Ny kunnskap om omfanget og kostnadene av vold mot kvinner

I anledning kvinnedagen 8. mars ønsker NIM å sette fokus på vold mot kvinner. Det har nylig kommet flere publikasjoner som gir oppdatert kunnskap om omfanget av og kostnadene ved vold i nære relasjoner i det norske samfunnet. Slik kunnskap danner et viktig grunnlag for statens etterlevelse av den menneskerettslige plikten til å avverge vold mot kvinner.

Staten er forpliktet til å forebygge og bekjempe kjønnsbasert vold blant annet gjennom Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK), Kvinnekonvensjonen og Istanbulkonvensjonen. FNs kvinnekomité har også uttalt at kjønnsbasert vold etter Kvinnekonvensjonen også er en form for diskriminering.

Blant tiltakene Norge er forpliktet til etter både Kvinnekonvensjonen og Istanbulkonvensjonen, er regelmessig kartlegging av utbredelsen av vold i nære relasjoner i det norske samfunnet. Det er nylig publisert nye funn på dette feltet som vil kunne være av stor betydning for myndighetens arbeid med å forebygge og bekjempe vold mot kvinner.

Omfang av vold og overgrep i Norge

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) publiserte nylig en nasjonal omfangsstudie om vold og seksuelle overgrep blant den voksne befolkningen i Norge. Den første nasjonale omfangsstudien om temaet ble gjennomført i 2014.

Studien viser at kvinner gjennomgående har blitt utsatt for flere typer vold og gjentatt vold enn menn i voksen alder, og er i langt større grad utsatt for alvorlig fysisk partnervold og vold i nære relasjoner, seksuelle overgrep og digitale seksuelle krenkelser. Rapporten viser at 14 % av kvinnene oppgir å ha blitt utsatt for voldtekt ved makt og tvang, mot 2 % av mennene.

En av ti kvinner oppgir å ha blitt utsatt for alvorlig fysisk vold fra en partner.

Og en av fem oppgir å ha blitt utsatt for voldtekt ved makt eller tvang, såkalt «sovevoldtekt», eller begge deler.

Særlig blant kvinner er det en rapportert økning i voldsforekomsten fra forrige studie i 2014, men hvorvidt dette skyldes en økning i faktisk forekomst eller at tidligere underrapportering blir avdekket, vet man ikke sikkert. I rapporten pekes det også på at funnene knyttet til arten og forekomsten av vold og overgrep mot kvinner underbygger at vold mot kvinner fortsatt utgjør et likestillingsproblem i samfunnet.

Videre viser studien en forholdsvis høy voldsbelastning i samfunnet generelt, og nesten 40 % oppga å ha blitt utsatt for minst en alvorlig voldsform i voksen alder. Det er også klare kjønnsforskjeller når det kommer til vold og overgrep. Menn er i større grad enn kvinner utsatt for fysisk vold av ukjente utøvere:


74 %
av mennene oppgir å ikke kjenne voldsutøveren fra før, mens


24 %
av kvinnene oppgir å ikke kjenne voldsutøveren fra før.

Vold mot menn skjer ofte i offentlig rom, og menn får oftere varige fysiske skader av volden. NKVTS peker på at denne voldstypen har et stort skadepotensial og må forebygges, og at slik vold ofte ikke blir prioritert politisk.

Forskjeller mellom menn og kvinner i karakteren og omfanget av voldshendelser og relasjonen til utøver blir også pekt på som medvirkende til kjønnsforskjeller i psykisk helsetilstand etter vold og overgrep. Rapporten viser også at kun et mindretall av de som var utsatt for vold og overgrep anmelder det til politiet.


18 %
anmelder ved voldtekt og seksuelle krenkelser, for kvinner og menn samlet.


31 %
anmelder ved alvorlig fysisk vold, for kvinner og menn samlet.

Mange opplevde også at saken ikke ble etterforsket etter anmeldelse. Funnene viser også at det er kjønnsforskjeller når det kommer til hvilke barrierer menn og kvinner har for å anmelde, hvor kvinner i noe større grad oppgir skyld og skam knyttet til voldshendelsen som en årsak.

Samfunnskostnadene av vold i nære relasjoner

Menon Economics har, på bestilling fra Justis- og beredskapsdepartementet, kartlagt samfunnskostnadene av vold i nære relasjoner for 2021 i en fersk rapport. I rapporten anslås det at vold i nære relasjoner utgjorde en samfunnskostnad på 92,7 milliarder kroner. I analysen er det operert med tre hovedkategorier for samfunnskostnader: offentlig og privat ressursbruk, produksjons- og effektivitetstap samt redusert livskvalitet og helseutfordringer.

Den sistnevnte kategorien utgjør 58 % av de anslåtte samfunnsøkonomiske kostnadene. Økt offentlig og privat ressursbruk utgjør 14 % av kostnadene, og omfatter blant annet justissektoren og helsevesenets arbeid med voldshendelser, frivillig innsats og ulike forvaltningsorganer og ressurssentre som skal forebygge og bekjempe vold og ivareta personer utsatt for vold. Innenfor denne kategorien viser analysen at kostnader til primær- og spesialisthelsetjenesten og statlig og kommunalt barnevern er de største utgiftspostene. Produksjons- og effektivitetstap omfatter blant annet redusert arbeidsdeltakelse, og denne hovedkategorien utgjør 27 % av de 92,7 milliardene vold i nære relasjoner anslås å koste samfunnet i 2021.

I rapporten løftes det frem at økt offentlig ressursbruk på forebyggingsarbeid mot vold i nære relasjoner kan være lønnsomt fra et samfunnsøkonomisk perspektiv. I denne sammenhengen blir det vist til at ressursbruken til offentlig sektor er forholdsvis lav sett i forhold til hvor stort samfunnsproblem vold i nære relasjoner utgjør.

Kvinnehelseutvalgets utredning

Kvinnehelseutvalget la nylig frem sin utredning. I NOU 2023:5 «Den store forskjellen – Om kvinners helse og betydningen av kjønn for helse» har utvalget bredt undersøkt kvinners helsesituasjon i Norge i dag, inkludert fra et kjønnsperspektiv.

I utredningen vises det blant annet til at kvinner i større grad enn menn utsettes for seksuell vold både som barn og i voksen alder, for vold i nære relasjoner og for flere ulike former for vold gjennom livet. Det fremheves at det er en klar sammenheng mellom antall voldskategorier man er utsatt for og psykiske helseproblemer, noe som er relevant i et kvinnehelseperspektiv siden kvinner oftere blir utsatt for ulike typer vold enn menn. Et annet forskningsfunn som tematiseres både her og i rapporten fra NKVTS er at kvinner i større grad føler skam og skyld rundt overgrep og vold de er utsatt for enn menn, som kan lede til flere psykiske helseutfordringer. Videre blir det vist til at i perioden 2010-2019 var 88 % av ofrene for partnerdrap i Norge kvinner.

Utvalget mener vold og overgrep fremdeles er et betydelig samfunns- og folkehelseproblem, og viser til Riksrevisjonens undersøkelser som avdekker svakheter ved myndighetenes arbeid mot vold i nære relasjoner. Utvalget uttaler videre at kvinners helseutfordringer i større grad må prioriteres innen forskning, utdanning og utforming av tjenestene, og at dette må skje gjennom en helhetlig tilnærming over tid som jevnlig evalueres. Blant konkrete tiltak som nevnes er oppdaterte retningslinjer, føringer for tildelingsbrev og for utdanning, samt en større prioritering av forskningsmidler til ny kunnskap om helse i et kjønnsperspektiv.

Utredningen er i skrivende stund på høring (ekstern lenke)

Veien videre

Vold mot kvinner er et vedvarende menneskerettslig, samfunnsmessig og samfunnsøkonomisk problem. Den nye kunnskapen gir et viktig oppdatert kunnskapsgrunnlag for myndighetenes videre arbeid for å oppfylle plikten til å forebygge og bekjempe vold og overgrep etter menneskerettighetene.

Omfangsundersøkelsen fra NKVTS kan leses her (ekstern lenke)

Rapporten fra Menon Economics kan leses her (ekstern lenke)

Kvinnehelseutvalgets utredning kan i sin helhet leses her (ekstern lenke)