Det er fortsatt betydelige uløste utfordringer for tater/romanifolket, til tross for at det har skjedd en viktig utvikling. Den norske stat og Den norske kirke har offisielt bedt taterne/romanifolket om unnskyldning for overgrep.
Tanken om tvungen assimilering har vært forlatt i mange tiår. Menneskerettighetene krever anerkjennelse og respekt for minoriteters rett til å utøve egen kultur og språk, og vi har fått et sterkt diskrimineringsvern både i norsk lovgivning og i internasjonale konvensjoner. Arbeidet for å bekjempe hatkriminalitet og hatefulle ytringer er styrket.
Tater/romanifolket har i dag et særskilt menneskerettslig vern, noe som følger av blant annet Den europeiske menneskerettskonvensjon, Europarådets rammekonvensjon for beskyttelse av nasjonale minoriteter og Den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk, samt flere FN-konvensjoner. Folkegruppen er anerkjent som en av fem nasjonale minoriteter i Norge.
Den store utfordringen nå er ikke mangel på lover og internasjonale forpliktelser, men gjennomføringen av de rettighetene som er nedfelt i lover og internasjonale konvensjoner.
I dette arbeidet er det viktig å få økt kunnskap om tater/romanifolkets utfordringer. Denne dagen er en anledning til å øke bevisstheten rundt disse utfordringene.