Direktøren har ordet

NIM skal fremme og beskytte menneskerettighetene i Norge. Med dette forstår vi de menneskerettslige normene slik de rammer inn vårt demokratiske handlingsrom. Vi mener at det er gjennom en slik rettslig tilnærming at vi best ivaretar NIMs mandat, sikrer institusjonens uavhengighet og bidrar til å motvirke politisering av menneskerettighetsdebatten. Det siste er ikke alltid så lett. Menneskerettighetene virker inn på politisk omstridte områder. Asyl og innvandringsfeltet. Finansering som sikrer uavhengige domstoler. Privatlivsbeskyttelse i en stadig mer digital verden. Områder som ofte er både politiserte og polariserte. Tydelige fronter. Nyanser og lengre resonnementer er ikke alltid så lette å forene med politisk konfliktdynamikk og algoritmepremierende spissing. Det enkle er ofte det beste, men det meste er verken enkelt eller svart-hvitt.

2019 har vært mitt første år som direktør for denne forholdsvis ferske institusjonen med et bredt og viktig samfunnsoppdrag. Jeg vil takke gode samarbeidspartnere, meningsfeller – og meningsmotstandere – for å ha bidratt til å sette menneskerettigheter ettertrykkelig på agendaen også i 2019. Men en særlig takk går til Petter Wille, som gikk av som direktør i 2018, for hans gode arbeid med å etablere institusjonen og skape et sterkt og uavhengig fagmiljø med engasjerte og dyktige fagpersoner.

2019 har vært et spennende og krevende menneskerettighetsår. Isolasjon i norske fengsler, koranbrenning, NAV-saken, rettighetene til norske barn i Syria er noen av mange saker med menneskerettslige implikasjoner som har preget debatten. Mest iøynefallende er likevel at Den europeiske menneskerettsdomstol har fremmet 34 saker om norsk barnevern, og at Norge ble domfelt i fire slike saker i 2019. Sett i lys av at det gjennom domstolens historie har vært avsagt 52 dommer mot Norge, er dette oppsiktsvekkende. Den komplekse barnevernsdebatten, som dypest sett handler om krevende avveininger mellom barns og foreldres menneskerettigheter, vil fortsette inn i 2020. Ny barnevernslov og kompetansereform vil forhåpentligvis bidra til at barnevernet reguleres, organiseres, styres og kontrolleres på en slik måte at barnevernets dypt inngripende – og helt nødvendige – forvaltningsutøvelse utføres i tråd med menneskerettslige krav.

Som et fundament for alle de øvrige menneskerettighetsdiskursene ligger den viktigste av dem alle: En klimakrise som, om den ikke avverges, vil endre vårt samfunn grunnleggende, også statens evne til å ivareta menneskerettighetene. Forholdet mellom menneskerettigheter og klima reiser komplekse diskusjoner om grensene mellom jus og politikk, som aktualisert gjennom det norske klimasøksmålet. Dette er spørsmål vi er nødt til å jobbe med i årene som kommer.

God lesning.

Adele Matheson Mestad
Direktør