Fra skepsis til støtte for en konvensjon
FN opprettet allerede i 2010 en arbeidsgruppe som skulle vurdere hvordan man kunne styrke eldres rettigheter. Mange stater var skeptiske til å utarbeide enda en konvensjon for en spesifikk gruppe, og viste til at de generelle menneskerettighetskonvensjonene gjelder for alle, også for eldre. Det ble også foreslått andre tiltak for å styrke arbeidet for eldres rettigheter. Nå har stemningen snudd.
Du kan følge arbeidet til arbeidsgruppen på FNs nettsider her.
Stadig flere stater mener at eldre møter særegne utfordringer som krever spesiell beskyttelse for å sikre at de faktisk får realisert sine grunnleggende menneskerettigheter i alderdommen. Det pekes også på at dagens menneskerettighetskonvensjoner ikke i tilstrekkelig grad fanger opp eller ivaretar de utfordringene eldre møter i praksis.
Eldre kan blant annet oppleve:
- manglende tilgang til adekvate tjenester, særlig innen helse- og omsorgssektoren, som kan føre til underernæring og feilmedisinering og utfordre eldres verdighet og rett til privatliv
- aldersdiskriminering
- økt risiko for overgrep
- digitalt utenforskap
En egen konvensjon om eldres rettigheter vil kunne konkretisere rettigheter knyttet til autonomi, verdighet og helse tilpasset alderdommens utfordringer.
Hvordan blir en konvensjon til?
Det første møtet i arbeidsgruppen starter i dag, men det er sannsynligvis fortsatt en lang vei frem til en konvensjon som kan tre i kraft.
Utarbeidelse av FN-konvensjoner er omfattende og ofte tidkrevende prosesser.
Grovt sett skjer dette i flere trinn:
1. Utkast utarbeides
Et utkast utarbeides vanligvis av en arbeidsgruppe hvor alle medlemsland i FN kan delta. Det er fast praksis at frivillige organisasjoner kan delta som observatører. Arbeidsgruppen som skal utarbeide forslaget til konvensjon skal også oppfordre eldres egne representanter til å delta.
2. Vedtak i FNs generalforsamling
Når et utkast er klart, vil det vedtas av FNs generalforsamling. Dette krever flertall blant medlemslandene.
3. Undertegning
Etter vedtak åpnes konvensjonen for undertegning. Undertegning signaliserer en stats intensjon om å slutte seg til, men er ikke juridisk bindende.
4. Ratifisering
Ratifisering er det endelige steget hvor en stat formelt forplikter seg til å følge konvensjonen juridisk. I Norge må Stortinget som hovedregel gi samtykke til ratifikasjon av konvensjoner.
5. Ikrafttredelse og oppfølging
Konvensjonen trer i kraft når et forhåndsbestemt antall land har ratifisert den. Menneskerettighetskonvensjonene trer vanligvis i kraft når mins 20 stater har ratifisert. Konvensjonene har egne bestemmelser om opprettelse av komiteer som overvåker gjennomføringen av dem.
NIM kommer til å følge arbeidet med utvikling av en konvensjon om eldres rettigheter.
Les mer om eldres menneskerettigheter på vår temasider her: