Det regjeringsoppnevnte Voldtektutvalget fant i 2024 systematiske svakheter ved etterforskningen av voldtekter i Norge. Mange saker blir liggende lenge uten at de etterforskes, styringen av sakene er ikke god nok og det er vesentlige mangler i innhenting av DNA-bevis.
I en ny rapport til Europarådet uttrykker NIM bekymring for at denne situasjonen kan utfordre menneskerettighetene.
– Norge er menneskerettslig forpliktet til å etterforske voldtekt. Voldtektutvalgets funn, men også Riksadvokatens egne undersøkelser, viser at myndighetene for ofte svikter i ivaretakelsen av disse forpliktelsene. Flere undersøkelser viser at mange kvinner rapporterer at de har blitt utsatt for voldtekt i løpet av livet, sier NIMs direktør Kai Spurkland.
Spurkland mener det må på plass målrettede tiltak for å heve kvaliteten på etterforskningen i voldtektssaker.
– Det gjøres mye godt arbeid hos påtalemyndigheten og politiet. Det er likevel behov for økte ressurser, styrket opplæring og bedre kvalitetssikring, sier han.
Innspillet er gitt i forbindelse med at Europarådets ekspertorgan GREVIO i 2026 skal vurdere Norges etterlevelse av Istanbulkonvensjonen om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner.
Les hele innspillet fra NIM til GREVIO her.
Risiko for brudd på voldsutsattes rettigheter
I tillegg til etterforskning av voldtekt, identifiserer NIMs rapport en rekke områder hvor det er risiko for brudd på voldsutsattes rettigheter:
- NIM mener Norge trenger en mer samlet og målrettet innsats mot voldtekt, og bedre oppfølging av Voldtektutvalgets anbefalinger.
- NIM understreker at både stat og kommune må styrke finansieringen av, kompetansen i og koordinering av krisesentertilbudet, særlig i reetableringsfasen.
- Viktige kommunale verktøy for å bekjempe vold og seksuelle overgrep, som handlingsplaner, individuelle planer og TryggEst, brukes for lite og for ujevnt. Dette gir store geografiske forskjeller.
- Sårbare grupper – som eldre, samer, kvinner med innvandrerbakgrunn og kvinner med rusproblemer – møter ekstra hindringer for å få hjelp.
- Mange er usikre på sin avverge- og meldeplikt ved mistanke om at noen utsettes for vold eller seksuelle overgrep. NIM ber om mer opplæring av tjenesteyterne, og at myndighetene vurderer å opprette en nasjonal rådgivningstjeneste for offentlig ansatte i slike saker.
– Norge har stor politisk oppmerksomhet på å bekjempe vold og overgrep i samfunnet, og myndighetene har flere handlingsplaner på feltet. NIMs jobb er å peke på svakheter i det voldsforebyggende arbeidet, og vi ser at det fortsatt er en vei å gå, sier Spurkland.
Styrket overvåkning av myndighetenes voldsarbeid
Stortinget vedtok 13. januar å tildele NIM rollen som overvåkningsorgan for Istanbulkonvensjonen og menneskehandelskonvensjonen. Rollen vil innebære at NIM får et særskilt ansvar for å overvåke myndighetenes ivaretakelse av menneskerettslige forpliktelser knyttet til vold og menneskehandel.
– NIM vil som overvåkingsorgan følge opp videre overfor Europarådet når GREVIO-komiteen kommer til Norge i april, sier Spurkland.