Andelen barn som vokser opp i fattige familier har økt betydelig over de siste tiårene. For disse barna handler ikke situasjonen bare om trange budsjetter, men om reell risiko for tap av grunnleggende rettigheter. Det berører kjernen i barns menneskerettigheter, der det kan oppstå utfordringer knyttet til blant annet barns rett til en tilstrekkelig levestandard, utvikling, helse og utdanning.
Hva er fattigdom?
Fattigdom handler om mangel på nok ressurser til å leve et tilfredsstillende liv. Fattigdom kan måles på ulike måter. Det skilles mellom absolutt og relativ fattigdom.
Absolutt fattigdom er mangler på ressurser til helt grunnleggende behov, som mat, klær, bolig og helse. Relativ fattigdom er å ha færre ressurser sammenlignet med gjennomsnittet i samfunnet. Norge har ikke en offisiell fattigdomsgrense, men en vanlig indikator for relativ fattigdom er relativ lavinntekt – det vil si en inntekt som tilsvarer 60% eller mindre av medianinntekten i befolkningen. I dag lever over 100 000 barn i Norge i familier med vedvarende lavinntekt, altså husholdninger som har lavinntekt over en lengre periode.
Norges menneskerettslige forpliktelser
Det er flere ulike menneskerettigheter som er relevante for barn som vokser opp i fattigdom. Konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) gir rett til en tilstrekkelig levestandard og rett til sosial sikkerhet. Den reviderte europeiske sosialpakt forplikter Norge til å sikre en rett til vern mot fattigdom. Rettighetene i disse avtalene gir vern til både barn og voksne.
For barn er FNs barnekonvensjon den mest sentrale. Den er, på samme måte som ØSK, gjennomført med forrang i norsk lov, og skal altså ved motstrid med andre bestemmelser, gå foran. Det er også grunnlovsfestet at statens myndigheter skal sikre at barnet får den nødvendige økonomiske, sosiale og helsemessige trygghet, fortrinnsvis i egen familie.
Norge har forpliktet seg til å gjennomføre disse rettighetene. Noen av forpliktelsene må gjennomføres umiddelbart, mens andre er innsatsforpliktelser som skal sikre en gradvis forbedring av barns rettigheter. Norge må treffe tiltak for å gjennomføre de økonomiske, sosiale og kulturelle rettighetene til «the maximum extent of their available resources». Rettighetene kan oppfylles gradvis avhengig av hvilke ressurser staten har tilgjengelig. Norge har relativt sett store økonomiske ressurser, noe som vil si at det stilles høye krav til Norges oppfyllelse av disse rettighetene etter barnekonvensjonen.
Samtidig innebærer dette en forpliktelse til at gjennomføringen av rettighetene ikke kan bevege seg bakover – altså er Norge forpliktet til at barns rettigheter ikke blir dårligere.
I 2025 publiserte FNs barnekomité sine avsluttende merknader til Norges sjuende rapport om oppfølgingen av barnekonvensjonen i Norge. Komiteen uttrykte bekymring for økningen i inntektsulikhet og fattigdom, særlig for barn med innvandringsbakgrunn, og for forholdene for barn i kommunale boliger. Komiteen anbefalte Norge å iverksette tiltak som er rettighetsbaserte og forankret i bindende kommunale planer, og tiltak som omfatter styrkede økonomiske og tjenestetilbud, inkludert automatisk justering av barnetrygden i tråd med pris- og lønnsutviklingen.
Hvilke menneskerettslige utfordringer kan oppstå som følge av at barn vokser opp i fattigdom?
De siste årene har vi sett økt oppmerksomhet rundt barn som vokser opp i fattigdom. Antallet barn som vokser opp i fattige familier har mer enn doblet seg i perioden 2000-2020. Ekspertgruppen om barn i fattige familier, som leverte sin rapport i 2023, advarte om at det å vokse opp i en familie med lav inntekt kan ha negative konsekvenser i både barndommen og voksenlivet. Det er også en bekymring for at fattigdom kan gå i arv, ved at barnas forutsetninger for et godt liv i voksen alder kan begrenses når de vokser opp i fattigdom. Dermed kan vi risikere at barns rettigheter utfordres også i fremtiden.
Flere menneskerettslige utfordringer kan oppstå som følge av at barn i Norge vokser opp i fattigdom. Her vil vi peke på noen.
Retten til liv og helse
Alle barn har rett til liv og helse. Til tross for at Norge har et gratis helsevesen tilgjengelig for alle, er det sosiale forskjeller i innbyggernes faktiske helse. Personer som har dårligere økonomi og kortere utdanning, har flere helseproblemer og lavere forventet levealder enn personer med lang utdanning og god økonomi. Dette gir også konkrete utslag for barn. Selv om risikoen for barnedødelighet i Norge har sunket over tid, finner en ny gjennomgang betydelige sosiale forskjeller også her: barn av foreldre med lav utdanning har omtrent 60% høyere risiko for å dø før 18 år enn barn av foreldre med høyest utdanning.
For barn som vokser opp i fattigdom, kan dermed grunnleggende menneskerettigheter som retten til liv og helse utfordres.
Retten til mat, bolig og stabilitet
Alle barn har rett til en tilfredsstillende levestandard og utvikling. En tilfredsstillende levestandard omfatter helt grunnleggende behov som mat, klær og bolig.
Årsrapporten til Matsentralen Norge viser at matkøene i Norge er lengre sammenlignet med før, og det er en økt etterspørsel etter mathjelp. Ifølge forskningsstiftelsen Fafo sin rapport fra 2023, er det en særlig økning blant barnefamilier som har behov for mathjelp, sammenlignet med før koronapandemien.
Nylige rapporter viser også at fattige familier hyppigere må flytte. Andelen fattige som bor trangt er høy, særlig i byene. Samme rapport viser også at fattige familier bruker en stor andel av sin inntekt på boutgifter. Hyppige flyttinger og trange hjem kan medføre sosial utrygghet i fattige familier. Studier viser også at barn og unge som vokser opp i en familie med dårlig økonomi, er mer utsatt for vold, krenkelser og kriminalitet.
Redd Barna ga nylig ut et notat om ansattes perspektiver på hvordan barnets beste sikres i NAV. Notatet løfter at systemet er preget av uforutsigbare utbetalinger som ikke i tilstrekkelig grad vektlegger barnets beste. Det er også fra flere hold rettet kritikk mot sosialtjenesteloven, som skal sørge for støtte til en tilfredsstillende levestandard for familier som ikke er i stand til det selv.
Rett til utvikling, lek og utdanning
En tilfredsstillende levestandard skal også innebære å sikre barns rett til utvikling, både fysisk, psykisk, åndelig, moralsk og sosialt. Barn har rett til hvile, lek og fritid, og deltakelse i kulturliv og kunst, og en grunnleggende rett til utdanning som skal utvikle barnets evner. Lek og fritid er avgjørende for barns helse og utvikling, både fysisk, sosialt, kognitivt og emosjonelt, og fremmer kreativitet, selvfølelse, læring og mestring.
Undersøkelser viser en sammenheng mellom foreldres inntekt og barns muligheter til læring, utvikling og god helse. Barn i fattigdom gjør det gjennomsnittlig dårligere på en rekke indikatorer innen skole, arbeidsliv og helse. Ulike skoleprestasjoner oppstår tidlig i skoleløpet, og øker utover. Barn fra familier med lav inntekt, særlig der foreldre har lav utdanning eller ikke har oppgitt utdanningsnivå, har oftere svakere prøveresultater, lavere fullføring av videregående opplæring og svakere tilknytning til arbeidsmarkedet.
At en lavere andel blant barn i fattige familier fullfører videregående skole og høyere utdanning, kan ofte føre til at de som voksne får mer lavtlønnede yrker. På denne måten kan barns rett til tilfredsstillende levestandard og utvikling utfordres.
Ekspertgruppen om barn i fattige familier peker på flere mulige årsaker til denne sammenhengen. En mulig forklaring er at familier med vedvarende lavinntekt i mindre grad evner å investere i barns læring, utvikling og helse. En annen forklaringsmodell går ut på at dårlig økonomi kan medføre dårligere psykisk helse, som igjen kan utfordre barns utvikling.
Barnets helhetlige menneskerettsvern
Barnefattigdom er ikke bare et sosialt problem, det er et menneskerettslig problem. En rekke menneskerettigheter kan utfordres når barn vokser opp i fattigdom. Arbeidet med å sikre gode levekår for barn som vokser opp i fattige familier må ta utgangspunkt i det rettslige vernet som følger av menneskerettighetene, og det må tas hensyn til hele rettighetskatalogen barn har.