Hva slags skader hadde barna som er omtalt i rapporten?
115 barn er omtalt i rapporten. Alle er fornærmet i straffesaker der det var mistanke om vold som medførte alvorlig fysisk skade, varige mén eller dødsfall hos barnet. De anmeldte var i all hovedsak barnas biologiske foreldre, hvorav 47 % var mødre og 41 % var fedre.1For et flertall av sakene mangler det bevis og nærmere opplysninger om hvordan, og i hvilken sammenheng barnets skader oppstod. Av 156 personer som har hatt status som mistenkt i de 114 straffesakene, har 125 personer fått saken sin henlagt (94 personer har fått den henlagt pga. bevisets stilling),14 personer har fått en domfellelse, tre personer har blitt frifunnet og 15 personer hadde ikke fått saken sin avgjort per januar 2026.
Rapporten har konsentrert seg om de mest alvorlige skadefølgene for barnet. Eksempler på skader er kraniebrudd og andre alvorlige hodeskader, brudd andre steder på kroppen, brann- og forgiftningsskader og store hudskader som må sys med flere sting.2Kripos skriver at i mange av sakene i rapportens utvalg var det også mistanke om psykisk vold, seksuell vold eller omsorgssvikt, men at disse hendelsene falt utenfor rapportens fokusområde som er den alvorlige fysiske volden. Det er også avgrenset mot saker der konsekvensene for barnet var mindre alvorlig, som blåmerker, hevelser eller mindre sårskader.
Det store flertallet av barn med bruddskader var under ett år (79 %), og over halvparten var under 6 måneder (51 %). Kripos beskriver at omfanget av skadene hos barna varierte, fra enkeltstående brudd til flere titalls brudd på ulike deler av kroppen.
31 barn hadde fått ulike typer alvorlig hodeskader. Her var flesteparten (74 %) av barna under ett år på tidspunktet skaden ble avdekket.
Til sammen var det 13 dødsfall i utvalget, hvorav åtte gutter og fem jenter. I noen av disse sakene var det ikke mulig å fastslå en klar dødsårsak. Seks av disse sakene er imidlertid kodet som drap av politiet. Her er det snakk om et barn som ble skutt og døde av skuddskader, to døde av kvelning og i to saker var dødsårsaken omfattende hodeskader. I den siste drapssaken ble det ikke påvist en sikker dødsårsak, men mye tydet på at dødsårsaken var kvelning. Barnet hadde i tillegg svært omfattende bruddskader.
Sårbarhetsfaktorer for å utsettes for eller bli utsatt for vold
Forskning viser økt risiko for fysisk mishandling når barnet har sårbarhetsfaktorer som store helseproblemer eller utviklingsvansker. Forskning viser også at personer som utøver vold mot barn ofte selv har komplekse og sammensatte utfordringer. Kripos har sett hen til denne forskningen, og har identifisert flere sårbarhetsfaktorer både hos barna og hos de anmeldte.
Sårbarhetsfaktorer hos flere av barna i Kripos sitt utvalg:
- Premature barn med helseplager som behov for pustestøtte, ernæring gjennom sonde mm.
- Problemer med søvn og spising.
- Sykdommer og diagnoser med varierende alvorlighetsgrad fra melkeallergi og astma til hjertefeil og barneautisme.
Sårbarhetsfaktorer hos flere av de anmeldte i Kripos sitt utvalg:
- Psykiske helseplager.
- Rusproblematikk.
- Vold og konflikt i hjemmet.
- Svak tilknytning til arbeidslivet.
- Tidligere straffehistorikk.
Kripos understreker også at selv om sårbarhetsvurderinger er et viktig verktøy i forebyggelsen av vold mot små barn, er det også flere saker i deres utvalg der foreldre fremstår som ressurssterke, ikke tidligere har vært kjent for politiet og som i utgangspunktet beskrives som gode og trygge omsorgspersoner.
Hva anbefaler Kripos?
Vold mot små barn er vanskelig å forebygge, avdekke, etterforske og utvikle kunnskap om. Kripos beskriver derfor en rekke tiltak som de mener bør gjennomføres for å gi bedre beskyttelse til barn. Dette gjelder blant annet kompetanseheving i tjenestene, mer søkelys på sårbarhetsfaktorer i forebyggingsarbeidet og konkrete endringsforslag knyttet til etterforskningen av slike saker. Kripos har selv oppsummert sine anbefalinger slik:
- Økt kunnskap og en felles forståelse av hva som utgjør alvorlig omsorgssvikt, og når slike saker bør etterforskes av politiet.
- Tettere og mer forpliktende samarbeid mellom politi, barnevern og helsetjenester, med styrket erfaringsdeling og tverrfaglig arbeid.
- Bedre forståelse av regelverket knyttet til varsling, avvergingsplikt og taushetsplikt, samt lavere terskel for å melde bekymring.
- Styrket forebyggende arbeid i familier med sammensatte risikofaktorer, basert på helhetlige og kunnskapsbaserte tiltak.
- Et felles språk og en omforent forståelse av risiko og sårbarhet, for å sikre raskere avdekking og mer målrettet innsats.
- Tidlig, systematisk og koordinert oppfølging av utsatte familier.
- Bedre ivaretakelse av barns interesser i straffesaker, blant annet gjennom gjennomgang av regelverk for dødsstedsundersøkelser.
- Vurdering av oppnevning av bistandsadvokat for avdøde barn i saker med mistanke om straffbare forhold.
Du kan lese mer i Kripos’ rapport «Alvorlig vold mot små barn».
Norge er menneskerettslig forpliktet til å beskytte barn mot vold
Kripos sine anbefalinger er både konkrete og kunnskapsbaserte. NIM mener at de må følges opp, og at de vil bidra til en bedre etterlevelse av Norges menneskerettslige forpliktelse til å beskytte barn mot vold.
Norske myndigheter har for eksempel en helt konkret forpliktelse til å sørge for at tjenesteytere som møter barn som kan være voldsutsatte, har kunnskap om hvordan de skal forebygge vold mot barn, samt avdekke den. Myndighetene må også sørge for at mistanke om vold mot barn blir rapportert videre, slik at barn kan få reell beskyttelse. Det er videre krav til å gjøre risikovurderinger, og det er strenge krav til at en etterforskning må være effektiv og egnet til å gi svar på hva som har hendt.
NIM har utredet de menneskerettslige forpliktelsene Norge har til å beskytte barn mot vold og overgrep. Du kan lese mer i denne rapporten: