Hva mener EMD og Europarådet om det norske barnevernet i dag? - Norges institusjon for menneskerettigheter

Innhold på denne siden

Historikk

Per november 2025 har EMD avsagt dom om krenkelse av EMK artikkel 8 i 24 barnevernssaker mot Norge. Sist gang Norge ble domfelt i EMD i en barnevernssak var i 2023.

Det høye antallet domfellelser i barnevernssaker har tydeliggjort at manglende ivaretakelse av retten til familieliv har vært en gjentatt og alvorlig menneskerettslig utfordring i Norge.

Startskuddet for den lange rekken domfellelser kom med EMDs storkammersak Strand Lobben m.fl. mot Norge fra september 2019.¹ I saken ble det lagt til grunn at norske myndigheter ikke hadde gjort nok for å ivareta gjenforeningsmålet, og med dette verken hadde ivaretatt barnets eller morens rett til familieliv. De påfølgende sakene om norsk barnevern i EMD bygger på linjen i Strand Lobben-saken, og dreier seg i hovedsak om brudd på foreldrenes rett til familieliv. ²

Norske myndigheter har først og fremst blitt kritisert for å ha gitt opp målet om å gjenforene foreldre og barn for tidlig, uten god nok begrunnelse. Dette gjaldt særlig i saker om begrensning av samvær og vedtak om adopsjon. For det andre har ikke interesseavveiningen mellom barnets og den biologiske familiens interesser vært synlig nok i begrunnelsene. For det tredje har det vært svakheter ved beslutningsgrunnlaget og begrunnelsen i barnevernssaken.³

I kjølvannet av domfellelsene mot Norge justerte Høyesterett kurs. I mars 2020 behandlet Høyesterett tre saker i storkammer, der domstolen gjorde presiseringer av rettstilstanden i Norge basert på en gjennomgang av domfellelsene i EMD, se HR-2020-661-S, HR-2020-661-S og HR-2020-663-S. Også senere avgjørelser fra Høyesterett har bidratt til utviklingen, for eksempel HR-2021-475-A og HR-2021-476-A.

Utviklingstrekk i EMDs praksis etter Høyesteretts kursjustering

Innledning – hva er en avvisningsavgjørelse fra EMD?

Etter mars 2020 har i overkant av 40 barnevernssaker mot Norge blitt avvist av EMD.⁴ Som vi vil vise i det neste punktet i denne artikkelen, tyder avgjørelsene på at menneskerettighetsdomstolen har akseptert den kursjusteringen som norske myndigheter har foretatt.

Men først, hva er en avvisningsavgjørelse?

EMD kan avvise en klage dersom den er åpenbart grunnløs, såkalt «manifestly ill-founded». Dette følger av EMK artikkel 35 nr. 3 bokstav a.

Selv om saken ikke realitetsbehandles av EMD, går likevel EMD relativt langt i sin vurdering av de materielle spørsmålene saken gjelder. Avvisningsavgjørelsene utgjør derfor en viktig kilde til å forstå hvorvidt menneskerettighetsdomstolen anser norsk praksis for å være i samsvar med menneskerettighetene.

Avvisningsavgjørelsene kan si noe om EMDs syn på den norske kursjusteringen

Der nasjonale domstoler har tilpasset intern rett etter en krenkelse av EMK, vil neste avgjørelse fra EMD kunne vise om tilpasningen var tilstrekkelig. Dette kan for eksempel skje ved at EMD kommer med en ny domfellelse av Norge, eller ved at EMD bifaller den rettstilstanden som nå gjelder i Norge.

Slik vi leser EMDs avvisningsavgjørelser de siste årene, har EMD nå i all hovedsak akseptert Norges nye tilnærming til hvordan EMK artikkel 8 om retten til familieliv og gjenforeningsmålet ivaretas i norsk rett.

EMD har i flere av sakene enten implisitt eller eksplisitt kommentert deler av den norske kursjusteringen fra mars 2020.

For det første har EMD, så langt vi kan se, behandlet to av avgjørelsene til Høyesterett etter mars 2020, inkludert en av de sentrale kursjusteringsdommene. I begge saker ble klagene avvist av EMD. Dette er R.K. og andre mot Norgeog M.N. mot Norge.⁵ Sakene gjaldt henholdsvis en mor og fars klage over omsorgsplasseringen av felles barn, samt samværsfastsettelsen, og en mors klage over fastsettelsen av samvær med hennes fire barn.

I begge avgjørelsene ser det ut til at EMD aksepterer Høyesteretts tilnærming til EMDs praksis. Hadde EMD ikke akseptert tilnærmingen, ville sakene vært en god anledning til å si noe om dette. Det gjør domstolen ikke. Tvert imot viser EMD i begge sakene til at Høyesterett har gjort konkrete, grundige og relevante vurderinger.

For det andre har vi en avvisningsavgjørelse der EMD har uttalt seg helt direkte om sitt syn på hvordan Høyesterett nå har justert den norske rettstilstanden. Saken M.T. v. Norge gjaldt en mors klage på manglende tilbakeføring og på samværsfastsettelsen.⁶ EMD uttalte at den norske domstolen i sin begrunnelse tok hensyn til konvensjonen og EMDs praksis, særlig ved å anvende Høyesteretts praksis der EMDs praksis hadde blitt implementert:

«Furthermore, the Court notes that in its reasons, the High Court took the Convention and the Court’s case-law into account, in particular by applying the Supreme Court’s case-law in which the Court’s case-law had been implemented.»⁷

Fortsatt ligger noen norske barnevernssaker til behandling i domstolen, slik at endelig punktum ikke er satt.⁸ Denne artikkelen gir en mer utfyllende redegjørelse for hvordan Høyesterett har fulgt opp EMDs føringer:

Juridika: «Jo, Høyesterett har fulgt opp EMDs føringer i barnevernssakene om samvær» (artikkelen er bak betalingsmur).

Europarådets ministerkomité sin oppfølging av Norge

I september 2025 avsluttet Europarådets ministerkomité sin oppfølging av fem av domfellelsene mot Norge.⁹ Slik oppfølging innebærer at Europarådets ministerkomité følger med på at domfellelser i EMD blir fulgt opp av medlemslandet domfellelsene gjelder. Dette følger av EMK artikkel 46 nr. 2.

Staten skal gjøre individuelle tiltak i de enkelte sakene for å stanse menneskerettsbruddet, og betale ut eventuell tilkjent kompensasjon. I tillegg må staten vise at den har gjennomført generelle tiltak for å forebygge at slike feil skjer igjen.

Staten har levert inn en egen rapport til komiteen, som beskriver hvilke tiltak som er gjort. Rapporten viser at det er gjort en rekke tiltak, for eksempel at det er blitt vedtatt en ny barnevernslov, at både Høyesterett og underrettene har endret kurs og endret sin praksis, at det er laget nye retningslinjer for barnevernstjenestene og at det er gjennomført en rekke kompetansebyggende tiltak i tjenestene.

Komiteen viser til statens egen rapport, og konkluderer med at Norge har gjort det som skal til for å oppfylle kravene under EMK artikkel 46 nr. 1 om å rette seg etter endelig dom.

Last ned komiteens konklusjon her.

Europarådets ministerkomités resolusjon viser dermed at ministerkomiteen, i hvert fall for de fem sakene, herunder den sentrale Strand Lobben-saken, blant annet er fornøyd med de systemiske endringene som Norge har gjennomført på barnevernsfeltet de siste årene.

Oppdatert forskning om hvordan EMD-dommene oppleves i barnevernet

Ifølge en studie fra april 2025 er det nå vanligere å fastsette hyppigere samvær ved omsorgsovertakelse.. Studien viste en nedgang i samvær fra 2008 til 2018, etterfulgt av en økning i 2021, og at det er grunn til å tro at rekken av dommer fra EMD, spesielt storkammerdommen i Strand Lobben-saken i 2019 har hatt betydelig innvirkning på praksis. På Bufdir sine nettsider finnes oppdatert statistikk om de ulike barnevernstiltakene i Norge.

I en annen studie, publisert desember 2024, var målet å undersøke hvordan EMD-dommene påvirker barnevernsansattes vurderinger av samværsspørsmålet.¹⁰ Studien ble gjennomført gjennom fokusgruppeintervjuer, med til sammen åtte deltagere. Funnene viser blant annet at de barnevernsansatte lot barnets behov og meninger legge premissene for vurderingene, samtidig som de diskuterte og forsøkte å ta hensyn til prinsippet om familiegjenforening i vurderingene.

I en tredje studie var målet å undersøke hvordan dommene fra EMD kan ha endret barnevernets arbeid med fosterforeldre.¹¹ Studien ble gjennomført gjennom to fokusgruppeintervjuer, med til sammen 13 deltakere. Barnevernsarbeidere beskrev at fosterforeldres posisjon er blitt utfordret, ved at opplysninger fra fosterhjemmet om barnets reaksjoner på samvær i mindre grad alene legges til grunn, fordi barnevernstjenesten nå i større grad innhenter informasjon fra flere kilder. Videre ble det rapportert om at det stilles høyere krav og er økte forventninger til fosterforeldre etter domfellelsene. Barnevernsarbeidere beskrev at økt samvær setter press på fosterfamiliens hverdagsliv, slik at det oppleves som mer krevende å være fosterforelder nå enn før.

I en fjerde studie, publisert i artikkelen «Må gi mer enn vi står inne for faglig» september 2025, undersøkes hvordan barnevernsansatte vurderer samvær etter domfellelsene i EMD.¹² De åtte fokusgruppeintervjuene ble gjort høsten 2020, altså rett etter Høyesteretts kursjustering i mars 2020. Samvær blir forstått både som en risiko og en ressurs for barnet, og EMD-dommene oppleves både som en tvangstrøye og som en mulighet for forbedring av barnevernets praksis.

Allerede i 2021 ble praksis om samvær etter omsorgsovertakelse undersøkt. Forfatteren bak studien pekte blant annet på at det i noen tilfeller burde blitt grundigere vurdert om vilkårene for å forlate målet om familiegjenforening var oppfylt.¹³

Veien videre

Norsk barnevernspraksis har de siste årene vært gjenstand for grundig vurdering, og norske myndigheter har gjennomført endringer i lov og praksis. Samlet sett er det mye som tyder på at Norge har fulgt opp føringene fra EMD i sakene om retten til familieliv etter EMK artikkel 8. En rekke senere klager mot Norge for brudd på familieliv har hittil blitt avvist av EMD, og ministerkomiteen har avsluttet sin oppfølgning av Norge. Siste ord er likevel ikke sagt – vi vet at det fortsatt er flere saker mot Norge som ligger til behandling hos EMD.

Forskning viser at endringene har ført til større oppmerksomhet om gjenforening og hyppigere samvær også i praksis. Samtidig er det uttrykt en bekymring for at det økte fokuset kan få for stor betydning på bekostning av barnets beste, se for eksempel noe av kunnskapsoppsummeringen i NOU 2023:7 Trygg barndom, sikker fremtid. Også NIM har tidligere advart mot at vi nå ikke må gå i motsatt grøft, der barnets rett til beskyttelse og forsvarlig omsorg blir tilsidesatt.

Etter NIMs syn er det overordnede vurderingstemaet både etter EMDs dommer, lest sammen med Grunnloven og barnekonvensjonen, hva som er det beste i den konkrete situasjonen for det enkelte barnet.

NIMs arbeid

NIM har fulgt utviklingen i EMDs praksis tett, gjennom innspill til myndighetene og internasjonal rapportering. Alle våre innspill av denne typen finner du på vår temaside for «barn og familie». Vi har også gjennom foredrag, rapporter, nettsaker og kronikker formidlet hvordan avgjørelsene bør forstås, se oversikt nedenfor:

2025:

Jo, Høyesterett har fulgt opp EMDs føringer i barnevernssakene om samvær

2024:

2023:

2022:

2021:

2020:

2019