Kronikk av NIMs seniorrådgiver Stine Langlete. Opprinnelig publisert i diverse lokalaviser.
Når den som mistenker vold og overgrep ikke sier ifra, kan det få alvorlige konsekvenser. Én av fire vet ikke at man har en rettslig plikt til å avverge alvorlig vold og overgrep.
Vi kunne nylig lese en sak i media om at at påskeferien kan være en vanskelig tid for barn som lever med omsorgssvikt, rus eller vold i hjemmet. «Nabokjerringa må gjenopplives» uttalte Margrethe Østerhus, leder av Alarmtelefonen til NRK. Nylige tall understreker alvoret:
I 2024 registrerte politiet omtrent 13 prosent flere anmeldelser om mishandling i nære relasjoner enn året før, og det var flere partnerdrap hvor det hadde vært en forhistorie med vold. VO-linjen, en hjelpelinje for volds- og overgrepsutsatte, rapporterer om den største pågangen siden tjenesten ble opprettet i 2019. Vold i nære relasjoner er et alvorlig samfunnsproblem.
Menneskerettslige forpliktelser
Norge er forpliktet etter flere menneskerettighetskonvensjoner til å ha et helhetlig system som forebygger og bekjemper vold, overgrep og omsorgssvikt. I dette ligger at man sørger for at informasjon om slike handlinger tilflyter dem som kan hjelpe.
Myndighetene må blant annet gjennomføre tiltak som oppmuntrer oss alle til å melde ifra dersom vi ser eller mistenker vold, overgrep eller omsorgssvikt.
Alle har en plikt til å avverge alvorlig vold og overgrep
Alle, også privatpersoner, har en straffebelagt plikt til å søke å avverge en del alvorlige straffbare handlinger gjennom anmeldelse til politiet eller på annen måte. Denne plikten omfatter blant annet mishandling i nære relasjoner, grov kroppsskade og voldtekt. Og den gjelder uavhengig av taushetsplikt. Plikten utløses der man anser det som sikkert eller mest sannsynlig at handlingen vil skje. Da må man handle.
Avvergingsplikten møter barrierer i praksis
Over en årrekke har ulike offentlige utvalg og organer, som Partnerdrapsutvalget og Riksrevisjonen, undersøkt myndighetenes innsats på voldsfeltet, og identifisert flere utfordringer knyttet til blant annet gjennomføringen av avvergingsplikten.
Blant annet har utvalgene funnet at reglene om avvergingsplikten oppleves vanskelig tilgjengelig. I en spørreundersøkelse om avvergingsplikten NIM fikk gjennomført i mars viser det seg at over en av fire ikke kjenner til at de som privatpersoner har en slik lovfestet plikt.
Hva kan gjøres?
De siste årene har myndighetene iverksatt flere tiltak for å bedre situasjonen. Til tross for positiv effekt, viser utvalgenes utredninger at det fortsatt er en vei å gå.
I NIMs årsmelding til Stortinget for 2024 har vi anbefalt at myndighetene utarbeider en tiltakspakke for å styrke gjennomføringen av blant annet avvergingsplikten.
I mellomtiden kan du som privatperson benytte anledningen til å besøke nettsiden plikt.no som er utarbeidet av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). Der finner du gode beskrivelser av hva avvergingsplikten innebærer for deg. Vær en god nabokjerring og si ifra hvis du mistenker vold og omsorgssvikt.