Mann i blå klær på rosa sirkulær bakgrunn. Mannen klør seg i hodet

Hva vet nordmenn om menneskerettigheter?

Når befolkningen kjenner menneskerettighetene sine blir det enklere å sikre at de faktisk etterleves. Når man har kunnskap, kan man kreve rettighetene oppfylt for seg selv og andre, og holde myndighetene ansvarlige. Derfor er det veldig viktig at befolkningen kjenner til menneskerettighetene.

I 2024 spurte vi den norske befolkningen om deres kjennskap om og holdninger til menneskerettigheter, og deres oppfatninger om menneskerettighetene i Norge. Her presenterer vi funnene som handler om hvor godt befolkningen kjenner til sine rettigheter.

OppsummeringOm undersøkelsen

Hvor godt mener folk i Norge at de kjenner menneskerettighetene sine?

Et stolpediagram som viser svarfordelingen på en undersøkelse om hvor godt noe oppleves. Kategoriene på x-aksen er: "Svært godt" (12 %), "Godt" (43 %), "Verken eller" (34 %), "Ikke særlig godt" (9 %), "Ikke i det hele tatt" (1 %), og "Vet ikke" (1 %). Y-aksen viser prosentandel svar. Kategorien "Godt" har den høyeste andelen, mens "Ikke i det hele tatt" og "Vet ikke" har de laveste.
Svar på spørsmålet «Hvor godt mener du at du kjenner dine menneskerettigheter?» (n=2500)

Vi har spurt et representativt utvalg på 2500 personer om hvor godt de selv mener at de kjenner sine menneskerettigheter. De fleste svarer at de har en viss kjennskap til menneskerettighetene. Litt over halvparten (55 prosent) sier at de kjenner sine rettigheter godt eller svært godt. Én av ti oppgir å ikke kjenne menneskerettighetene sine særlig godt eller ikke i det hele tatt.

Alder og kjønn

Det er ikke betydelige kjønns- eller aldersforskjeller i hvor godt befolkningen mener at de kjenner rettighetene sine. I alle aldersgrupper oppgir over halvparten at de kjenner menneskerettighetene sine godt eller svært godt. Mellom åtte og tolv prosent oppgir å kjenne dem dårlig eller ikke i det hele tatt. Menn og kvinner oppgir i omtrent like stor grad å kjenne menneskerettighetene sine.

Utdannelse og økonomi

58 prosent av dem med høy utdanning sier at de kjenner menneskerettighetene sine godt eller svært godt, mot 43 prosent blant dem med lav eller middels utdanning. Blant personer som oppgir å ha vanskeligheter med å klare seg økonomisk, svarer dobbelt så mange  (14 prosent) at de kjenner menneskerettighetene sine dårlig eller ikke i det hele tatt, enn hos gruppa som klarer seg lett (sju prosent).

Funksjonsevne

Personer som har en funksjonshemming, kronisk sykdom eller psykiske helseproblemer som påvirker deres hverdag, oppgir i mindre grad å kjenne til sine menneskerettigheter enn de som ikke har det.»  

Når det gjelder funksjonsevne og økonomisk situasjon, bygger svarene på selvrapportert situasjon i utvalget. Undergruppene kan være ulikt representert i befolkningen, og funnene bør derfor tolkes med varsomhet.

Kun halvparten kan nevne en menneskerettighet …

Sektordiagram som viser svarfordeling i prosent: "Ja" 50 %, "Nei" 42 %, og "Ønsker ikke å svare" 8 %.
Svar på spørsmålet: «Kan du nevne noen spesifikke menneskerettigheter?» (n=2500)
Alder og kjønn

Andelen som kan nevne en spesifikk rettighet er høyere blant personer i aldersgruppen 16-24 år (56 prosent) og aldersgruppen 60 + (56 prosent) enn blant personer i alderen 25-39 og 40-59 (45 og 46 prosent) Det er ingen forskjell mellom svarene til menn og kvinner.

Utdanning og økonomi

Personer med høy utdanning kan i større grad nevne en spesifikk menneskerettighet enn personer med middels eller lav utdanning (54 mot 37 prosent). Personer som oppgir å ha vanskeligheter for å klare seg økonomisk kan i mindre grad nevne en spesifikk menneskerettighet enn personer som oppgir å klare seg lett økonomisk. 55 prosent i gruppen som klarer seg lett økonomisk svarer ja på spørsmålet, mot 46 prosent i gruppen som har vanskeligheter.

Funksjonsevne

Blant personer som oppgir at de har en funksjonshemming, kronisk sykdom eller psykiske helseproblemer som påvirker deres hverdag i stor grad, svarer 52 prosent nei på spørsmålet.

Ordsky over de hyppigst nevnte ordene

Ordsky som visualiserer ulike ord og uttrykk. Ordene varierer i størrelse basert på hvor ofte de forekommer. De største ordene inkluderer "ytringsfrihet", "religionsfrihet", "frihet", "utdanning", "stemmerett", "mat", og "vann". Mindre ord inkluderer blant annet "likestilling", "rettferdig", "trygghet", "helsehjelp", og "trosfrihet".

… men de fleste har hørt om dem

Horisontalt stolpediagram som viser prosentandeler for ulike rettigheter: Ytringsfriheten 96 %, Religions- og livssynsfrihet 91 %, Retten til utdanning 86 %, Retten til å ikke bli diskriminert 85 %, Retten til en rettferdig rettssak 84 %, Retten til privatliv og familieliv 76 %, Urfolks rettigheter 75 %, Forenings- og organisasjonsfriheten 63 %, Retten til et levelig miljø 56 %, Retten til sosial sikkerhet 54 %, Retten til bolig 47 %, Retten til høyest oppnåelige helsestandard 44 %.
Har svart «ja» på spørsmålet «Har du hørt om følgende menneskerettigheter?» (n=2500)

Hvilke rettigheter er mest og minst kjent?

Mest kjent

Ytringsfriheten er den rettigheten som er best kjent av befolkningen. 96 prosent oppgir å ha hørt om denne. Ved siden av ytringsfriheten er det fire andre rettigheter som mer enn 80 prosent av respondentene oppgir å ha hørt om. Disse er religions- og livssynsfriheten, retten til utdanning, retten til å ikke bli diskriminert, og retten til en rettferdig rettergang (rettferdig rettssak).

Minst kjent

Rettighetene som færrest oppgir å ha hørt om, er retten til høyest oppnåelige helsestandard, retten til bolig, retten til sosial sikkerhet og retten til et levelig miljø.

NIMs holdningsundersøkelse om menneskerettigheter fra 2018 fant også at klart flest kjente til ytringsfriheten. Flest nevnte denne rettigheten som svar på et åpent spørsmål om hvilke rettigheter de kjente til, fulgt av religions- og trosfrihet og frihet til utdanning/skolegang.

Les hele undersøkelsen fra 2018 her

Kvinner og menn har hørt om spesifikke rettigheter i ulik grad

I snitt for alle rettigheter kjenner menn og kvinner i like stor grad til rettighetene. Det er imidlertid forskjeller i hvor stor grad kvinner og menn har hørt om enkelte spesifikke rettigheter.

  • 70 prosent av menn oppgir å ha hørt om organisasjonsfrihet, mot 56 prosent av kvinner.
  • 77 prosent av menn har hørt om urfolks rettigheter, mot 72 prosent av kvinner.
  • Blant kvinner har 88 prosent hørt om retten til utdanning, mot 84 prosent blant menn.
  • 51 prosent av kvinner har hørt om retten til bolig, mot 43 prosent blant menn.

Utdanningsnivå og økonomi og kjennskap til menneskerettigheter

Personer med høy utdanning svarer oftere at de har hørt om de ulike rettighetene og svarer sjeldnere «vet ikke». Likevel er ikke forskjellene store nok til å være statistisk sikre når vi ser på alle rettighetene samlet.

Det er signifikante forskjeller for flere av rettighetene. Dette gjelder blant annet organisasjonsfriheten, retten til sosial sikkerhet, retten til et levelig miljø, retten til rettferdig rettergang og religionsfrihet.

Personer som oppgir å klare seg lett økonomisk, oppgir også å ha hørt om flere rettigheter enn personer som oppgir at det er vanskelig å klare seg økonomisk. Disse forskjellene er signifikante for retten til et levelig miljø, urfolks rettigheter, religionsfrihet, retten til rettferdig rettergang og organisasjonsfriheten. Størst utslag er det for organisasjonsfriheten og retten til et levelig miljø, som vist i grafen under.

 

Søylediagram som sammenligner to grupper basert på økonomisk situasjon og deres syn på to rettigheter. For "Forenings-/organisasjonsfriheten" svarer 55 % av de som har økonomiske vanskeligheter positivt, og 69 % av de som har det lett økonomisk. For "Retten til et levelig miljø" svarer 52 % av de som har økonomiske vanskeligheter positivt, og 59 % av de som har det lett økonomisk.

Sant og usant om menneskerettigheter

Vi har bedt deltakerne ta stilling til seks påstander om menneskerettigheter. Vet du hva som stemmer? Klikk på påstandene for å se svaret.

PÅSTAND
Menneskerettighetene setter grenser for hva politikere i Norge kan bestemme

Liggende stolpediagram hvor 65 prosent av de spurte svarte sant, 15 prosent svarte usant, og 25 prosent svarte vet ikke.
Dette har deltakerne svart på påstanden (n=2500).

Hva tror du?

Påstanden er sann!

Menneskerettighetene setter grenser for hva politikere kan bestemme. Menneskerettighetskonvensjoner Norge har sluttet seg til er folkerettslig bindende for Norge. Mange menneskerettigheter er også nedfelt i Grunnloven og norsk lovgivning.

For store begrensninger?

Selv om flertallet mener at det stemmer at menneskerettighetene setter grenser for hva norske politikere kan bestemme, er det et mindretall som mener at de snevrer inn handlingsrommet for mye.

Vi ba deltakerne ta stilling til påstanden «Menneskerettighetene setter for store begrensninger på hva politikere i Norge kan gjøre». 17 prosent er enige i påstanden, mens 47 prosent er uenige, og 22 prosent svarer at de er verken enige eller uenige, og 13 prosent oppgir at de ikke vet.

PÅSTAND
Norske myndigheter kan aldri begrense eller avvike fra menneskerettighetene.

56 prosent svarte sant, 19 prosent svarte usant, og 25 prosent svarte vet ikke.
Dette har deltakerne svart på påstanden (n=2500).

Hva tror du?

Påstanden er usann!

Noen menneskerettigheter, som retten til frihet fra tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling, er absolutte, og betyr at man ikke kan gjøre inngrep i dem. De fleste menneskerettigheter tillater derimot inngrep under bestemte vilkår. Dette gjelder blant annet bevegelsesfriheten, retten til privat- og familieliv og ytringsfriheten. For eksempel gjorde kommunene store lovlige inngrep i privatlivet og bevegelsesfriheten under covid-19-pandemien, for å beskytte innbyggernes liv og helse.

For mer om inngrep i menneskerettigheter, se NIMs veileder for utredning av menneskerettslige problemstillinger.

PÅSTAND
FN kan endre lovene i Norge hvis de ikke stemmer overens med menneskerettighetene.

Liggende stolpediagram hvor 19 prosent av de spurte svarte sant, 42 prosent svarte usant, og 38 prosent svarte vet ikke.
Dette har deltakerne svart på påstanden (n=2500).

Hva tror du?

Påstanden er usann!

FN kan ikke endre lovene i Norge hvis de ikke stemmer overens med menneskerettighetene.

PÅSTAND
Det finnes en egen konvensjon som beskytter rettighetene til personer med funksjonsnedsettelser.

Dette har deltakerne svart på påstanden (n=2500).

Hva tror du?

Påstanden er sann!

Konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) skal motvirke diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne og sikre menneskerettighetene til personer med funksjonsnedsettelser.

Norge ratifiserte konvensjonen i 2013. Høsten 2025 er forslag om inkorporering av CRPD i menneskerettighetsloven til behandling i Stortinget.

NIM har utredet inkorporering av CRPD i menneskerettighetsloven i denne rapporten.

PÅSTAND
Ytringsfriheten har ingen grenser

Liggende stolpediagram hvor 17 prosent av de spurte svarte sant, 65 prosent svarte usant, og 16 prosent svarte vet ikke.
Dette har deltakerne svart på påstanden (n=2500).

Hva tror du?

Påstanden er usann!

Ytringsfriheten vernes i Grunnlovens § 100 og i flere menneskerettighetskonvensjoner. Ytringsfriheten er imidlertid ikke absolutt, og inngrep i ytringsfriheten er tillatt under bestemte vilkår. Eksempler på dette er forbud mot hatefulle ytringer, å begå trusler, eller å oppfordre til ulovlige handlinger, og lovbestemt taushetsplikt.

Inngrep kan slik være tillatt dersom man kan svare ja på følgende spørsmål:

  1. Har inngrepet hjemmel i lov?
  2. Forfølger inngrepet et legitimt formål?
  3. Er inngrepet nødvendig og forholdsmessig?

PÅSTAND
Menneskerettighetene er omtalt i Norges grunnlov

Liggende stolpediagram hvor 47 prosent av de spurte svarte sant, 13 prosent svarte usant, og 40 prosent svarte vet ikke.
Dette har deltakerne svart på påstanden (n=2500).

Hva tror du?

Påstanden er sann!

Grunnloven omfatter en rekke menneskerettigheter. Siden Grunnlovsjubileet i 2014 har Grunnloven omfattet et eget kapittel E om menneskerettigheter.

Utdanning

Personer med høy utdanning svarer noe oftere korrekt på spørsmålene enn personer med lavere utdanning. Dette indikerer at kunnskapsnivået om menneskerettigheter øker med utdanningsnivå.

Kjønn

Kvinner tror i større grad enn menn at FN kan endre et lands lover dersom det strider mot menneskerettighetene (13 prosentpoeng forskjell). Menn tror i større grad enn kvinner at ytringsfriheten ikke har grenser (sju prosentpoeng forskjell). Kvinner tror i større grad enn menn at Grunnloven omtaler menneskerettighetene (åtte prosentpoeng forskjell). Kvinner er noe mer tilbøyelige til å svare «vet ikke» enn menn.

Alder

Andelen som svarer riktig på påstanden om at FN kan endre et lands lover, øker med respondentenes alder. Kun elleve prosent i den eldste aldersgruppen (60+) tror at FN kan endre et lands lover, mens 61 prosent ikke tror det. I aldersgruppen 16-24 år tror 30 prosent at FN kan endre lovene, mot 26 prosent som ikke tror det.

Yngre aldersgrupper ser derimot til å være noe mer kjent med at ytringsfriheten har begrensninger. Kun én av ti i aldersgruppen 16-24 tror det er sant, mot en av fire i aldersgruppen 60+. Den yngste aldersgruppen svarer også oftere enn eldre aldersgrupper bekreftende på om menneskerettighetene er nevnt i Grunnloven (56 prosent).

Oppfattes menneskerettighetene som relevante?

Vi har bedt deltakerne ta stilling til påstanden «Menneskerettigheter er noe jeg aldri tenker på». 27 prosent av deltakerne oppgir at de er enige i påstanden.

 

Alder og kjønn

Menn er i større grad enn kvinner enige i påstanden «menneskerettigheter er noe jeg aldri tenker på». 31 prosent av mannlige og 24 prosent av kvinnelige respondenter er enige, mens 39 prosent av mannlige og 48 prosent av kvinnelige respondenter er uenige. Aldersgruppa 60+ er i minst grad enig i påstanden.

Oppattes menneskerettighetene som relevante for samfunnsaktuelle temaer?

Vi har også bedt deltakerne om å vurdere i hvilken grad de mener at ulike aktuelle temaer handler om menneskerettigheter. Samtlige temaer i listen berører menneskerettighetene på ulike vis.

Tabellen viser i hvilken grad ulike temaer oppfattes som en utfordring for menneskerettighetene. Flest mener at det er en høy grad av utfordring knyttet til at alle har råd til et sted å bo (39 prosent) og hatprat på nettet (40 prosent). Temaer som offentlige bygningers tilgjengelighet, tvungen helsehjelp på sykehjem, forholdene i fengsler og økonomisk ulikhet vurderes også som utfordrende av mange. Lavest andel opplever barns bruk av sosiale medieplattformer (14 prosent) og klimaendringer (19 prosent) som utfordringer i høy grad. Mange svarer også «vet ikke/ønsker ikke svare», særlig på spørsmål om bruk av kunstig intelligens i offentlige beslutninger (26 prosent) og barns bruk av sosiale medier (20 prosent).
Svar på spørsmålet «Etter din mening, i hvilken grad mener du at følgende temaer handler om menneskerettigheter?» (I høy grad, i noen grad, i liten grad, ikke i det hele tatt, vet ikke, ønsker ikke å svare) (n=2500)

Oppsummering av funn

I 2024 gjennomførte de nasjonale menneskerettighetsinstitusjonene i Norge, Sverige og Danmark den første felles skandinaviske spørreundersøkelsen om befolkningens oppfatninger om menneskerettigheter i de tre landene. Rapporten «Exploring Human Rights Awareness, Attitudes and Perception in Scandinavia» ble presentert i forbindelse med menneskerettighetsdagen i desember 2024. Denne artikkelen presenterer funn fra undersøkelsen om den norske befolkningens kjennskap til menneskerettighetene.

Undersøkelsen viser at flertallet i befolkningen har noen kjennskap til menneskerettighetene. Allikevel er det mange som mangler konkret kunnskap. Over fire av ti kan ikke nevne en menneskerettighet. Kjennskapen til menneskerettighetene er også skjevfordelt mellom ulike grupper i samfunnet. Særlig viser undersøkelsen at kjennskapen varierer med utdanningsnivå og økonomi.

Ytringsfriheten er den rettigheten som flest oppgir å kjenne til. Mindre kjente rettigheter inkluderer retten til høyest oppnåelige helsestandard, retten til bolig, retten til sosial sikkerhet og retten til et levelig miljø.

Undersøkelsen identifiserer også at det finnes stor usikkerhet i befolkningen om hvordan menneskerettighetene fungerer. Presentert med påstander om menneskerettighetene i ulik vanskelighetsgrad, er det en betydelig andel som svarer feil eller ikke vet. Særlig er det stor andel av befolkningen som mener det stemmer at norske myndigheter aldri kan begrense eller avvike fra menneskerettighetene, som indikerer at de ikke vet at menneskerettighetene tillater inngrep under visse vilkår.

Undersøkelsen spør også hvorvidt menneskerettighetene oppfattes som relevante. Én av fire oppgir at menneskerettigheter er noe de aldri tenker på. Når vi ber deltakerne vurdere hvorvidt menneskerettighetene er relevante for ulike samfunnsaktuelle temaer, er det imidlertid kun et fåtall som mener at de ikke er relevante i det hele tatt.

Til toppen igjen ↑

 

Om spørreundersøkelsen

Funnene i denne artikkelen er basert på en undersøkelse utført av Ipsos i august 2024 på vegne av Institut for Menneskerettigheder i Danmark, Norges institusjon for menneskerettigheter og Institut för mänskliga rättigheter i Sverige. Undersøkelsen samlet svar fra representative utvalg på 7500 deltakere fra Danmark, Norge og Sverige.

Spørreundersøkelsen inneholdt 24 spørsmål om kjennskap, holdninger og oppfatninger om menneskerettigheter og menneskerettighetssituasjonen i Skandinavia. Denne artikkelen fokuserer på 6 av disse. I tillegg inneholdt spørreundersøkelsen 10 bakgrunnsspørsmål om respondentene. Etter rensing og vekting omfatter studiens norske del et utvalg på 2500 deltakere som er representativt på aldersgruppe, kjønn, utdanningsnivå og region.

Du kan lese mer om datainnsamling, metodologi og studiens begrensninger i studien i Appendiks 1 til rapporten.

Tabell med svarene fra det norske utvalget kan du laste ned her.

Til toppen igjen ↑

Hvorfor er kjennskap til menneskerettighetene så viktig?

Det er essensielt at befolkningen har kunnskap om menneskerettighetene. Kjennskap til menneskerettigheter er avgjørende for å være i stand til å kreve dem innfridd for seg selv eller andre, og for å holde myndigheter ansvarlige for menneskerettighetsbrudd.

Retten til å søke og motta informasjon er omfattet av ytringsfriheten. I tillegg er opplæring i menneskerettigheter i seg selv en rettighet, som gjenspeiles i menneskerettighetserklæringens artikkel 26 og Konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, artikkel 13 om retten til utdanning. Den er også forankret i:

Les også