Kronikk av Anine Kierulf, UiO og NIM. Opprinnelig publisert i Dagens Næringsliv 20. desember 2025.
En artikkel jeg har tenkt mye på, men aldri skrevet, er «Humorens betydning for ytringsfrihetens rettslige grenser».
Ytringsgrenser skal hindre spredning av bestemte budskap: Ære– og privatlivskrenkelser, sjikane, hatytringer, trusler. Humoristiske ytringer kan sjelden tas for pålydende, det er i grunnen poenget. Humor er en kunst. Siden kunst kan tolkes på mange måter, er den kunstneriske ytringsfriheten stor: For hvilket budskap, mer presist, er egentlig fremsatt?
Et nylig artikkeleksempel ble utløst av NRKs South Park-inspirerte satireserie Hellerudsvingen. Seriens unge målgruppe elsker humoren i den, eldre raser – kort sagt: Innertier.
Men kanskje bryter animasjonsserien loven. I tillegg til å tulle med alt annet, herunder gjenkjennelige mennesker og utsatte minoriteter, inneholder serien angivelig også brudd på åndsverksloven ved å tulle for krenkende med våre nasjonalhelter Reodor Felgen og Ludvig.
På en flukt fra Elon Musks på alle måter invaderende Teslabots søker seriens helter nemlig tilflukt i trygge Flåklypa. Der viser det seg at Ludvig er et potensielt reproduktivt pinnsvin, og at lune Reodor har en mer krigersk side, og kanskje pedofile tendenser. Dette “grove person[sic.]angrepet” har falt Caprinofamilien tungt for brystet. Og, som Aukruststiftelsen sa, da den anklaget NRK for lovbrudd på Dagsnytt 18: «Hvis dette ikke er krenkende, hva er det da?»
Uten å dypdykke i jusen: Hva blir konsekvensen av en slik regel? Kjente dukker og tegneseriefigurer vil ha langt sterkere vern mot krenkende satire enn det mennesker av kjøtt og blod har. For vi dødelige kan jo parodieres på det groveste – nettopp fordi det er klart at konteksten er humor.
Med Reodor kan man ikke tulle drøyt, med Kjell Aukrust selv kunne man gjort det. Eller, slik serien gjør: Med at den rabiat stormannsgale diktatoren Elon Musk kommer med en hær av roboter bare fordi en gutt i et fjernt land kom i en robot. (Hvis dette er tull, da.)
Slik man kan få mistanke om ved å lese Aukrusts bøker, kan det virke som om opphavsmannen var gladere i humor enn forvalterne av hans opphavsrett er.
I gamle dager, nærmere bestemt på 60-tallet, var det i alle fall Aukrust som var mer opptatt av latter enn lov. Bevis finnes i arkivene hos advokatfirmaet Schjødt, i form av et svarbrev datert 18. april 1963 fra “Kristiania Mark & Soppkontroll”. Svaret kom fordi høyesterettsadvokat Annæus Schjødt jr., på vegne av en av sine partnere (som her skal forbli unavngitt) ville ha seg frabedt at partnerens gode navn ble misbrukt av Aukrusts figur, enkefru Engelschøn-Gnad.
Det elleville svarbrevet burde vært gjengitt her i sin helhet. Men det ville vært et åndsverksbrudd. Og unntaket – sitatretten – gjelder i utgangspunktet bare offentliggjorte verk. Noe som også gjør at utformingen av brevet, med Aukrusts fabelaktig sopp-, insekts- og knuteknyttemarkbefengte brevhode, neppe kan gjengis som faksimile heller.
For ikke å krenke åndsverket, er jeg derfor hensatt til å beskrive brevet, herunder de av maurene som har unnsluppet brevhodet og kryper rundt på sidene. En slik beskrivelse yter på ingen måte brevets genialitet rettferdighet. Noe som jo i seg selv lett vil være en krenkelse av åndsverket (og offentligheten). Jeg tar derfor sjansen på å ispe min fattige representasjon noen lett omskrevne bruddstykker:
Med henvisning til hobbyjurist Sindre Piltingsrud (p.t. Krokryggen gamlehjem) viser Soppkontrollen til at enkefruen, i motsetning til Schjødts partner, benytter en helt annen stavemåte, grunnet talefeil, eller også at bokstaven «l» manglet i hennes ABC (Mi fyste esebok, eget forlag 1901). Piltingsrud ønsker saken oversendt byretten, med adgang for pressen. Der vil han, som ser frem til et comeback etter ikke å ha vært i retten siden kroningshøytideligheten i 1906, stille med sterkt materiale, blant annet glansede prospektkort fra Sunndalsøra i motlys (før kraftverket).
På egne vegne lurer Soppkontrollen avslutningsvis på om advokatfirmaet Schjødt er interessert i en A-kontroll av kontoret i Tostrupgården. Kontrollen omfatter blant annet klysterbehandling av Norges lover og asylretten (fremsynt mann, Aukrust), og natron-rens av samtlige forværelsedamer.
Høyesterettsadvokat Schjødt skal ha gitt sin krenkede partnerkollega det kloke råd å bilegge saken. Slik ble det.
Og snart er det jul.