Menneskerettigheter, ny teknologi og kunstig intelligens
NIM har fremmet to anbefalinger om ny teknologi, først en generell i årsmeldingen for 2022, deretter en mer spesifikk om kunstig intelligens i 2024.
Menneskerettigheter og nye teknologier
Stortinget bør be regjeringen om at lovforslag som innebærer økt bruk av informasjonsteknologi, følges av grundige konsekvensanalyser som vektlegger menneskerettighetene, særlig retten til privatliv, ikke-diskriminering og ytringsfrihet.
Menneskerettigheter og kunstig intelligens
Teknologiutviklingen og fremveksten av kunstig intelligens (KI) krever omfattende, gjennomgripende og løpende innsats for å verne om menneskerettighetene. Det krever innsats i form av juridisk forskning, utvikling av institusjoner, koordinering av tilsynsordninger samt tiltak for å styrke innovasjon. Stortinget bør derfor be regjeringen om å prioritere utredning om og forskning på hvordan menneskerettighetene kan ivaretas når det offentlige implementerer regler om KI, og når KI brukes.
Utvikling
Stortinget behandler NIMs årsmelding
Mai 2022Stortinget debatterte og behandlet NIMs årsmelding for 2021 i plenum.
NOU 2022: 11 Ditt personvern – vårt felles ansvar
September 2022«Personvernkommisjonen fremmer en rekke forslag om for
styrket personvern, inkludert bedre konsekvensutredninger i lovgivningsprosesser.»Signatur Euoparådets rammekonvensjon om kunstig intelligens.
September 2024Norge har signert Europarådet sin rammekonvensjon om kunstig intelligens.
Stortinget behandler NIMs årsmelding
Mai 2025Stortinget debatterte og behandlet NIMs årsmelding for 2023 i plenum.
Nasjonale forskningssentre
Juni 2025Regjeringen opprettet seks nasjonale forskningssentre på kunstig intelligens.
Høring: Utkast til ny lov om kunstig intelligens
Regjeringen sender på høring forslag til ny KI-lov, som skal være en gjennomføring av EUs forordning om kunstig intelligens i norsk rett