Innen 2060 anslår SSB at vi vil bli 700 000 flere mennesker over 67 år i Norge enn i 2024. Med flere eldre, vil også risikoen for at ikke alle får ivaretatt sine grunnleggende menneskerettigheter øke.
NIMs direktør Kai Spurkland mener Norge har svært gode forutsetninger for å ivareta eldres menneskerettigheter sammenlignet med andre land.
– Allikevel har vi gjentatte ganger sett oss nødt til å advare om menneskerettslige utfordringer i eldreomsorgen. Det er nødvendig å få mer oppmerksomhet rundt disse bekymringene, og at myndighetene nå tar konkrete steg for å løse dem.
Eldre omfatter både noen av de mest ressurssterke og noen av de mest hjelpetrengende i samfunnet. En voksende gruppe eldre opplever blant annet økt hjelpebehov, redusert funksjon, svekkede kognitive evner og sosialt utenforskap. Dette tester velferdsstatens evne til å ivareta deres menneskerettigheter.
Tidligere i år gransket Aftenposten 500 klager om behandling av eldre på sykehjem. Avisen fant at mange klager handlet om uverdig behandling, utilstrekkelig omsorg og mangelfull helsehjelp. Denne våren advarte Stavanger Aftenblad også om svikt i eldreomsorgen etter gjennomgang av 14.500 avviksmeldinger fra sykehjem i Sør-Rogaland. Flere av disse sakene gir grunn til bekymring for mulige menneskerettighetsbrudd på norske sykehjem.
Hvilke menneskerettighetsutfordringer står eldre overfor i dag?
NIM har flere ganger gjennomgått rettighetssituasjonen for eldre, og identifisert en rekke områder hvor sårbare eldres menneskerettigheter blir utfordret:
- Praktiseringen av tvungen helsehjelp: NIM har blant annet pekt på flere tilsynsrapporter som har avdekket kunnskapshull hos helsepersonell når det gjelder vurderinger av samtykkekompetanse. Gjennomgangen illustrerer at praktiseringen av tvungen helsehjelp iikke i alle tilfeller er i samsvar med FNs konvensjon om funksjonshemmedes rettigheter, eller Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) artikkel 8, som gir rett til personlig autonomi og privatliv.
- Vold og overgrep: Arbeidet med å beskytte eldre hjemmeboende og eldre på institusjon, mot vold og overgrep må styrkes. Menneskerettighetene krever at det treffes effektive og målrettede tiltak for å avdekke og bekjempe vold mot sårbare eldre.
- Underernæring og uheldig legemiddelbruk: NIM er også bekymret for manglende kartlegging og dokumentasjon av risiko for underernæring og manglende gjennomgang av legemiddelbruk hos eldre. Feilmedisinering og underernæring kan utfordre flere menneskerettigheter.
- Digitalt utenforskap: Økt digitalisering av offentlige tjenester og kommunikasjon, særlig i helse- og omsorgssektoren, kan gjøre det vanskeligere å få tilgang til offentlig informasjon og tjenester for personer som ikke er i stand til å ta i bruk de digitale løsningene.
Frykt for å bli gammel
NIM har gjennomført flere undersøkelser som indikerer at mange har bekymringer for ivaretakelsen av menneskerettighetene sine i alderdommen. En undersøkelse gjennomført i 2024 viser at nesten 50 prosent ikke har tillit til at eldreomsorgen vil kunne ivareta dem når de blir gamle.
Mange er også bekymret for digitaliseringen. I NIMs ferske undersøkelse oppgir én av fire at de frykter å falle utenfor samfunnet fordi de ikke klarer å ta i bruk offentlige digitale tjenester når de bli gamle.
NIMs direktør Kai Spurkland mener undersøkelsen viser digitaliseringens skyggeside.
– Undersøkelsen viser at digitalt utenforskap er et samfunnsproblem som rammer en stor andel av befolkningen, ikke bare eldre, sier Spurkland.
Myndighetenes ansvar
Myndighetene må sørge for effektive og tilstrekkelige tiltak som sikrer at alle eldre får ivaretatt sine rettigheter. Dette innebærer blant annet at alle får tilgang til offentlige tjenester og et verdig helse- og omsorgstilbud. For mange er ikke dette en realitet i dag.
Denne dagen er derfor en viktig påminnelse om å sørge for å tilrettelegge for at alle – også sårbare eldre – får realisert sine grunnleggende menneskerettigheter.
– Vi kan ikke ha det slik i Norge at menneskerettighetene ikke følger med deg inn i alderdommen. Den internasjonale eldredagen 1. oktober er en god anledning til å løfte blikket og prioritere systemiske problemer knyttet til eldreomsorgen og utenforskap som rammer blant annet eldre, avslutter Kai Spurkland.