Utredningen gjelder foreldretvister – saker der foreldrene ikke blir enige om blant annet samvær. I noen saker forteller barnet eller den ene forelderen om vold, samtidig som den andre forelderen ønsker kontakt med barnet. Domstolen må da ivareta barnets rett til beskyttelse, samtidig som både barnet og foreldrene har rett til familieliv.
Våren 2025 ba Stortinget regjeringen styrke beskyttelsen av barn som har vært utsatt for eller vitne til vold fra en forelder. Stortinget ba også om at barn skal kunne stanse samvær midlertidig dersom de opplever det som utrygt eller belastende.
Etter forespørsel fra Barne- og familiedepartementet har NIM utredet det menneskerettslige handlingsrommet for å innføre regler om dette.
Ikke samvær for enhver pris
Retten til familieliv verner om kontakten mellom barn og foreldre. Dette innebærer likevel ikke en rett til samvær der barnets helse og utvikling kan ta skade av det.
Når det er opplysninger om vold, må domstolen undersøke hele familiesituasjonen grundig. Tidligere vold, risikoen for nye hendelser, barnets egne synspunkter og reaksjoner og årsakene til eventuell motstand mot samvær må inngå i vurderingen.
Mindre inngripende tiltak, som samvær med tilsyn, skal vurderes.
Kan barn midlertidig stanse samvær?
Utredningen vurderer også mer generelt om barnet selv skal kunne stanse samvær.
Barnets mening skal tillegges vekt ut fra alder og modenhet. Motstand, frykt og reaksjoner i forbindelse med samvær kan få avgjørende betydning.
En ordning der barnets beslutning alene og automatisk stanser samværet, er likevel vanskelig å forene med menneskerettighetene. Det er myndighetenes ansvar å vurdere risikoen og finne en trygg og god løsning for barnet.
Stortingets vedtak kan langt på vei følges opp
NIM konkluderer med at Norge kan innføre en fravikelig hovedregel om at det ikke skal være samvær når en forelder har utøvd vold. Regelen kan ikke være automatisk, men må bygge på en konkret vurdering av barnets situasjon.
NIM anbefaler også tydeligere krav til risikovurderinger og flere tiltak som kan sikre at samværet blir vurdert raskt ved alvorlig vold.
Som alternativ til en ubetinget stansningsrett kan barns rett til medvirkning styrkes, blant annet gjennom økt bruk av uavhengig representant og en rett for barnet til å be om en ny vurdering av samværet.
De siste årene har EMD avsagt flere viktige dommer om samvær i saker der vold har vært tema. Praksisen viser at svikten kan gå begge veier: Myndighetene kan krenke menneskerettighetene både når barn og voldsutsatte foreldre ikke beskyttes godt nok, og når samvær begrenses uten gode nok vurderinger.
Hva krever disse dommene av norske myndigheter? Det er ett av spørsmålene NIM undersøker i utredningen.
Les utredningen her: