Kronikk av assisterende direktør Gro Nystuen. Opprinnelig publisert i Dagsavisen 11. oktober 2024.
Nesten halvparten av Norges befolkning tror ikke at norsk eldreomsorg vil kunne ta vare på dem på en god måte hvis de blir hjelpetrengende som gamle.
Dette er et av funnene i en fersk spørreundersøkelse fra Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) som ble omtalt av Dagsavisen i forrige uke.
I tillegg fremkommer det at 40 prosent ikke har tillit til at myndighetene rydder opp etter lovbrudd i eldreomsorgen. Så mange som en fjerdedel av oss kjenner til at noen i omgangskretsen har vært utsatt for uverdig behandling i eldreomsorgen.
Eldrebølgen er litt som klimakrisen. Alle vet at den kommer og de aller fleste er enige om at vi må handle. Samtidig iverksetter vi ikke tiltak raskt nok, selv om saken er høyt på den offentlige agendaen. På samme måte som klimakrisen, vil eldrebølgen ramme oss alle i tiden fremover, enten som pårørende, ansatt eller som hjelpetrengende.
En perspektivmelding for eldres menneskerettigheter
Regjeringens perspektivmelding gir god grunn til denne bekymringen. Meldingen anslår at vi vil bli 700 000 flere over 67 år i Norge i 2060 enn i dag. Samtidig vil vi ha behov for omtrent 180 000 flere ansatte i helse- og omsorgstjenestene, uten at andelen i yrkesaktiv alder øker.
Beskjeden fra meldingen er klar: Fra 2030-tallet og utover må utgiftene ned og/eller inntektene må opp. Det er vanskelig å se hvordan dette skal skje uten at det går utover tjenestetilbudet til eldre.
Allerede i dag er eldres menneskerettigheter under press. Om vi ikke i tilstrekkelig grad tar tak i disse utfordringene nå, vil vi i enda mindre grad være i stand til å sikre eldres menneskerettigheter i framtiden. Da vil de 48 prosentene av oss som ikke tror at norsk eldreomsorg vil kunne ta vare på dem som gamle, få rett.
Eldres menneskerettigheter – på stedet hvil?
Eldre har de samme menneskerettighetene som alle andre, blant annet rett til liv, helse, privatliv og beskyttelse mot nedverdigende og umenneskelig behandling. Dette følger av en rekke menneskerettighetskonvensjoner som har forrang i norsk rett. Likevel viser flere rapporter og tilsyn at det eksisterer en rekke mangler ved ivaretakelsen av disse rettighetene i praksis.
Vi i NIM har flere ganger uttrykt bekymring for ivaretakelsen av eldres menneskerettigheter i Norge. I en rapport fra 2019 konkluderte vi med at myndighetene måtte ta grep på flere områder for å unngå menneskerettighetsbrudd i eldreomsorgen. I oppfølgingsrapporten Eldres menneskerettigheter – På stedet hvil? fra 2023 fant vi få tegn til bedring:
- Flere studier og rapporter tyder på at vold og overgrep mot eldre ikke blir avdekket og håndtert tilstrekkelig. Det er fortsatt mangel på strategier, tiltak og kunnskap på området.
- Praktiseringen av tvungen helsehjelp overfor eldre oppfyller i flere tilfeller ikke menneskerettslige krav, særlig når det gjelder retten til privatliv.
- Mange eldre på sykehjem og hjemmeboende eldre er underernærte og utsettes for uheldig legemiddelbruk i eldreomsorgen.
Er domstolene løsningen?
Vi vet altså at sårbare eldre kan stå i fare for å få sine menneskerettigheter krenket. Da er det helt nødvendig med solide rettssikkerhetsmekanismer, som sørger for at urett avdekkes og rettes opp i. Det skjer ikke alltid. Når hele 40 prosent av befolkningen ikke har tillit til at myndighetene rydder opp etter lovbrudd i eldreomsorgen, bør det vekke bekymring.
Dette leder til et betimelig spørsmål: Hvordan kan sårbare eldre få sine rettigheter realisert? På andre områder i samfunnet har forbedringer skjedd etter rettssaker med erstatningskrav mot det offentlige om menneskerettighetskrenkelser. Dette gjelder for eksempel bruk av isolasjon og ulovlige kroppsundersøkelser i fengsel. Et av hovedformålene med et fungerende rettsvesen er nettopp at det skal bidra til forbedring. Erstatningskrav skal forhindre gjentakelser.
Slike rettsavklaringer er fraværende når det gjelder sårbare eldre. Det skyldes dels praktiske forhold: sårbare eldre har sjelden anledning til å sette i gang en rettssak. Men mangelen på slike saker skyldes også at regelverket har gjort det vanskelig å gå til sak.
Dette er nå i endring. Høyesterett har nylig slått fast at de som er utsatt for menneskerettsbrudd kan ha krav på erstatning, uavhengig av regelverket. Dommen innebærer trolig også at nærstående personer kan kreve erstatning, hvis vedkommende ikke selv er i stand til å føre en sak eller er død.
Behov for innsats på flere fronter
Det er lett å bli overveldet av framtidsutsiktene, både når det gjelder klimakrisen og eldrebølgen. Samtidig kan ikke reaksjonen være å gi opp. Vi har fortsatt mulighet til å endre fremtidsutsiktene. Da trengs en bred innsats på flere fronter. Både politikere, tilsyn, tjenestene, rettsvesenet og ikke minst eldre selv, kan og bør spille en større rolle for å bedre ivaretakelsen av eldres rettigheter.
Vi har nemlig ikke et valg. Å oppfylle menneskerettighetene er en plikt, også etter hvert som eldrebølgen øker i omfang.