Et flertall på Stortinget har nå blitt enige om hvordan lovgivningen på rusfeltet og reglene om straff for narkotika til eget bruk skal være fremover. Her gir vi deg en oversikt over hva endringene innebærer.
Før påske la Støre-regjeringen frem en lovproposisjon med forslag til endringer i lovgivningen om straff for befatning med narkotika til eget bruk. Der foreslo regjeringen blant annet å lovfeste det som i dag følger av rettspraksis: at personer med et omfattende og langvarig rusmiddelproblem ikke skal møtes med straff.
I tillegg ble det foreslått en ny bestemmelse om rustesting, og at politiet skal kunne henvise personer til rådgivende enhet for russaker også utenfor straffesaker. NIM deltok både i høringen av Rushåndhevingsutvalgets NOU som kom i forkant av proposisjonen, og stortingshøringen om forslagene fra regjeringen.
Høringsuttalelsen til Justis- og beredskapsdepartementet kan du lese her.
Høringsuttalelsen til Stortingets justiskomité kan du lese her.
Ettersom Arbeiderpartiet ikke er i flertall på Stortinget, er de avhengig av støtte fra flere partier for å få gjennomført lovforslagene. Noen partier har ment at forslaget ikke er strengt nok, mens andre har ønsket en oppmykning.
Hva skjer nå?
Et flertall på Stortinget har nå blitt enige om hvordan lovgivningen på rusfeltet skal se ut fremover. Justiskomiteens innstilling inneholder en rekke endringer fra proposisjonen, og flere endringer i lovverket sammenliknet med i dag. Innstillingen må formelt voteres over i Stortinget før det blir vedtatt.
Her er noen av de viktigste endringene fra dagens rettstilstand:
- Narkotika til eget bruk skal ikke straffes med forelegg, men med forenklet forelegg. Dette er en straffereaksjon som brukes for mindre alvorlige lovbrudd, hvor man får en bot, men reaksjonen ikke havner på rullebladet. Man får for eksempel forenklet forelegg for å kjøre på rødt lys, eller ikke overholde vikeplikt.
- Personer under 18 år skal fortsatt ikke få bot, men henvises til rådgivende enhet for russaker. Denne enheten skal ikke lenger gjennomføre ruskontroller.
- Rusavhengige skal ikke møtes med straff, men det vil være opp til domstolene å vurdere grensene for hvem som faller innenfor denne gruppen.
- Politiet skal kunne henvise til de rådgivende enhetene også uten å opprette straffesak. Flere offentlige etater enn politiet skal kunne henvise personer til de rådgivende enhetene for russaker.
- Det skal normalt ikke gjennomføres rustesting dersom mistenkte vedtar et forenklet forelegg. Rusmiddeltesting skal ellers bare skje der det er av vesentlig betydning for oppklaring av saken, og dersom det er forholdsmessig. Det skal føres åpen statistikk om omfanget og resultatene av narkotikatesting.
- Det skal utredes en såkalt samaritanerbestemmelse. Formålet er at personer ikke skal straffeforfølges hvis de ringer nødetatene, for eksempel i forbindelse med overdoser.
- Regelverket om tilbakekalling av førerrett på grunn av rusmiddelbruk skal tydeliggjøres, og det skal gis veiledning som sikrer at hensynet til rettssikkerhet og forholdsmessighet ivaretas i praksis.
Hva mener NIM om lovforslaget?
NIM mener flere av endringene kan være bedre egnet til å ivareta menneskerettighetene enn situasjonen er i dag. Strafferettslige virkemidler i møte med narkotika til eget bruk må sees i sammenheng med retten til helse etter FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) artikkel 12. Selv om det ikke er noe menneskerettslig krav om å avkriminalisere befatning med narkotika til eget bruk, anbefaler en rekke internasjonale organer avkriminalisering for å bedre realisere retten til helse. En av grunnene til dette er at straff innebærer et stigma og en belastning for brukeren, som blant annet kan gjøre at de ikke oppsøker hjelpeapparatet.
At narkotika til eget bruk skal møtes med forenklet forelegg eller med pålegg om å møte hos rådgivende enheter kan etter NIMs vurdering bidra til å redusere stigmatisering av rusmiddelbrukere, og tilgjengeliggjøre hjelp for de som ønsker det. Dette er en positiv utvikling når det gjelder ivaretakelse av retten til helse.
NIM mener også det er positivt at andre enn politiet skal kunne henvise til de rådgivende enhetene for russaker, og at man ikke må opprette en straffesak for å henvise personer dit. Historisk har politiet vært gitt en stor rolle i det rusforebyggende arbeidet rettet mot barn og ungdom. Samtidig vet vi at rusbruk blant unge har sammensatte årsaker, ofte relatert til helse og oppvekst. Det er mange andre instanser enn politiet som kan ha bekymring for, eller ha kontakt med, utsatt ungdom. Det bør etter NIMs syn derfor være enkelt å få hjelp for rusbruk også uten at man involverer politiet.
Det er også positivt at domstolen fortsatt i utgangspunktet skal beslutte om man skal innhente rusprøve eller ikke. I proposisjonen ble det foreslått at denne kompetansen skulle ligge hos påtalemyndigheten alene, slik at man ikke måtte gå veien om domstolen for å ta en beslutning om å innhente rusprøve. NIM mente at en slik endring måtte begrunnes nærmere, ettersom domstolen er en sentral rettssikkerhetsgaranti. Påtalemyndigheten vil fortsatt kunne beslutte slik prøve om vilkårene for hastekompetanse er oppfylt, for eksempel om saken haster og man ikke har tid til å vente på domstolens avgjørelse.