Justis- og beredskapsdepartementet sendte i vår ut forslag til endringer i utlendingsloven § 107 og forslag til ny utlendingsinternatforskrift på høring. NIM har sendt inn høringssvar, og kommet med en rekke innspill til de foreslåtte lov- og forskriftsendringene.
Hele høringssvaret til NIM kan leses her.
Det har over lang tid vært fremmet kritikk fra flere hold om at politiets utlendingsinternat på Trandum har et for fengselsliknende preg, og at forholdene ikke gjenspeiler at frihetsberøvelsen er av administrativ karakter. NIM er i utgangspunktet positiv til en tydeliggjøring og forenkling av dagens regelverk, men slik NIM leser dette forslaget er det i liten grad tatt hensyn til den fremsatte kritikken.
Ved Trandum sitter personer som ikke har lovlig opphold i påvente av uttransportering fra Norge. Formålet med frihetsberøvelsen er dermed ikke straffegjennomføring. NIM savner i høringsnotatet en vurdering av hvordan forholdene ved Trandum bør reguleres slik at oppholdet reflekterer formålet med frihetsberøvelsen. De internertes rettsikkerhet og verdighet bør i denne forbindelse ivaretas.
Les også:
Overordnet om forslaget
Departementet skriver at formålet med forslagene er å tydeliggjøre når politiet har lov til å iverksette tiltak som gjør inngrep i utlendingens menneskerettigheter. Det foreslås blant annet endringer i reglene om fratakelse av personlige gjenstander og om bruk av sikkerhetscelle, samt nye bestemmelser om bevegelsesfrihet, kameraovervåkning og om kollektiv utelukkelse. Vi redegjør, i vårt høringssvar, for noen sentrale menneskerettslige rammer og skisserer noen overordnede betraktninger om de foreslåtte lovendringene.
Formålene «ro, orden eller sikkerhet»
Etter forslaget kan en rekke tiltak iverksettes av hensyn til «ro, orden eller sikkerhet». Dette gjelder blant annet midlertidig fratakelse og oppbevaring av utlendingens eiendeler, kontroll og begrensning av fysisk aktivitet og opphold i friluft, og kameraovervåkning av fellesarealer. Hensynene til «ro, orden og sikkerhet» etterlater et ganske stort rom for skjønn. Dette gjør det uklart når de ulike tiltakene kan iverksettes og gjør det vanskelig med kontroll av myndighetenes maktbruk overfor de internerte. I forskriften er det riktignok gitt eksempler på hva som menes med dette i noen tilfeller. NIM mener likevel at hva som ligger i vilkårene «ro, orden eller sikkerhet» i stor grad bør presiseres i loven, med tilhørende merknader.
Betydningen av individuelle vurderinger
I forslaget åpnes det for flere rutinemessige tiltak, som NIM antar at vil rette seg mot enhver som er internert på Trandum. Slik NIM leser lovforslaget er det blant annet grunn til å tro at alle på utlendingsinternatet vil kunne fratas mobilen sin ut fra generelle sikkerhetsbetraktninger, hvis mobilen har funksjoner som kan gjøre det nødvendig for minst et av formålene som oppstilles i bestemmelsen.
Det foreslås også en ny bestemmelse som gir mulighet til rutinemessig innlåsing av de internerte utlendingene om natten og i kortere tidsrom til fastsatte tider til døgnet. Etter NIMs syn bør regelverket i større grad legge opp til at det må gjøres individuelle vurderinger, som også ser hen til den enkeltes sårbarheter og den samlede belastningen av tiltak den enkelte utsettes for, for å minimere risikoen for menneskerettighetsbrudd.
NIM forstår det slik at innlåsingsrutinene som her foreslås er mer omfattende enn det som gjelder for psykisk syke personer i institusjoner med særlig høyt sikkerhetsnivå og i lavsikkerhetsfengsel. Forslaget bør endres og begrunnes bedre for å sikre en betryggende oppfyllelse av den enkeltes menneskerettigheter, slik som blant annet retten til privatliv. Departementet viser i høringsnotatet til at det er foretatt en bred utredning av om driften på internatet bør overtas av Kriminalomsorgen, herunder et mulig kvalitetsløft. Slik vi har forstått det, foreslo direktoratene overføring av ansvaret for Trandum til Kriminalomsorgen for å ivareta de internertes rettigheter og at tiltakene skal baseres på gode individuelle vurderinger som innebærer lavest mulig sikkerhetsnivå. Det er uklart for oss hvordan departementet mener at forslaget ivaretar disse hensynene, og om departementet mener at tiltakene som foreslås er i tråd med kvalitetsløftet som direktoratene har vurdert.
Særlig om bruk av makt mot barn
Departementet foreslår å sette en høyere terskel for bruk av makt og maktmidler overfor barn. Slike maktmidler innebærer utelukkelse fra fellesskapet, plassering på sikret avdeling og bruk av sikkerhetscelle. Etter Den europeiske menneskerettskonvensjonen og FNs barnekonvensjon er terskelen for tvang og maktbruk overfor barn svært høy. NIM stiller seg derfor bak en lovfesting av en høyere terskel for tiltak mot barn. Vi stiller likevel spørsmål om behovet for enkelte av de nye hjemlene og etterlyser klarere vilkår for bruken av slike tiltak. Blant annet savner vi en nærmere redegjørelse for når det kan tenkes å være til barnets beste å bli utelukket, plassert på sikret avdeling eller sikkerhetscelle.
Ny bestemmelse om kollektiv utelukkelse
Det foreslås å innføre en adgang for politiet til å beslutte utelukkelse av alle eller en gruppe internerte fra fellesskapet, såkalt «kollektiv utelukkelse». Dette kan innebære isolasjon og inngrep i blant annet retten til privatliv. Kollektiv utelukkelse uten enkeltvedtak er i dag tillatt i kriminalomsorgen, men dette har vært utsatt for kritikk og er nå foreslått fjernet av departementet selv. NIM er derfor skeptisk til behovet for å innføre denne muligheten ved utlendingsinternat. Skulle departementet likevel gå videre med en hjemmel for kollektiv utelukkelse, bør det etter vårt syn ikke åpnes for kollektiv utelukkelse i flere dager, og den samlede belastningen av innlåsingen må tas i betraktning. Det bør også gjøres klart at det ikke er adgang til kollektiv utelukkelse av barn.