Dagen i dag markeres for å minnes den første internasjonale verdenskongressen for rom, som fant sted i London 8. april 1971. Også en del romanifolk/tatere i Norge markerer det som sin dag.
Folkegruppen rom har i dag et særskilt menneskerettslig vern, noe som følger av blant annet Europarådets rammekonvensjon for beskyttelse av nasjonale minoriteter og Den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk.
Gjennom historien har rom blitt offer for undertrykkelse og overgrep. I store deler av Europa, også i Norge, møter mange rom fortsatt betydelige utfordringer. Selv om de norske romene utgjør en liten minoritet i Norge, er rom den største etniske minoritetsgruppen i Europa. Det er også den etniske minoritetsgruppen, som trolig er mest utsatt for diskriminering i Europa i dag. Diskriminering og hat mot romer omtales også som antisiganisme.
Ved ratifisering av blant annet rammekonvensjonen og minoritetsspråkpakten har Norge forpliktet seg til å beskytte og fremme rettighetene til de norske romene og de andre nasjonale minoritetene. FNs traktatorganer og Europarådet gir anbefalinger til staten om politikken overfor nasjonale minoriteter.
Europarådets ministerkomité anbefalte Norge i 2022 å umiddelbart «elaborate and adopt an action plan to combat antigypsyism», i nært samarbeid med romer og romani/tater. Foreløpig er ingen slik plan utarbeidet. I sin rapportering til Europarådet peker regjeringen på at disse gruppene omfattes av helhetlig handlingsplan mot rasisme og diskriminering. I rapporten «Holdninger til urfolk og nasjonale minoriteter i Norge » fremmet NIM en anbefaling til Kultur- og likestillingsdepartementet hvor vi blant annet oppfordret departementet til å lage handlingsplaner mot hatprat/hets mot hver enkelt av de nasjonale minoritetene. Våren 2025 ble et forslag om å utarbeide en handlingsplan mot antisiganisme fremmet i Stortinget, men ikke vedtatt.
I november 2025 avduket kong Harald et minnesmerke over norske romer som ble drept under andre verdenskrig. 66 romer ble deportert fra Norge til Auschwitz-Birkenau, mange av dem barn. Bare fire overlevde. Minnesmerket er et viktig symbol og en påminnelse om de grusomhetene som norske rom har vært utsatt for.



NIM har gitt ut flere publikasjoner om de norske romene som du kan lese her:
