Kronikk av Kisten Kolstad Kvalø, seniorrådgiver i NIM og stipendiat ved Det juridiske fakultet ved UiO. Opprinnelig publisert i Dagens Næringsliv 4. juli 2025.
Barn skal stenges ute fra sosiale medier. Bortsett fra når foreldrene deres tjener penger på dem.
Vi har visst om dem en stund: barna som blir kjente gjennom at foreldrene, som er influensere, deler om dem på sine kanaler. Først var det blogg, så ble det Instagram, mens nå er det angivelig mest å tjene på Snapchat («følg meg på den gule appen!»)
I det siste har det blitt tydelig at det er mye å tjene på å bygge opp spenningen rundt egen fødsel, og en norsk influenser ble denne uken kritisert for å ha opprettet en egen instagramkonto til sin elleve år gamle datter, og linket til den fra sin egen profil. Men reguleringstiltakene? De lar vente på seg.
Samtidig jobber regjeringen med et lovforslag som skal heve aldersgrensen for barns adgang til sosiale medier fra 13 til 15 år, og ønsker seg også en felles europeisk lovgivning om dette. Generelt synes regjeringen svært opptatt av barns egen bruk av nett og skjerm, og har hatt en rekke initiativer knyttet til dette, som skjermbruksutvalg og stortingsmelding om trygg digital oppvekst.
Med god grunn.
Barns egen nettbruk kaller på beskyttelse mot både skadelig innhold, utnytting, privatlivskrenkelser, stillesitting, manglende leseferdigheter – og mye mer. Selv om utestenging av barn fra sosiale medier også har visse nedsider knyttet til blant annet barns egen ytringsfrihet og rett til å søke informasjon, er det forståelig og prisverdig at regjeringen ønsker å gjøre noe.
Likevel er det påfallende hvor lite oppmerksomhet som vies foreldres eksponering av barn på nett. I stortingsmeldingen om trygg digital oppvekst, som er på over hundre sider, er det kun noen få avsnitt om at foreldre må respektere barnas personvern, med henvisning til ny barnelov som har en litt slapp bestemmelse om dette – uten sanksjonsmidler.
Tenk deg om vi hadde en tilsvarende liberal lovgivning knyttet til alkoholinntak: Barn får ikke gå på bar, bortsett fra når foreldrene er med. Da får de drikke så mye de orker. Ekkel sammenlikning? OK. Men hvis barn tar skade av massiv eksponering på nett, er det vanskelig å skjønne hvorfor dette er bedre når foreldrene står bak.
Er det så farlig da?
Har vi ikke alltid hatt barneinfluensere? Er det ikke bare plattformene som endres gjennom tidene? Joda: Grethe Kausland hadde et heftig konsertprogram som tiåring, mens Anita Hegerland var megastjerne i Tyskland på samme alder. Noe er likevel veldig annerledes med dagens barneinfluensere: Det er deres hverdag, hjem og dagligliv vi eksponeres for. Vi vet hvilken smokk de foretrekker, hvilke bamser de har i senga, og hvilken frokostblanding de liker (eller som mamma har fått betalt for at de skal like). Vi har til og med fått være med på den hellige stunden der selveste skolesekken ble valgt ut – sponset av skolesekkleverandøren selv. Som et moderne Truman Show kan vi følge barndommen deres live. Jo mer privat, jo flere klikk – og kling i kassa.
Selv om mye sikkert kan sies om det å være barneskuespiller eller barneartist også, kan disse barna i det minste ta av seg kostymet når scenelyset slukkes og så dra hjem og spise cornflakesen sin i fred. Og bamsen som det er litt flaut at man fortsatt har i senga, er det bare foreldrene og bestevennene som vet om.
For barneinfluensere viskes grensen mellom offentlighet og privatliv, og jobb og fritid, ut. Hvordan er det å være barn og etter hvert møte fremmede som har en klar oppfatning av deg og din personlighet, basert på massiv deling av hverdagslige og intime situasjoner? Det vet vi ikke ennå. Og vi kan ikke vente helt til barneinfluenserne blir voksne og selv sier ifra.
Barn har rettigheter, også på nett
Å forplikte seg til barnekonvensjonen krever at man stadig oppdaterer regelverket i tråd med nye og endrede trusler mot barns rettigheter. Retten til privatliv, retten til hvile, lek og fritid, og retten til medvirkning i eget liv er alle rettigheter som er under press av influensernes barneeksponering. Det er også grunn til å spørre om barnets rett til beskyttelse mot utnytting og skadelig barnearbeid er tilstrekkelig ivaretatt, når ingen sanksjoner kan rettes mot slik kommersiell utnytting.
Regulering er mulig. Frankrike vedtok lovgivning om barneinfluensere allerede i 2020, som inkluderte arbeidstidsbestemmelser, og en rett til å bli glemt. I USA har statene California, Illinois, Utah og Minnesota vedtatt lovgivning om barneinfluensere. Regjeringens iver etter regulering av barns nettaktivitet er flott, men det er på høy tid at det snart også kommer initiativer som beskytter mot kommersiell utnyttelse på nett gjennom foreldres aktiviteter.