diskrimineringsvernet særlig sentralt for nasjonale minoriteters menneskerettigheter. Norge er ikke bare forpliktet til å respektere den etniske, kulturelle, språklige og religiøse identiteten til enhver person som tilhører en nasjonal minoritet, men bør også legge forholdene til rette for at folkegruppene kan uttrykke, bevare og utvikle denne identiteten.3Rammekonvensjonen, fortale (norsk oversettelse).  https://www.regjeringen.no/no/tema/urfolk-og-minoriteter/nasjonale-minoriteter/midtspalte/europaradets-rammekonvensjon/europaradets-rammekonvensjon/id2362518/ FNs traktatorganer og Europarådet gir anbefalinger til staten om politikken overfor kvener/norskfinner og de andre nasjonale minoritetene. I 2020 la norske myndigheter frem Norges femte periodiske rapport for gjennomføring av Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter.

NIM har hatt flere møter med Norske kveners forbund (som er en av organisasjonene for kvener/norskfinner), der temaer som blant annet retten til effektiv deltakelse og til å bli konsultert i saker som direkte angår dem er blitt fremhevet. En annen prioritert sak for organisasjonen er tiltak for å styrke det kvenske språket, som i 2005 ble anerkjent som et eget språk i Norge. Eksempler på tiltak som organisasjonen ønsker iverksatt er:

  • Etablering av flere språkreir for kvensk (en metode for å revitalisere språket).
  • Å styrke tilgangen for flere til å ta høyere kvensk utdanning.
  • Tilbudet om opplæring i kvensk bør gjelde hele landet, ikke bare i Troms og i Finnmark.

I desember 2020 la regjeringen frem Norges andre stortingsmelding om nasjonale minoriteter. I stortingsmeldingen presentes utviklingen i politikken siden den første stortingsmeldingen om nasjonale minoriteter ble lagt frem i år 2000, samt hvordan regjeringen kan bidra til å styrke språkene, kulturene og situasjonen for folkegruppene i tiden fremover.

Du kan lese mer om kvenene/norskfinnene og de andre nasjonale minoritetene og deres rettigheter i NIMs temarapport om nasjonale minoriteter i Norge.

NIM ønsker alle kvener/norskfinner en fin feiring!