Nyhetsarkiv

Sannhetssøken og selvkritikk

Kronikk av Anine Kierulf, førsteamanuensis UIO, spesialrådgiver NIM. Opprinnelig publisert i Dagens Næringsliv 21. oktober 2023. Selv når vi tror vi har rett, viser det seg ofte at vi tar feil. Krigens første offer er sannheten. Vi hørte det da Russland angrep Ukraina i fjor. Vi blir minnet om det nå, når vi nås av […]

Oppfølgning: spørsmål om petroleumsskatteloven § 11

NIM har sendt brev til Finansdepartementet med spørsmål om departementets vurderinger av klima- og miljøkonsekvenser ved endringen av petroleumsskatteloven § 11. NIM etterspør hvordan departementet vurderer virkningene av endringene av loven i tråd med Norges forpliktelser etter Grunnloven § 112 og Parisavtalen.

Til: FinansdepartementetKlima- og miljødepartementet
NIM-B-2023-022

Stortingsmelding om folkehelse og levekår i samiske områder

Departementene har bedt om innspill til neste års stortingsmelding om samisk språk, kultur og samfunnsliv. NIM ønsker med dette innspillet å vise til NIMs rapport «En menneskerettighetsbasert tilnærming til samisk statistikk i Norge», og håper rapporten vil være et nyttig bidrag til departementenes arbeid med ny stortingsmelding.

Til: Helse- og omsorgsdepartementet
NIM-B-2023-021

Forslag til endringer i trossamfunnsloven

NIM har kommentert høringsnotatets forslag til endring av trossamfunnsloven § 6. Departementet har foreslått at tilskudd og registrering etter trossamfunnsloven kan nektes dersom et tros- og livssynssamfunn «motarbeider den demokratiske styreformen». NIM mener at ordlyden er vid, og innebærer et stort rom for skjønnsutøvelse som kan gå på bekostning av hensynet til forutberegnelighet og likebehandling. NIM etterlyser en klarere angivelse av både de behov forslaget skal ivareta og av vilkårets rekkevidde. NIM stiller også spørsmål ved om forslaget vil realisere ytringsfrihetens begrunnelse på en best mulig måte.

Til: Barne- og familiedepartementet
NIM-H-2023-036

Spørsmål om atskillelse av tjenestepersoner i politiet under etterforskning av dødsfall mv

NIM har besvart stortingsrepresentant Andreas Sjalg Unnelands epost datert 4. oktober 2023 med spørsmål om det er riktig at det kan innebære brudd på Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 2 dersom tjenestepersoner ikke holdes atskilt før avhør. Det spørres også om hvilke reparasjonsforplikelser staten kan ha dersom en slik plikt til adskillelse eventuelt er brutt.

Til: Andreas Sjalg Unneland
NIM-B-2023-020
Adele Matheson Mestad og Johan Strömgren

Å ikke reparere menneskerettighetsbruddet i Fosen-saken er også et menneskerettighetsbrudd

Kronikk av Adele Matheson Mestad, direktør i NIM, og Johan Strömgren, regionkontorleder NIM. Opprinnelig publisert i VG 9. oktober 2023. Det er nå en risiko for at den manglende oppfølgingen av Fosen-dommen kan føre til at også plikten til å reparere menneskerettighetsbrudd, brytes. Det haster med å finne en løsning før samenes tillit til staten […]

Fosen-dommen – reparasjonsplikten og evaluering

NIM har i brev til statsministeren gitt uttrykk for at det er en risiko for at manglende oppfølging av Fosen saken kan innebære et brudd på den menneskerettslige reparasjonsplikten staten har etter FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 2 (3). I brevet ber NIM også om at det vurderes å foreta en evaluering av OEDs rolle i saken, for å sikre at tilsvarende brudd ikke skjer i fremtiden, og for å sikre læring og dialog.

Til: Justis- og beredskapsdepartementetKommunal- og distriktsdepartementetLandbruks- og matdepartementetSametingetStatsministerens kontorUtenriksdepartementet
NIM-B-2023-019

Forslag til regler om avverging av skade og bruk av fysisk inngripen i ny opplæringslov og privatskoleloven

NIM har avgitt høringsuttalelse til forslag fra Kunnskapsdepartementet om regler om avverging av skade og bruk av fysisk inngripen i ny opplæringslov og privatskoleloven. Etter NIMs syn er det nødvendig for å sikre en betryggende menneskerettslig oppfyllelse, blant annet av barnekonvensjonen, at skranker for adgangen til bruk av fysisk makt er presist og klart regulert, og ledsages av rettssikkerhetsgarantier. Det skal være forutsigbart for den enkelte når myndighetene kan gripe inn med tvang og inngrep i den enkeltes personlige frihet, og regelverket må derfor være tilstrekkelig klart. Dette er nødvendig for å forebygge ulovlig, unødvendig og uforholdsmessig maktbruk. Samtidig er det også viktig for å sikre adgang til bruk av makt der det er nødvendig for å beskytte barnet selv eller andre personer mot skade. Videre er det nødvendig at regelverket legger til rette for effektiv forbygning av fysisk inngripen overfor barn.

Kunnskapsdepartementet ønsker med forslaget å ivareta disse hensynene. NIMs har flere innspill til lovslaget for å sikre at hensynene og rettighetene ivaretas.

NIM-H-2023-034