Hva tenker nordmenn om skeives rettigheter?

Lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT+-personer) har et menneskerettslig vern mot diskriminering. I tillegg er myndighetene forpliktet til å arbeide mot negative fordommer mot skeive. Dette fordi man vet at det er klare koblinger mellom holdninger, ord og i ytterste konsekvens, handlinger.

I 2024 spurte vi et representativt utvalg av den norske befolkningen om deres oppfatninger og holdninger til skeives rettigheter. I mai 2026 stilte vi spørsmålene på nytt, for å gjøre opp status på nytt og identifisere eventuelle utviklingstrekk. Her presenterer vi funnene fra undersøkelsen.

Om undersøkelsen

Hovedfunn

Strektegning av person som skriker ut ukvemsord.

Flere svarer at de har observert hatprat eller hets mot skeive i løpet av det siste året. Nesten halvparten av befolkningen svarer at de har observert hatprat eller hets mot gruppen. Det er en økning på 7 prosentpoeng sammenlignet med 2024.

Strektegning av en mann og en kvinne som står lang unna hverandre, med skravert strek imellom. Bildet symboliserer polarisering mellom kjønnene.

Det er betydelige kjønnsforskjeller i holdninger og oppfatninger om skeives rettigheter. Forskjellene er særlig sterke mellom kvinner og menn i aldersgruppen 18-29 år, noe som kan tyde på økende kjønnspolarisering om LHBT+-spørsmål blant unge mennesker.

Personer som oppgir at de ikke kjenner noen som er skeive, har i større grad negative holdninger til gruppens rettigheter, enn de som har skeive i sin omgangs- eller bekjentskapskrets. De har også i mindre grad observert hets eller hatprat mot gruppen og mener i større grad at diskriminering av skeive ikke er et problem i Norge.

Strektegning av en rekke mennesker ved siden av hverandre, ytterst til venstre står en person alene unna de andre.

Selv om det er betydelige variasjoner i befolkningens holdninger til skeives rettigheter, har flertallet et positivt syn. Noe over halvparten er enige i at LHBT+-personers rettigheter reflekterer deres verdier, og det er flest som svarer at de er uenig i at kampen for skeives rettigheter har gått for langt.

Observasjoner av hatprat og hets mot skeive

Nesten halvparten har observert hatprat eller hets mot skeive

Kakediagram: Ja 47 %; Nei: 45 %; Vet ikke: 8 %;
Spørsmål: Har du observert at noen har uttalt eller skrevet nedverdigende, trakasserende, truende eller stigmatiserende ytringer rettet mot lesbiske, homofile, bifile, transpersoner, eller andre LHBT+ personer i løpet av det siste året? (n=1294)

Flere observerer hets og hatprat

Andelen som svarer bekreftende på at de har observert hets eller hatprat mot skeive i løpet av det siste året har økt med 7 prosentpoeng siden 2024. Nesten halvparten av befolkningen svarer at de har observert hets eller hatprat mot gruppen.

LInjediagram med to kurver som viser utvikling fra 2024 til 2026: Nei: 50% i 2024, 45 % i 2026; Ja: 40% i 2024, 47 % i 2026.
2024: n=1017; 2026: n=1294

Hvor blir hets og hatprat mot skeive observert?

Alle som svarte ja på at de hadde observert hatprat og hets fikk spørsmålet: Hvor observerte du dette? (n=636)

Sosiale medier og internett dominerer enda mer

Andelen som oppgir at hetsen eller hatpraten de har observert har funnet sted på nettet eller i sosiale medier, har steget med 18 prosentpoeng siden undersøkelsen i 2024.

Andelen som oppgir at de observerte slike ytringer i forbindelse med online gaming, har økt med 5 prosentpoeng siden 2024.

For de andre svaralternativene er andelen i 2026 nær andelen i 2024.

Hvem er hetsen rettet mot?

Alle som oppga å ha observert hatprat eller hets i løpet av det siste året, fikk spørsmålet: Hvilke/hvilken gruppe(r) ble hetsen eller hatpraten rettet mot? (n=633)

Økende observert hatprat og hets mot transpersoner og ikke-binære

Siden 2024 har transpersoner og ikke-binære passert homofile som den gruppen flest svarer at de har observert hets eller hatprat mot. Andelen som svarer at de har observert hatprat eller hets mot transpersoner eller ikke-binære har økt med 7 prosentpoeng. For de øvrige gruppene ligger andelen på omtrent samme nivå som i 2024.

Hvem observerer hets og hatprat?

Kvinner observerer hatprat og hets i større grad enn menn

Kvinner oppgir i større grad enn menn at de har observert hatprat eller hets mot skeive i løpet av det siste året. Blant menn er andelen 41 %, mens den hos kvinner er 52 %. For kvinner representerer dette en økning på 12 prosentpoeng fra 2024, da andelen var 40 %. For menn er andelen den samme som i 2024.

Yngre observerer hatprat og hets i større grad enn eldre

Yngre respondenter oppgir oftere å ha observert hatprat eller hets mot skeive. Andelen som svarer ja på spørsmålet er høyest i aldersgruppen 18-29 år, der 60 % svarer ja, og avtar med økende alder. I aldersgruppen 60+ svarer 37 % ja på spørsmålet.

De som kjenner skeive, observerer i større grad hatprat og hets

Grad av nærhet til skeive spiller er en klar rolle i hvorvidt man har observert hets eller hatprat rettet mot gruppen. Personer som selv er LHBT+ oppgir i størst grad å ha observert hets eller hatprat, etterfulgt av personer som har skeive i nærmeste omgangskrets, personer som har skeive i egen bekjentskapskrets, og til slutt personer som ikke kjenner noen skeive. Merk at forskjellen mellom å ha skeive i egen omgangskrets og å ha skeive i egen bekjentskapskrets er innenfor feilmarginen.

Andel som svarer at de har observert hets eller hatprat mot LHBT+-personer, etter grad av nærhet til gruppen. (n=1294)

Oppfatninger og holdninger

Vi har bedt respondentene om å ta stilling til syv påstander om skeives rettigheter. Noen av påstandene måler oppfatninger om det å være skeiv i samfunnet, mens andre måler respondentenes holdninger til skeives rettigheter.

Er det trygt å være skeiv i Norge?

PÅSTAND
«Det er trygt for åpent homofile/lesbiske eller bifile å holde hender med en av samme kjønn i offentligheten»

PÅSTAND
«Det er trygt å være synlig transperson i det offentlige rom i Norge»

Transpersoner anses som mest utsatt

Flertallet av respondentene mener at det er trygt for åpent homofile, lesbiske eller bifile å holde hender med en av samme kjønn i offentligheten (om lag 3 av 5). I overkant av 1 av 6 er ganske eller helt uenig i påstanden.

Transpersoner anses imidlertid som mer utsatt. Om lag 2 av 5 mener det er trygt for gruppen å være synlige i offentligheten. Noe over 1 av 4 oppgir at de er ganske eller helt uenig i påstanden.

Mindre trygt å være skeiv?

Det er litt flere som sier seg uenig i påstandene om at det er trygt å være skeiv i 2026 enn i 2024.

Andelen som er ganske eller helt uenig i at det er trygt for homofile, lesbiske eller bifile å holde hender med en av samme kjønn i offentligheten har økt med 3 prosentpoeng siden 2024. Andelen som er uenig i at det er trygt å være synlig transperson i det offentlige rom har økt med 4 prosentpoeng. Endringene er imidlertid innenfor feilmarginene.

Er diskriminering av skeive et problem?

PÅSTAND
«Diskriminering av LHBT+-personer er ikke et problem i Norge»


4 av 10 mener at diskriminering av skeive er et problem

Langt flere mener at diskriminering av skeive er et problem i Norge, enn de som ikke mener det. I overkant av 4 av 10 er helt eller delvis uenig i påstanden om at diskriminering av LHBT+-personer ikke er et problem i Norge. Et betydelig mindretall på 2 av 10 svarer det motsatte.

Hva er nordmenns holdninger til skeive?

PÅSTAND
«LHBT+-rettigheter reflekterer mine verdier»

Flertallet slutter opp om skeives rettigheter

Noe over halvparten er ganske eller helt enig i at LHBT+-personers rettigheter reflekterer deres verdier. Omtrent 14 prosent er uenig i påstanden.

Andelen som er helt enig i at LHBT+-personers rettigheter reflekterer deres verdier har økt med over 7 prosentpoeng mellom 2024 og 2026. Samtidig er det også en svak økning i andelen som er helt uenig i påstanden. Sistnevnte endring er imidlertid innenfor feilmarginen.

PÅSTAND
«Kampen for LHBT+-personers rettigheter har gått for langt»

1 av 4 mener kampen for skeives rettigheter har gått for langt

Noe over 24 prosent er ganske eller helt enig i at kampen for LHBT+-personers rettigheter har gått for langt. Samtidig er det flest som svarer at de er ganske eller helt uenig i påstanden (44 prosent)

Andelen som sier seg enig i påstanden har økt svakt med 2 prosentpoeng siden 2024. Samtidig har også andelen som er helt uenig økt med nesten 4 prosentpoeng. Begge endringene er imidlertid innenfor feilmarginen.

PÅSTAND
«Mange i min omgangskrets er skeptiske til LHBT+-personer»

Fortsatt få som kjenner mange som er skeptiske til skeive

Godt over halvparten av respondentene (60%) svarer at de er ganske eller helt uenig i at de har mange i sin omgangskrets som er skeptiske til LHBT+-personer. Dette er utgjør en økning på nesten 5 prosentpoeng siden 2024.

I overkant av 13 prosent sier seg ganske eller helt enig i påstanden. Dette utgjør en svak økning på noe over 1 prosentpoeng sammenlignet med 2024.

Begge endringene er imidlertid innenfor feilmarginen.

PÅSTAND
«Kommuner bør kunne nekte sine ansatte å ha pride-flagg på eget kontor»

Pride-flagg

De aller fleste er imot forbud mot pride-flagging på eget kontor

Nesten 7 av 10 er ganske eller helt uenig i at kommuner bør kunne nekte sine ansatte å ha pride-flagg på eget kontor. 16 % sier seg ganske eller helt enig i påstanden. Spørsmålet ble ikke stilt i forrige undersøkelse, og det er derfor ikke grunnlag for å sammenligne utviklingen mellom 2024 og 2026.

 

Noe mer uenighet i holdninger og oppfatninger om skeive?

Sammenliknet med 2024 svarer litt flere i 2026 at de enten er helt enig eller helt uenig i påstandene over, mens litt færre svarer at de verken er enige eller uenige i påstandene. På befolkningsnivå er disse forskjellene marginale. Allikevel er det klare tendenser til at svarene på spørsmålene varierer med respondentenes bakgrunn.

Nærhet til skeive påvirker holdninger og oppfatninger

Grad av nærhet til skeive spiller en tydelig rolle også i hvilke holdninger man har til gruppens rettigheter. Personer som selv er LHBT+ har i størst grad et positivt syn på skeives rettigheter, etterfulgt av personer som har skeive i nærmeste omgangskrets, personer som har skeive i egen bekjentskapskrets, og til slutt personer som ikke kjenner noen skeive.

Nærhet spiller også en viktig rolle i hvorvidt man opplever at det er trygt å være skeiv i offentligheten og hvorvidt man opplever diskriminering mot gruppen som et problem.

Respondentenes svar på spørsmålet om LHBT+-rettigheter reflekterer deres verdier, illustrerer dette:

PÅSTAND
«LHBT+-rettigheter reflekterer mine verdier»

Andelen som svarer «ganske enig» eller «helt enig» i påstanden «LHBT+-rettigheter reflekterer mine verdier» fordelt på grad av nærhet til skeive. (n=1287)

 

Betydelige kjønnsforskjeller

Blant både menn og kvinner er det flest som gir uttrykk for positive holdninger til skeives rettigheter i undersøkelsen, og et mindretall som gir uttrykk for negative holdninger.

Allikevel er det en klar tendens at en større andel menn enn kvinner gir uttrykk for negative holdninger til skeives rettigheter. For eksempel svarer 1 av 3 menn at kampen for LHBT+-personers rettigheter har gått for langt. Tilsvarende svarer bare 1 av 6 kvinner det samme.

PÅSTAND
«Kampen for LHBT+-personers rettigheter har gått for langt»
(n=1288)

Todelt liggende stolpediagram for påstanden «Kampen for LHBT+-personers rettigheter har gått for langt». Blant menn er 36 % uenige og 33 % enige. Blant kvinner er 53 % uenige og 16 % enige. Tallene gjelder alle aldre.

Menn er samtidig mer tilbøyelige enn kvinner til å mene at diskriminering av skeive ikke er et problem i Norge, og at det er trygt å være skeiv i offentligheten.

Det er klare kjønnsforskjeller i holdninger og oppfatninger til skeives rettigheter både i 2024 og 2026. Imidlertid tyder ikke dataene på at menn og kvinner har blitt betydelig mer uenige med hverandre i denne perioden.

Store forskjeller mellom unge menn og unge kvinner

På befolkningsnivå er uenighetene i holdninger og oppfatninger om skeives rettigheter størst i den yngste aldersgruppen (18-29 år). Det er en høyere andel i denne aldersgruppen som velger svaralternativene «helt uenig» eller «helt enig» enn i de øvrige aldersgruppene. Det er en tydelig tendens til at andelen som er «helt enig» eller «helt uenig» i påstandene synker med alderen.

Unge menn og kvinner er mer uenige med hverandre enn menn og kvinner i de eldre aldersgruppene. Dette kan tyde på at kjønnspolariseringen særlig drives av de yngste respondentene.

For samtlige spørsmål som omhandler holdninger til skeives rettigheter er det for aldersgruppen 18-29 år en differanse på mellom 13 og 29 prosentpoeng i svarene til menn og kvinner. Avstanden mellom unge menn og unge kvinner er dermed betydelig.

For flere av de overnevnte påstandene er andelen blant unge menn som er enig eller uenig minst dobbelt så høy som hos unge kvinner:

Blant unge menn er andelen som svarer at diskriminering av skeive ikke er et problem, fire ganger så høy som blant unge kvinner.

 

Dobbelt så mange unge menn som unge kvinner er enig i påstanden at kampen for LHBT+-personers rettigheter har gått for langt.

 

Over fire ganger så mange unge menn som unge kvinner er enig i at kommuner bør kunne nekte sine ansatte å ha pride-flagg på eget kontor.

 

Blant unge menn er tre ganger så mange uenig i at LHBT+-rettigheter reflekterer deres verdier, sammenlignet med unge kvinner.

PÅSTAND
«Kampen for LHBT+-personers rettigheter har gått for langt»
Alder 18–29 år (n=456)

Todelt liggende stolpediagram for aldersgruppen 18–29 år om påstanden «Kampen for LHBT+-personers rettigheter har gått for langt». Blant menn er 36 % uenige og 33 % enige. Blant kvinner er 53 % uenige og 16 % enige.

PÅSTAND
«Diskriminering av LHBT+-personer er ikke et problem i Norge»
Alder 18–29 år (n=455)

Todelt liggende stolpediagram for aldersgruppen 18–29 år om påstanden «Diskriminering av LHBT+-personer er ikke et problem i Norge». Blant menn er 36 % uenige og 41 % enige. Blant kvinner er 63 % uenige og 11 % enige.

PÅSTAND
«LHBT+-rettigheter reflekterer mine verdier»
Alder 18–29 år (n=456)

Todelt liggende stolpediagram for aldersgruppen 18–29 år om påstanden «LHBT+-rettigheter reflekterer mine verdier». Blant menn er 30 % uenige og 42 % enige. Blant kvinner er 9 % uenige og 62 % enige.

PÅSTAND
«Kommuner bør kunne nekte sine ansatte å ha pride-flagg på eget kontor»
Alder 18–29 år (n=456)

Todelt liggende stolpediagram for aldersgruppen 18–29 år om påstanden «Kommuner bør kunne nekte sine ansatte å ha pride-flagg på eget kontor». Blant menn er 55 % uenige og 29 % enige. Blant kvinner er 81 % uenige og 7 % enige.

PÅSTAND
«Det er trygt for åpent homofile/lesbiske eller bifile å holde hender med en av samme kjønn i offentligheten»
Alder 18–29 år (n=456)

Todelt liggende stolpediagram for aldersgruppen 18–29 år om påstanden «Det er trygt for åpent homofile/lesbiske eller bifile å holde hender med en av samme kjønn i offentligheten». Blant menn er 10 % uenige og 69 % enige. Blant kvinner er 11 % uenige og 59 % enige

PÅSTAND
«Det er trygt å være synlig transperson i det offentlige rom i Norge»
Alder 18–29 år (n=456)

Todelt liggende stolpediagram for aldersgruppen 18–29 år om påstanden «Det er trygt å være synlig transperson i det offentlige rom i Norge». Blant menn er 20 % uenige og 49 % enige. Blant kvinner er 34 % uenige og 31 % enige.

PÅSTAND
«Mange i min omgangskrets er skeptiske til LHBT+-personer»
Alder 18–29 år (n=456)

Todelt liggende stolpediagram for aldersgruppen 18–29 år om påstanden «Mange i min omgangskrets er skeptiske til LHBT+-personer». Blant menn er 46 % uenige og 29 % enige. Blant kvinner er 64 % uenige og 15 % enige.

 

Om undersøkelsen

Spørreundersøkelsen er utført av Verian på oppdrag fra NIM i mai 2026. Undersøkelsen omfatter svar fra i underkant av 1300 personer, som utgjør et representativt utvalg av den norske befolkningen over 18 år.

For å få tilstrekkelig antall svar fra unge mennesker, ble det gjennomført en særskilt rekruttering av respondenter mellom 18-29 år.

Undersøkelsen er i all hovedsak en gjentakelse av en tilsvarende undersøkelse fra 2024.

I spørreundersøkelser angis feilmarginen som antall prosentpoeng et resultat kan avvike fra den faktiske verdien i befolkningen. For et landsrepresentativt utvalg på 1300 respondenter er feilmarginen i underkant av ±3 prosentpoeng for et resultat rundt 50 %. Enkelte av endringene og sammenligningene mellom grupper faller innenfor feilmarginen. Disse er knyttet større grad av usikkerhet til, og må dermed tolkes med varsomhet. Der funnene er innenfor feilmarginen, er dette kommentert direkte i teksten.

Tabell med samtlige svar i undersøkelsen kan du laste ned her (Excel-fil).

Begrepsavklaringer

Begrepet «skeiv» brukes som en felles betegnelse på personer som er lesbiske, homofile, bifile, transpersoner, samt personer med variasjon i kroppslig kjønnsutvikling og andre som på ulike vis bryter med tradisjonelle normer for kjønn og seksualitet.

I undersøkelsen spør vi om observasjoner av hets og hatprat. Disse begrepene brukes om ytringer som er nedverdigende, trakasserende, truende eller stigmatiserende, og er rettet mot et individ eller en gruppe på grunnlag av gruppekarakteristikker. Dette kan omfatte ytringer som utgjør «hatefulle ytringer» etter straffeloven § 185 eller «trakassering» etter likestillings- og diskrimineringsloven § 13, men det kan også inkludere støtende ytringer som er lovlige.

Les mer om sentrale begreper knyttet til hatprat og hets og statens menneskerettighetsforpliktelser på området i NIMs rapport Stille i møte med hets, tilgjengelig her:

Les også