Les hele høringsuttalelsen til NOU 2025: 2 – Samfunnsvern og omsorg her.
For et halvt år siden leverte Straffereaksjonsutvalget utredningen NOU 2025:2 Samfunnsvern og omsorg. Utvalget hadde et omfattende mandat, og skulle undersøke og evaluere dagens ordning med forvaringsstraff, soningsforhold og ivaretakelse av de innsattes helse. Dette var med et særlig fokus på innsatte med psykiske lidelser eller utviklingshemming.
Mange innsatte opplever langvarig innlåsing, liten tilgang til meningsfull menneskelig kontakt og svikt i helsetilbudet. Dette gjelder særlig de med alvorlige psykiske lidelser eller utviklingshemming. Slik praksis kan komme i konflikt med Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK), blant annet forbudet mot umenneskelig og nedverdigende behandling (artikkel 3), vernet mot vilkårlig frihetsberøvelse (artikkel 5) og retten til privat- og familieliv (artikkel 8). Nasjonale og internasjonale tilsynsorganer har i flere år uttrykt bekymring for dette.
Les også: «Regjeringen vil redusere isolasjon i norske fengsler»
Helse og omsorg i fengsel
Innsatte har rett til samme helsehjelp som andre. Dette gjelder også innsatte som har behov for døgnbehandling i psykisk helsevern under soning. Uten reell tilgang til nødvendig behandling er det høy risiko for brudd på EMK artikkel 3. Det må tas konkrete grep for dem som er for syke til å sone i fengsel, enten ved døgninnleggelse, bedre tilrettelegging i fengsel eller i ytterste konsekvens løslatelse. NIM støtter utvalgets forslag om å styrke tilgangen til helsetjenester, øke grunnbemanningen og legge bedre til rette for fellesskap og aktiviteter.
Soningsdyktighet og domstolskontroll
Når helsetilstanden gjør videre soning uforsvarlig, skal straffen kunne avbrytes. Dette kalles soningsavbrudd. NIM mener dagens ordning for domstolsprøving av slike saker ikke i tilstrekkelig grad oppfyller EMK artikkel 5 nr. 4 om rask og effektiv kontroll. Vi peker på at domstolene må ha adgang til å avsi bindende avgjørelser om løslatelse i disse tilfellene, at retten til fri rettshjelp bør styrkes der det er nødvendig, og at reglene om sakskostnader og domstolens ansvar for sakens opplysning må bli klarere. Kriminalomsorgen bør også oftere selv ta initiativ til å vurdere soningsavbrudd for innsatte med alvorlige psykiske lidelser og for personer med utviklingshemming.
Beslutningsstøtte for sårbare innsatte
I høringssvaret tar vi opp et tema utvalget ikke har berørt direkte. Mange innsatte har behov for praktisk og juridisk støtte for å ivareta egne rettigheter. Etter FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) skal staten legge til rette for dette. NIM mener det bør utredes en beslutningsstøtteordning i kriminalomsorgen, slik at innsatte som trenger det får hjelp til å forstå rettigheter, søke om tiltak og følge opp saker som gjelder helse, soningsavbrudd og kontakt med tjenester.
Kontakt med omverden
Kontakt med familie, venner og nettverk er viktig for helse, livskvalitet og mulighetene for tilbakeføring til samfunnet. NIM støtter forslaget om mer fleksible løsninger for bruk av telefon og video, og et bedre tolketilbud. Innsatte bør som et minimum ha mulighet til å være utenfor cellen store deler av dagen, med tilgang til meningsfulle aktiviteter.
Forvaring – kapasitet og barn
Mange forvaringsdømte venter i ordinære fengselsavdelinger på plass i forvaringsavdeling. Det svekker progresjonen og kan utfordre EMK artikkel 5. NIM støtter økt kapasitet i forvaringsplasser og et mer målrettet tilbud for endring. Når det gjelder forvaring av barn, har FNs barnekomité anbefalt Norge å avslutte denne praksisen. NIM støtter anbefalingen. Dersom forvaring likevel brukes, må tilbudet være barnefaglig tilpasset, og barnet må ha en realistisk mulighet for progresjon og jevnlig vurdering av løslatelse.