Menneskerettighetsåret 2025

Respekten for menneskerettighetene er på retur i store deler av verden. I Norge har menneskerettighetene fortsatt en sterk stilling. Samtidig finnes det utfordringer også her hjemme, blant annet knyttet til retten til privatliv, forholdene i norske fengsler, vold i nære relasjoner, barns rettigheter og digitalt utenforskap. Hvert år siden NIMs opprettelse for ti år siden har vi redegjort for den menneskerettslige utviklingen i Norge. Her er menneskerettighetsåret 2025.

Verden er inne i en turbulent tid. Krigen på Gaza krevde tusenvis av menneskeliv i 2025, og hundretusener av palestinere er fordrevet fra hjemmene sine. Samtidig har Russlands krigføring i Ukraina fortsatt, og i Sudan har mer enn 150 000 mennesker mistet livet siden borgerkrigen brøt ut i 2023. USAs president Trump truet med å overta Grønland, og ved årsskiftet utbrøt det store opptøyer i Iran. Stadig flere land dreier i autoritær retning, og undergravingen av frie demokratier har fortsatt. I 2025 er det flere som bor i land med autokratiske styresett enn som bor i demokratier.

Parallelt øker den globale oppvarmingen. I 2025 slapp verden ut mer CO₂ enn noen gang. Klimakrisen rammer mennesker, natur og økonomi gjennom mer ekstremvær og tap av økosystemer, og kan føre til mat- og vannmangel. Ofte er det de fattigste samfunnene som rammes hardest, men også i Norge vil vi se mer nedbør og ekstremvær, hyppigere tørke og mindre snø.

Det er lett å bli desillusjonert av kriger og kriser og forsøk på å undergrave den folkerettslige verdensordenen. Pessimismen må likevel ikke overdrives. I Ungdata-undersøkelsen for 2025 rapporterte det store flertallet av norske ungdommer at de er optimistiske med tanke på fremtiden, og at de tror at de vil få et godt og lykkelig liv. Selv om verden er turbulent, er denne optimismen ikke ubegrunnet. I Norge har vi fortsatt god etterlevelse av og oppslutning om menneskerettighetene. Vi ble rangert på andreplass på World Justice Projects Rule of Law Index. På Reporters Without Borders’ pressefrihetsindeks for 2025 troner vi på førsteplass av 180 land – for niende år på rad. Dessuten spiller fortsatt folkerett, herunder menneskerettigheter, en viktig rolle globalt. Det meste av folkeretten respekteres statene imellom, og menneskerettighetene setter viktige rammer for maktforholdet mellom staten og innbyggerne.

Selv om Norge er blant verdens beste på å sikre menneskerettighetene, har også vi utfordringer på menneskerettighetsfeltet. Ofte er det de sårbare gruppene, som de eldste og de yngste blant oss eller de som av ulike årsaker sliter med å forstå eller håndheve sine rettigheter, som er mest utsatt. I dette kapitlet går vi igjennom sentrale utviklingstrekk på menneskerettighetsfeltet i Norge i 2025. Vi vil ta for oss både fremskritt og mer bekymringsfulle forhold, fordelt på ulike tematiske områder, basert på blant annet kilder knyttet til initiativer fra myndighetene, rapporter fra tilsyns- og kontrollorganer, dommer, mediesaker, tilgjengelig statistikk og eget arbeid.

En slik gjennomgang vil aldri bli uttømmende. Sakene som omtales her er et utvalg saker som er basert på NIMs overvåking av menneskerettighetssituasjonen i Norge innenfor våre temaområder. I all hovedsak er kildeinnsamlingen avsluttet 31. desember 2025. Noen steder i årsmeldingen, der det er nødvendig for sammenhengens skyld, er det tatt med informasjon om kilder som knytter seg til året 2026.

Vi håper gjennomgangen kan gi oversikt over sentrale menneskerettslige spørsmål og hendelser i Norge, og menneskerettighetenes funksjon på ulike områder.

Barn og familie

Diskusjonene rundt ungdomskriminalitet fortsatte med uforminsket styrke. Det ble varslet mange tiltak både for å forebygge at barn begår kriminalitet, og reaksjoner når kriminalitet først er begått. Det er fortsatt utfordringer i barnevernet. Stortinget har vedtatt flere viktige lovendringer som berører barns rettigheter.

Barn har de samme menneskerettighetene som voksne, men har også særlige rettigheter etter blant annet Grunnloven og FNs barnekonvensjon. Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i alle saker som berører barn, og barn har rett til å bli hørt i saker som gjelder dem. Retten til familieliv, som er beskyttet etter blant annet Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 8, er sentral for både voksne og barn.

Mange lovendringer som berører barn og barns rettigheter

I juni ble det vedtatt endringer i barnevernsloven for å styrke kvaliteten i barnevernet. Blant viktige endringer var økt klagerett for barn, omlegging av institusjonstilbudet og oppfølging av foreldre etter omsorgsovertakelse. I innspill til Stortingets familie- og kulturkomité fremhevet NIM blant annet at lovteksten burde presiseres og rammes inn bedre på to områder: maktbruk overfor barn på institusjon, og varig opphold i fosterhjem. I stortingsbehandlingen ble lovforslaget endret i tråd med NIMs innspill.

Stortinget vedtok også en ny barnelov, som ennå ikke har trådt i kraft. Den forrige barneloven var nesten 45 år gammel, og det var behov for en oppdatert lov som gjenspeiler samfunnsutviklingen. Blant endringene er et eget rettighetskapittel og en generell personvernparagraf. Barns personvern er stadig mer aktuelt i en digitalisert verden. I innspill til NOUen som lå til grunn for lovforslaget stilte NIM spørsmål om hvorfor ikke-diskrimineringsprinsippet ikke var tatt inn i lovteksten. Dette ble innarbeidet i proposisjonen som senere ble vedtatt av Stortinget.

Det har lenge blitt diskutert hvordan lærere skal møte elever som er til fare for seg selv eller andre på skolen. Tiltak for å verne elever mot mobbing og diskriminering, og sikre et trygt opplæringsmiljø er nødvendige for å ivareta menneskerettighetene. Bruk av fysisk makt mot barn, blant annet for å beskytte andre elever, har likevel noen sider til menneskerettighetene. I 2025 vedtok Stortinget endringer i opplæringslova om fysisk maktbruk mot elever, som trådte i kraft i august. I Stortingets høringsrunde spilte NIM blant annet inn forslag til presiseringer til lovteksten og behov for tydelig veiledning om regelverket.

Kritikk av barnevernet

I april rettet Riksrevisjonen kritikk mot myndighetenes styring av barnevernet. Riksrevisjonen påpekte at «[d]et er kritikkverdig at årsakene til utfordringer i barnevernet har vart over lang tid, samtidig som iverksatte tiltak foreløpig ikke har løst utfordringene». Etter NIMs syn må myndighetene sette barnevernet bedre i stand til å utføre sine oppgaver. Dette handler både om lovgivning, ressurser og kompetanse. Myndighetene må blant annet sikre tilstrekkelig antall forsvarlige institusjonsplasser, slik at nødvendige tiltak faktisk kan iverksettes når barn har behov for dem.

Hvis styringen av barnevernet svikter, kan barns rett til omsorg og beskyttelse bli skadelidende. Dette kan både innebære brudd på barns menneskerettigheter og være noe samfunnet taper på over tid.

Barn og unge i konflikt med loven

I 2025 har flere alvorlige hendelser gjort ungdomskriminalitet til et sentralt tema i den offentlige debatten. Menneskerettighetene setter rammer for hvordan barn som begår kriminelle handlinger skal behandles. Samtidig har samfunnet krav på beskyttelse mot alvorlig kriminalitet begått av barn.

En ekspertgruppe leverte i mars en utredning som vurderte tiltak overfor barn og unge som begår gjentatt eller alvorlig kriminalitet. Her ble det foreslått tiltak som styrking av barnevernet og behandlingstilbudet til barn, et hurtigspor for straffesaker mot barn, og en utvidet adgang til inngripende tiltak under institusjonsopphold. NIM påpekte i sin høringsuttalelse at reglene bør klargjøres for å sikre rettighetene til barn i institusjon. Frihetsberøvelse av barn kan ikke alene være begrunnet i behovet for å beskytte samfunnet, det må være nødvendig for å sikre barnets utvikling. Det er viktig at institusjonene er i stand til å ivareta dette i praksis. Utredningen er nå til behandling i Justis- og beredskapsdepartementet.

I juni fremmet Riksrevisjonen kritikk mot myndighetene for deres innsats mot barne- og ungdomskriminalitet. Riksrevisjonen konkluderte blant annet med at myndighetene har sviktet i det forebyggende arbeidet, at det er kritikkverdig at innsatsen mot barne- og ungdomskriminalitet ikke er godt nok koordinert og at det ikke er iverksatt tilstrekkelig med tiltak for å snu utviklingen. Riksrevisjonen var også kritisk til at mindreårige blir plassert i fengsel for voksne, selv om dette ikke er til barnets beste. Dette er i strid med FNs barnekonvensjon, noe NIM også påpekte i en kronikk i Rett24 i februar 2025.

Internasjonalt blikk på Norge

I 2025 publiserte FNs barnekomité sin vurdering av Norges etterlevelse av barnekonvensjonen. Komiteen fremmet anbefalinger til Norge blant annet om barns klagemuligheter, barns rett til medvirkning og enslige mindreårige asylsøkere. NIM har tidligere sendt en supplerende rapport til komiteen. Her fremmet NIM anbefalinger om blant annet barns klagemuligheter og uavhengig representasjon, tiltak mot hatefulle ytringer, barnevern, personvern og klima. Mange av NIMs innspill er reflektert i komiteens anbefalinger til norske myndigheter.

Europarådets ministerkomité følger med på at statene følger opp dommer avsagt i Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD). Etter en rekke dommer hvor det ble konkludert med at Norge hadde krenket retten til privatliv etter EMK artikkel 8 i barnevernssaker, ble Norge satt under såkalt forsterket overvåking av komiteen. Norge har levert inn årlige handlingsplaner med tiltak som er iverksatt for å følge opp dommene. I 2025 avsluttet ministerkomiteen den forsterkede oppfølgingen. Komiteen la særlig vekt på de mange tiltakene Norge har iverksatt, og at det er skjedd en endring i rettspraksis når det gjelder samvær mellom barn og foreldre.

I desember ble Norge frifunnet i EMD i nok en barnevernssak, saken H.A. mot Norge. Saken gjaldt tilbakeføring etter omsorgsovertakelse, og samvær mellom en far og hans barn. EMD aksepterte både omsorgsovertakelsen og samværet, selv om dette var fastsatt til bare fire ganger årlig. Det ble blant annet vektlagt at barna hadde sterke negative reaksjoner både før og etter samvær med faren, og at de ønsket å bli i fosterhjemmet. Saken ble derfor avvist med begrunnelse.

Menneskehandel

Regjeringen har lansert en handlingsplan med en rekke tiltak for å bekjempe menneskehandel og bistå ofrene. NIM har blitt utnevnt til overvåkingsorgan for menneskehandelskonvensjonen og Istanbulkonvensjonen.

Norske myndigheter er menneskerettslig forpliktet til å beskytte alle mot å bli utsatt for menneskehandel. Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel (menneskehandelskonvensjonen) inneholder mange rettigheter for personer som kan være utsatt for menneskehandel. Blant annet har staten plikt til å bekjempe nasjonal og internasjonal menneskehandel, å sikre effektiv straffeforfølgning av bakmenn, og å fremme det internasjonale samarbeidet på området.

Ny handlingsplan mot menneskehandel

I mai la regjeringen fram en ny handlingsplan mot menneskehandel, som inneholder mange tiltak både for å bekjempe menneskehandel og for å bistå ofrene. Blant annet foreslås det en rekke tiltak innen politiet for å etterforske og straffeforfølge menneskehandel. Det foreslås også tiltak for å styrke kunnskapen i barnevernet, helsevesenet og andre offentlige tjenester, samt flere tiltak for å styrke oppfølgingen av ofre.

Ny straffebestemmelse om involvering av mindreårige i kriminalitet

Regjeringen sendte i 2025 på høring et forslag om å innføre en ny straffebestemmelse om involvering av mindreårige i kriminalitet. Etter forslaget vil det bli straffbart å involvere en person under 18 år i en straffbar handling. NIM støttet forslaget, og pekte i høringsuttalelsen blant annet på at bestemmelsen er egnet til å beskytte barn mot menneskehandel, og at det er viktig at menneskehandel fortsatt blir etterforsket som menneskehandel når vilkårene er oppfylt. Det er også viktig å sikre prinsippet om at ofre for menneskehandel kan slippe straffeforfølgelse for straffbare handlinger de har begått som en del av utnyttelsen.

Nytt NIM-mandat

I 2025 foreslo regjeringen at NIM skulle få rollen som overvåkingsorgan for menneskehandelskonvensjonen og Istanbulkonvensjonen (Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner). Stortinget vedtok dette i januar 2026. Rollen innebærer at NIM får et særskilt ansvar for å overvåke myndighetenes etterlevelse av de to konvensjonene.

Asyl og innvandring

Regjeringen foreslo endringer i reglene for politiets utlendingsinternat. Menneskerettighetenes rolle i asyl- og innvandringsspørsmål har blitt diskutert i Norge og Europa. En klage mot Norge i en familiegjenforeningssak ble avvist av Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD).

Menneskerettighetene stiller krav til hvordan myndighetene behandler både asylsøkere og personer uten lovlig opphold. Statene har i utgangspunktet rett til selv å bestemme hvem som skal få opphold, men menneskerettighetene setter noen grenser. Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 3 kan også hindre tilbakesendelse dersom det er risiko for tortur eller umenneskelig eller nedverdigende behandling i hjemlandet, selv om personen ikke oppfyller vilkårene for å få flyktningstatus. Asylsøkere og utlendinger har i tillegg rettigheter etter Grunnloven § 102 og EMK artikkel 8.

Diskusjon om menneskerettighetenes rekkevidde i utlendingssaker

EMK gir i seg selv ikke rett til asyl eller opphold. Likevel har EMD fastslått at det kan være i strid med konvensjonen å sende utlendinger ut av landet i saker hvor utvisning kan føre til alvorlige brudd på menneskerettigheter. I noen saker kan også hensynet til familieliv hindre utvisning, særlig hvis barn er involvert.

I 2025 har det vært en stor debatt i Europa om hvorvidt menneskerettighetene i for stor grad legger bånd på myndighetene når det gjelder utvisning av utlendinger. Statsledere i ni EU-land sendte i mai et åpent brev om EMDs praksis i utvisningssaker, og uttrykte bekymring for rettsutviklingen. I desember var Norge blant 27 land som signerte en uttalelse til ministerkomiteen i Europarådet. Her sier statene blant annet at:

• Det absolutte forbudet mot umenneskelig og nedverdigende behandling må forbeholdes til de mest alvorligste sakene, slik at det ikke i for stor grad hindrer utvisning, særlig når risikoen knytter seg til helsemessige forhold eller fengselsforhold.
• EMK må praktiseres på en slik måte at det er mulighet til å behandle asylsøknader i land utenfor Europa.
• Når man skal vurdere utvisning av utlendinger som har begått kriminalitet, må det legges mer vekt på det straffbare forholdet som er begått, og mindre vekt på utlendingens kulturelle, sosiale og familiære tilhørighet til landet.

NIM ønsker en diskusjon om menneskerettighetenes rolle i innvandrings- og asylpolitikken velkommen. En slik diskusjon kan bidra til å styrke domstolens og menneskerettighetenes legitimitet og oppslutning. Samtidig bør slike diskusjoner baseres på en riktig forståelse av domstolens praksis og skje på en måte som ivaretar domstolenes uavhengighet.

Forslag til nye regler for Trandum

De som interneres ved politiets utlendingsinternat Trandum er personer uten lovlig opphold i Norge som skal transporteres ut av landet. De er ikke internert fordi de har brutt loven, og oppholdet ved Trandum skal derfor heller ikke være en straff. Det har lenge vært rettet kritikk mot forholdene på Trandum, både fra NIM, Sivilombudet, Tilsynsrådet for Trandum, Europarådets torturkomité, FNs menneskerettighetskomité og FNs torturkomité. Kjernen i kritikken er det betydelig fengselslignede preget ved internatet, med vidtgående restriksjoner og medfølgende risiko for menneskerettighetskrenkelser.

Regjeringen sendte forslag til endringer i utlendingsloven og en ny utlendingsinternatforskrift på høring i mars. NIM er i utgangspunktet positiv til en tydeliggjøring og forenkling av dagens regelverk, men mener at forslaget ikke i tilstrekkelig grad hensyntar kritikken som har vært fremmet fra flere aktører. Saken er nå til behandling hos Justis- og beredskapsdepartementet.

Skal barnevernet overta omsorgen for enslige mindreårige asylsøkere?

Norge har over flere år fått kritikk fra blant annet FNs barnekomité for omsorgssituasjonen til enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år. Norske barn med omsorgsbehov ivaretas av barnevernet, mens asylsøkende barn mellom 15 og 18 år hovedsakelig ivaretas av Utlendingsdirektoratet. I januar fant Helsetilsynet utfordringer i omsorgen for disse barna, og konkluderte med at flere deler av tilbudet ikke fungerer godt nok. NIM har lenge jobbet for å sikre at enslige mindreårige asylsøkere skal få likeverdig omsorg som andre barn på samme alder under offentlig omsorg.

I oktober ble det kjent at det er politisk flertall på Stortinget for at barnevernet skal overta omsorgen for disse barna. Det er likevel ikke fattet noe vedtak om dette, eller satt av midler i statsbudsjettet. NIM mener det haster å få på plass et likeverdig omsorgstilbud for disse barna. Dette er også viktig for å forebygge menneskehandel.

Familiegjenforening på agendaen

Stortinget vedtok våren 2025 endringer i utlendingsloven om familiegjenforening med barn som har fått beskyttelse i Norge. Lovendringene innebærer en viss innstramming i foreldres mulighet til å søke gjenforening med barn som er i Norge. Dette begrunnes i bedre sammenheng i regelverket, et ønske om å ivareta det Justis- og beredskapsdepartementet kaller det «monogame prinsipp», og innvandringsregulerende hensyn. NIM anbefalte å vurdere forholdet til barnets beste nærmere. Særlig viktig er barnets mulighet til kontakt med begge foreldrene.

Norsk organisasjon for flyktninger og asylsøkere lanserte i april rapporten «Barns beste i familiegjenforeningssaker». Rapporten gjennomgår utlendingsforvaltningens vurderinger av barnets beste i familiegjenforeningssaker med ulike familiekonstellasjoner, og vurderer om praksisen er i tråd med internasjonale forpliktelser. Rapporten konkluderer med at vilkårene tolkes strengt, og at barnets beste sjelden vektlegges.

I april avviste EMD en sak mot Norge som gjaldt aldersgrenser i familiegjenforeningssaker. En sudanesisk kvinne ble nektet opphold i Norge på grunn av aldersgrensen på 24 år som ble innført for å hindre tvangsekteskap. Hun klaget staten inn for brudd på EMK artikkel 8 om retten til familieliv og EMK artikkel 14 om diskrimineringsvern, fordi aldersgrensen bare rammer personer fra ikke-vestlige land. EMD avviste klagen som åpenbart grunnløs. Domstolen vektla at norske myndigheter hadde foretatt en grundig og individuell vurdering, og at paret kunne ha familieliv sammen i Sudan.

Statsløse

Etter utlendingsloven § 38 kan «sterke menneskelige hensyn» gi grunnlag for oppholdstillatelse. NIM sendte i januar et brev til Utlendingsnemnda (UNE) for å etterlyse retningslinjer om hvordan statsløshet skal vurderes etter denne bestemmelsen for å ivareta menneskerettighetene. UNE besvarte brevet med å sende en lenke til en fagartikkel på nettsidene sine om betydningen av statsløshet ved søknad om beskyttelse. Deler av NIMs anbefalinger refereres i fagartikkelen. Blant annet fremgår det at UNE må vurdere betydningen av å være statsløs også for mindreårige asylsøkere eller medfølgende barn.

Tilbakekall av statsborgerskap

Tilbakekall av statsborgerskap kan i noen tilfeller være i strid med retten til privat- og familieliv i EMK artikkel 8. Oslo Economics har på oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet vurdert effekten av endringer i statsborgerloven som kom i 2020. Endringene innebar blant annet at barns statsborgerskap som hovedregel ikke kan tilbakekalles på grunn av foreldres feil, og at det skal gjøres en forholdsmessighetsvurdering ved tilbakekall. Rapporten viser at færre statsborgerskap tilbakekalles, at flere får ny oppholdstillatelse, og at færre barn mister statsborgerskapet. Dette er i tråd med lovgivers intensjon.

Det har kommet to nye høyesterettsavgjørelser om tilbakekall av statsborgerskap på bakgrunn av at søkerne hadde gitt uriktige opplysninger. Spørsmålet i sakene var bl.a. om tilbakekallsvedtakene var i strid med EMK artikkel 8 og Grunnloven § 102. Det ble ikke konstatert menneskerettighetsbrudd i noen av sakene, men vedtakene om tilbakekall ble kjent ugyldige.

Fengsel og arrest

Norske fengsler står fortsatt overfor en rekke menneskerettighetsutfordringer. Sivilombudet har rapportert om omfattende faktisk isolasjon og utstrakt bruk av sikkerhetscelle. Regjeringen har varslet flere tiltak for å bedre soningsforholdene, og det er foreslått flere endringer i straffegjennomføringsloven.

Innsatte har de samme menneskerettighetene som andre, men med de begrensningene som normalt følger med å være frihetsberøvet. Staten har en plikt til å sikre innsattes rettigheter. Det er særlig Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 3, som forbyr umenneskelig og nedverdigende behandling, og EMK artikkel 8 om retten til privat- og familieliv som kan utfordres i fengsel. I tillegg har staten plikt til å forebygge selvmord etter EMK artikkel 2 som beskytter retten til liv.

Lovendringer om isolasjon og tvangsbruk

I august la Justis- og beredskapsdepartementet fram en proposisjon med flere forslag til lovendringer på fengselsfeltet. Departementet viser i proposisjonen til at dagens lovverk ikke godt nok reflekterer menneskerettslige krav til behandling av innsatte. Proposisjonen viser til og følger opp flere av NIMs anbefalinger til myndighetene. Departementet mener i likhet med NIM og Sivilombudet at rettsutviklingen på sikt kan åpne for en menneskerettslig plikt til å sikre at innsatte i utgangspunktet skal kunne tilbringe åtte timer utenfor cellen hver dag. Departementet foreslår blant annet å lovfeste en nasjonal minstestandard for hvor mye tid innsatte skal kunne tilbringe utenfor cellen hver dag, og en styrket rett til tilsyn og sosial kontakt der man av ulike årsaker må sitte isolert, for eksempel i varetekt.

Lovforslaget er et viktig skritt i retning av å bedre ivaretakelsen av innsattes menneskerettigheter. Samtidig er det viktig at lovendringene realiseres i praksis. Det vil være behov for styrking av ulike deler av kriminalomsorgen for at forslagene skal kunne gjennomføres, for eksempel økt bemanning. Det samme gjelder bygningsmessige tiltak, ettersom mange av dagens fengsler fysisk sett ikke er tilrettelagt for aktivitet og fellesskap.

Særskilt melding om innlåsing og isolasjon

Sivilombudet overleverte i mars en særskilt melding om innlåsing og faktisk isolasjon til Stortinget. Ifølge Sivilombudet sitter mange innsatte innelåst store deler av dagen på cellen, og har ofte mindre enn åtte timer utenfor cellen hver dag. I noen fengsler var innsatte innelåst mellom 19 og 22 timer i døgnet uten at det skyldtes de innsattes egen adferd. Årsaken er ofte de generelle forhold i fengslene, som bemanningsproblemer og bygg som er dårlig tilrettelagt for fellesskap.

Mye innlåsing på celle kan utfordre forbudet mot umenneskelig og nedverdigende behandling etter EMK artikkel 3. Det kan også forsterke eller forverre psykiske plager.

CPTs besøk til Norge

I 2025 publiserte Europarådets torturkomité (CPT) sin rapport etter et besøk til Norge i 2024.

CPT besøkte seks norske fengsler. Av positive forhold trekker komiteen fram godt utdannede og motiverte ansatte, og at de fysiske forholdene i fengslene var gode. CPT var kritisk til

• for lite meningsfulle aktiviteter for personer i isolasjon
• høy forekomst av selvskading
• overdreven tvangsbruk
• for svakt helsetilbud og for lite tilstedeværende helsepersonell
• manglende ivaretakelse av innsatte med alvorlige psykiske lidelser
• for lite kontakt med omverdenen

CPT var særlig bekymret for situasjonen for psykisk syke. Komiteen uttrykte bekymring for tre kvinner i Skien fengsel som etter deres syn burde overføres til psykiatrien, og varslet myndighetene umiddelbart om dette. Likevel var to av de tre kvinnene fortsatt fengslet flere måneder senere, fordi det ikke var funnet egnet behandlingsplass til dem. Dette er utfordringer som er velkjent i Norge, og som har gått igjen i en årrekke.

Bruk av sikkerhetscelle i fengsel

Det har over tid vært rettet kritikk fra både Sivilombudet og CPT for bruken av sikkerhetscelle i norske fengsler. Sivilombudet lanserte i desember en rapport om tematikken. Hovedfunnene er:

• Cellene har ofte dårlig fysisk utforming.
• Mange ble plassert på sikkerhetscelle lenger enn loven tillater, og under kritikkverdige forhold.
• I noen tilfeller ble det funnet alvorlig svikt i helseoppfølgingen.

Sivilombudet fant også at få fengsler arbeidet systematisk for å forebygge risikoen for bruk av sikkerhetscelle, og manglende kunnskap om regelverket for bruk av tvangsmidler. Ifølge rapporten er det et utbredt og alvorlig problem at innsatte som skader seg selv eller som uttrykker tanker om å ta sitt eget liv, plasseres på sikkerhetscelle. Særlig bekymringsverdig er også Sivilombudets funn fra ungdomsfengselet Bjørgvin. Fengselet hadde plassert barn på sikkerhetscelle oftere enn lovverket åpner for og i for lange perioder av gangen. Ved ett tilfelle var et barn naken på cellen hele natta. Det er etter NIMs syn viktig at barn bare plasseres på sikkerhetscelle når dette er siste utvei, og at de behandles humant mens de befinner seg der. Det må også jobbes systematisk og langsiktig for å unngå at sikkerhetscelle blir nødvendig i utgangspunktet.

Fri rettshjelp i fengselssaker

I juli trådte det i kraft endringer i rettshjelpsloven som gir innsatte krav på fri rettshjelp i saker om isolasjon, sikkerhetscelle og sikkerhetsseng. En kartlegging gjort av Kontoret for fri rettshjelp viser at ordningen er lite kjent. Statsforvalterne rapporterer at det bare er søkt om slik bistand ni ganger. NIM mener det er viktig at kriminalomsorgen veileder innsatte og uoppfordret gir informasjon om denne retten til dem som blir utsatt for tvangsmidler som omfattes av rettshjelpsloven.

Straffereaksjonsutvalgets utredning

I april overleverte Straffereaksjonsutvalget sin utredning NOU 2025: 2 Samfunnsvern og omsorg. Utvalget har blant annet evaluert forvaring, særreaksjonene tvungent psykisk helsevern og tvungen omsorg, og hvordan domfelte og innsatte med alvorlige psykiske lidelser eller utviklingshemming blir ivaretatt.

NIM støttet mange av forslagene i høringen, men mener det vil kreve betydelige løft for å løse utfordringene som norsk kriminalomsorg står overfor. NIM mener også det må vedtas lovendringer for å sikre at Norge oppfyller retten en fengslet har til å prøve om frihetsberøvelsen er lovlig etter EMK. Reglene om fri rettshjelp og sakskostnadsansvar i disse sakene bør også justeres.

Vold og overgrep

I 2025 ble det registrert 20 drap. Dette er det laveste tallet siden 1990. Samtidig har det skjedd flere endringer på voldsfeltet, blant annet etableringen av en enhet for gransking av alvorlige hendelser mot barn, endringer i krisesenterloven og endringer i straffelovens samtykkebestemmelser.

Staten har en menneskerettslig plikt til å forebygge, avverge, etterforske og straffeforfølge vold og overgrep begått av privatpersoner. Det følger blant annet av Grunnloven, Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) og en rekke andre menneskerettighetskonvensjoner. Sentralt står Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner (Istanbulkonvensjonen).

Endringer i krisesenterlova

Regjeringen la våren 2025 fram et dokument om det kommunale krisesentertilbudet som både var en proposisjon og en stortingsmelding. Her ble det gjort flere endringer i krisesenterlova. For eksempel er det nå tydeliggjort at kommunene har plikt til å sørge for likeverdige alternative krisesentertilbud for brukere som ikke kan benytte det vanlige botilbudet ved krisesenteret. Lovforslaget slår også fast at de særskilte rettighetene til samiske brukere skal ivaretas. I stortingsmeldingen fremmer regjeringen blant annet et ønske om å styrke kommunenes internkontroll av krisesentertilbudet, og sørge for geografisk nærhet til krisesentrene for flere.

NIM har støttet de nevnte endringene og tiltakene, og mener disse vil bidra til å styrke voldsutsattes menneskerettigheter. Samtidig er det flere lovspørsmål som ikke er løst, for eksempel samvær for barn når foreldre er på krisesentre. Hovedutfordringene i dagens krisesentertilbud handler ikke om utformingen av dagens lovverk, men om ressursmessige og organisatoriske forhold. NIM mener derfor at myndighetene bør styrke finansieringen av krisesentrene, og sørge for bedre samordning av det kommunale tjenestetilbudet til voldsutsatte.

Avvergingsplikten

Alle i Norge, også privatpersoner, har en lovpålagt plikt til å søke å avverge bestemte alvorlige straffbare handlinger gjennom anmeldelse til politiet eller på annen måte. Plikten oppstår når man anser det som sikkert eller mest sannsynlig at handlingen vil skje.

NIM gjennomførte i 2025 en undersøkelse om kjennskap til avvergingsplikten i befolkningen. Undersøkelsen viser at mer enn én av fire ikke kjenner til at privatpersoner har en slik plikt. NIM mener derfor at kunnskapen om avvergingsplikten i befolkningen må økes. Dette vil kunne styrke ivaretakelsen av voldsutsattes menneskerettigheter.

Ny enhet skal granske alvorlige hendelser med barn som ofre

Det er i 2025 etablert en Nasjonal enhet for undersøkelse av svikt mot barn (NUBA). NUBA skal gjennomgå alvorlige saker hvor barn blir utsatt for drap, grov vold, seksuelle overgrep eller omsorgssvikt. Målet er å bidra til å forebygge drap og alvorlig skade på barn gjennom identifisering av systemsvikt og forbedringspunkter. Det er foreslått en egen lov som skal regulere enhetens arbeid. Forslaget var ved årsskiftet til behandling i Stortingets familie- og kulturkomité. NIM mener tiltaket vil kunne styrke barns rett til beskyttelse.

Oppholdstillatelse for voldsutsatte kvinner – fungerer reglene etter hensikten?

Etter utlendingsloven § 53 kan personer som har hatt en oppholdstillatelse som avhenger av ektefelle eller samboer, og som utsettes for mishandling i samlivet, ha krav på opphold i Norge. Formålet er at de som er utsatt for vold ikke skal unnlate å oppsøke hjelp i frykt for å miste oppholdstillatelsen sin.

I 2025 lanserte Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) rapporten Mellom vold og opphold. Ifølge rapporten er det grunn til bekymring for hvordan utlendingsloven praktiseres. I noen tilfeller synes utlendingsmyndighetene å tolke mishandlingsbegrepet for strengt, samtidig som psykisk og seksuell vold ikke i tilstrekkelig grad anerkjennes. NIM ser med bekymring på funnene i LDOs rapport. Utlendingsdirektoratet har sagt seg enig i flere av anbefalingene fra LDO og har gjennomført endringer.

Straffelovens samtykkebestemmelser har trådt i kraft

I juli trådte endringer i straffeloven i kraft. Endringene tar sikte på å styrke den seksuelle selvbestemmelsesretten. NIM har arbeidet med problemstillingen over tid, og gitt innspill til både Straffelovrådets utredning og Justis- og beredskapsdepartementets høring, samt deltatt i behandlingen av lovforslaget i Stortingets justiskomité.

Kjernen i NIMs innspill har vært at menneskerettighetene krever at myndighetene beskytter mennesker mot ufrivillig seksuell omgang, og at en del av dette vernet må skje gjennom lovgivning som kriminaliserer seksuell omgang uten samtykke. NIM har støttet at straffelovgivningen må endres for å i større grad fange opp ufrivillig seksuell omgang. Samtidig krever menneskerettighetene at straffelovgivning må utformes så klart som det med rimelighet lar seg gjøre. Regjeringens forslag var etter NIMs syn ikke godt nok, sett opp mot dette kravet. Stortinget gjorde en del justeringer i forarbeidene til sitt lovvedtak for å bidra til større grad av klarhet, og tok hensyn til enkelte av innspillene til NIM.

Kommuners menneskerettighetsansvar

Kommuneøkonomi var et sentralt tema både i valgkampen og utover høsten. Regjeringen satte ned en kommisjon som skal vurdere den statlige styringen av kommunene.

Kommunene har et selvstendig ansvar for å respektere og sikre menneskerettighetene. Dette følger blant annet av Grunnloven § 92. Kommunene er førstelinjen og de som ivaretar mange menneskerettigheter i praksis, for eksempel innenfor barnevern, eldreomsorg og skole.

Presset kommuneøkonomi

Mange norske kommuner sto overfor en svært vanskelig økonomisk situasjon i 2025. I årene fremover er det varslet store utfordringer i norske kommuner som følge av svekket kommuneøkonomi, demografiske endringer og mangel på arbeidskraft. Ifølge KS blir det de neste par tiårene dobbelt så mange eldre over 80 år, 80.000 flere allerede i 2030. Samtidig blir det 40.000 færre skolebarn, og etter hvert færre personer i yrkesaktiv alder. Dette skjer samtidig som kommunene får tilgang til færre unge i utdanning og arbeid. Samlet sett vil disse endringene kunne bidra til å svekke kommunenes forutsetninger for å innfri menneskerettighetene på områder som barnevern, skole, eldreomsorg, og sosialtjenester.

Kommunekommisjon nedsatt

I årsmeldingen for 2022 anbefalte NIM Stortinget å be regjeringen om å utrede hvordan kommunenes gjennomføring av menneskerettighetene kan styrkes, herunder vurdere hvilke styringsverktøy som er egnet til å anskueliggjøre kommunenes menneskerettighetsansvar på ulike områder, for eksempel gjennom kompetanseheving, regelverksendringer, ressurstilføring eller organisatoriske grep.

I mai satte regjeringen ned en kommunekommisjon som fikk i oppdrag å foreslå endringer i dagens styring av kommunene. Endringene skal legge til rette for god ressursbruk, fleksibel bruk av personell og effektiv oppgaveløsning. Kommisjonen fikk også i oppgave å se på krav som binder kompetanse og bidrar til unødvendig høye kostnader. Rett over nyttår i 2026 kom kommisjonen med den første av to delrapporter. Kommisjonen foreslår blant annet å avvikle lærernormen og fjerne kompetansekrav i helse- og omsorgssektoren. Dette reiser viktige spørsmål om byrdene ved omfattende lovkrav og prioritering av knappe ressurser.

NIM vil i 2026 spille inn til kommisjonens arbeid. NIM mener at et viktig formål ved å gjøre endringer i den statlige styringen av kommunene bør være å bedre kommunenes evne til å ivareta menneskerettighetene i praksis.

Nasjonale minoriteter

Myndighetenes oppfølging av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport fortsetter, og det iverksettes nye tiltak for å bevare minoritetsspråkene. Holocaustsenteret har styrket arbeidet mot antisemittisme i etterkant av krigen på Gaza.

Norge har fem nasjonale minoriteter: kvener/norskfinner, jøder, romer, tater/romani og skogfinner. De nasjonale minoritetene har et særlig menneskerettslig vern. Dette følger blant annet av Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter og minoritetsspråkpakten.

Oppfølging av Sannhets- og forsoningskommisjonens anbefalinger om samer, kvener/norskfinner og skogfinner

Som en oppfølging av Sannhets- og forsoningskommisjonens anbefalinger ble det i 2025 bevilget 90 millioner til forskningsprosjekter som skal styrke kunnskapen om samisk, kvensk/norskfinsk og skogfinsk samfunn og kultur. Forskningsrådet har ansvaret for tildeling av midlene.

Det er også bevilget penger til å utrede organiseringen av et nasjonalt kompetansesenter om fornorskingspolitikk og urett. Formålet er å gi majoritetsbefolkningen økt kunnskap om samer, kvener/norskfinner og skogfinner. Utredningen skal gjennomføres ved Universitetet i Tromsø.

I tillegg har Nasjonalt kompetansemiljø innen hatkriminalitet utarbeidet et veiledningshefte om hatkriminalitet mot nasjonale minoriteter og urfolk. Formålet er å styrke kunnskapsgrunnlaget for etterforskning av hatkriminalitet.

Romer

I november 2025 avduket kong Harald et minnesmerke over norske romer som ble drept under andre verdenskrig. 66 romer ble deportert fra Norge til Auschwitz-Birkenau, mange av dem barn. Bare fire overlevde. Minnesmerket er et viktig symbol og en påminnelse om de grusomhetene som norske rom har vært utsatt for.

Jøder

Etter Hamas’ angrep på Israel den 7. oktober 2023 og Israels påfølgende krig på Gaza, har HL-senteret dokumentert en økning i antisemittiske holdninger i befolkningen. 8,6 prosent av befolkningen uttrykker motvilje mot jøder i 2024, mot 4,7 prosent i 2022. På denne bakgrunn har HL-senteret igangsatt flere nye forskningsprosjekter i 2025. Prosjektene skal blant annet forsøke å kartlegge nordmenns holdninger til jøder, og kunnskapen om jødisk liv og antisemittisme i Norge.

Skogfinner

I oktober 2025 åpnet nybygget til Norsk Skogfinsk Museum på Svullrya. Dette er en viktig milepæl i arbeidet for å spre kunnskap om skogfinsk historie og kultur.

Romani/tater

NIM er ikke kjent med særskilte tiltak for romani/tater i 2025.

Europarådets ministerkomité anbefalte Norge i 2022 å umiddelbart «elaborate and adopt an action plan to combat antigypsyism», i nært samarbeid med romer og romani/tater. Foreløpig er ingen slik plan utarbeidet. I sin rapportering peker regjeringen på at disse gruppene omfattes av helhetlig handlingsplan mot rasisme og diskriminering. Våren 2025 ble et forslag om å utarbeide en handlingsplan mot antisiganisme fremmet i Stortinget, men ikke vedtatt.

Tilskudd til nasjonale minoriteter

Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter inneholder ingen definisjon av begrepet «nasjonal minoritet». Statene har derfor stor frihet til å beslutte hvem som skal omfattes av begrepet. Regjeringen har i 2025 sendt forslag om å endre forskriften om driftstilskudd til nasjonale minoriteter på høring. Bakgrunnen er behovet for å tydeliggjøre hvilke personer som skal anses å høre til en nasjonal minoritet i Norge, og hvilke organisasjoner som kan motta driftstilskudd.

Urfolk

Regjeringen har lagt fram en handlingsplan mot diskriminering av samer. Klimaendringer kan true urfolks rettigheter, og det er fortsatt ikke gjennomført en helhetlig evaluering av myndighetenes håndtering av Fosen-saken.

Urfolk har et særlig menneskerettighetsvern etter blant annet Grunnloven § 108 og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP). Samene har status som urfolk i Norge. Dette innebærer at staten har plikt til å sikre samenes rett til kulturutøvelse, blant annet gjennom utnyttelse av naturressurser, muligheten til å bevare og utvikle språk, kultur og samfunnsliv. I tillegg skal staten sikre samers rett til å bli konsultert i saker som kan påvirke samiske interesser direkte.

For informasjon om oppfølging av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport, se tekst under overskriften «Nasjonale minoriteter».

Første handlingsplan mot hets og diskriminering av samer

Menneskerettighetene forplikter staten til å forby både diskriminering og hatprat, og til å ha effektive tiltak for å forebygge og bekjempe fordommer som bidrar til hets og hatprat. I 2025 la regjeringen fram den første nasjonale handlingsplanen mot hets og diskriminering av samer. Handlingsplanen har tiltak fordelt på ulike innsatsområder. Blant annet skal det bygges opp sterkere fagmiljøer i politidistriktene, og det skal igangsettes kompetanseheving i barnehager og skoler. Etter NIMs syn er det viktig at myndighetene sikrer en systematisk oppfølging av tiltakene, og at dette skjer i dialog med Sametinget og det samiske sivilsamfunnet. Dette vil også kunne bidra i forsoningsarbeidet.

Konsultasjoner med samiske rettighetshavere i inngrepssaker

NIM lanserte i 2025 rapporten «Forholdet mellom konsultasjoner og interessentdialog – Selskapers plikt til å beskytte samers menneskerettigheter i utbyggingssaker». I rapporten drøfter NIM blant annet de menneskerettslige forpliktelsene til å konsultere med urfolk i inngreps- og utbyggingssaker.

FNs ekspertmekanisme for urfolksrettigheter (EMRIP) har kommet med 18 anbefalinger til Norge om hvordan samers rettigheter kan styrkes i norsk rett. Særlig legger EMRIP vekt på hvordan prinsippet om fritt, forhåndsinformert samtykke kan ivaretas i lovgivning og praksis. Dette er ifølge EMRIP sentralt for å gi samiske rettighetshavere reell innflytelse i saker som har betydning for dem. Norske myndigheter har uttrykt skepsis til flere av forslagene fra FN, og mener norsk lovgivning reflekterer de menneskerettslige kravene.

Hvordan trues samiske rettigheter og kultur av klimaendringer?

Både klimaendringer og den grønne omstillingen kan true samiske rettigheter og kultur i Sápmi. Dette viser rapporten «Just Transition or ‘Green colonialism’?» fra Amnesty International og Samerådet. Rapporten viser at samiske samfunn både rammes direkte av klimaendringer og indirekte gjennom økt energi- og ressursutvinning i samiske områder. Samiske rettighetshavere i Norge, Sverige og Finland gis etter rapportens vurdering ikke tilstrekkelige ressurser til å delta effektivt i beslutningsprosesser.

Staten har svart på FN-kritikk i Jovsset Ánte Sara-saken

I 2024 fikk Norge kritikk fra FNs menneskerettighetskomité i en sak om reindrift og urfolksrettigheter i Jovsset Ánte Sara-saken, hvor komiteen konstaterte at staten hadde brutt SP artikkel 27. I februar 2025 sendte Norge sitt svar til komiteen. I svaret fremhever norske myndigheter at det arbeides med ny reindriftslov, og at Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) er blitt konsultert. Myndighetene har gjort endringer i reindriftsloven § 60 a, slik at siidaen nå i større grad får bestemme hvordan reintallsreduksjon skal fordeles.

Fortsatt ingen helhetlig evaluering av Fosen-saken

I 2021 kom Høyesterett til at staten hadde krenket retten til kulturutøvelse for flere reindriftssamer i forbindelse med utbyggingen av vindkraft på Fosen. Både selve bruddet på SP artikkel 27 og den manglende oppfølgingen av dommen fra regjeringens side i flere år etter at dommen falt, tilsier etter NIMs syn at myndighetenes håndtering av saken bør evalueres. NIM har både i 2024 og 2025 bedt om at Energidepartementet sørger for evaluering av Fosen-saken. Energidepartementet har i brev til NIM redegjort for tiltak som ble iverksatt etter dommen, men har ikke foretatt den helhetlige gjennomgangen NIM mener det er behov for.

Klima, miljø og menneskerettigheter

Regjeringen har foreslått endringer i klimaloven i lys av rettsutvikling i Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD). Den internasjonale domstolen (ICJ) har gitt en rådgivende uttalelse om statenes klimaforpliktelser, og EMD har frifunnet Norge i en sak om klima. Flere klimasøksmål verserer for domstolene her hjemme.

Grunnloven § 112 gir alle rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der helse, produksjonsevne og mangfold bevares også for etterslekten. Staten må beskytte innbyggernes rett til liv og helse mot skadelige klimaendringer etter Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 8. En rekke andre rettigheter blir også påvirket av klima- og miljøskade og kan pålegge statene plikter. Norge har dessuten inngått spesifikke avtaler om miljø og klima, som Parisavtalen. Slike avtaler som viser enighet mellom verdens stater påvirker hvordan pliktene under menneskerettighetene tolkes.

Nytt klimamål og forslag om endringer i klimaloven

Stortinget vedtok i juni et nytt klimamål på mellom 70 og 75 prosent utslippskutt innen 2035, sammenlignet med nivået i 1990. Til Stortingets energi- og miljøkomité har NIM særlig pekt på at

• klimamålet må baseres på en vurdering av Norges rimelige andel av de gjenværende utslipp innenfor 1,5-gradersmålet
• klimamålet må ikke dytte byrden med omstilling over på fremtidige generasjoner
• Norge er en liten stat som er avhengig av folkeretten, og vi har egeninteresse i å ta et særlig ansvar for at den fungerer, inkludert Parisavtalen

Regjeringen har også foreslått å ta inn to nye krav i klimaloven som svar på EMD-dommen Klimaseniorinnen mot Sveits fra 2024, hvor det for første gang ble slått fast at staten har menneskerettslige plikter til å redusere klimagassutslipp for å beskytte liv, helse og livskvalitet mot klimaendringene. Regjeringens forslag er å

• jevnlig lage og oppdatere en plan i regjeringens rapportering etter klimaloven, Grønn bok, som viser hvordan Norge skal nå klimamålene gjennom konkrete tiltak
• lage utslippsbaner som viser hvordan utslippene i Norge kan utvikle seg fram mot 2050. Disse skal ikke være bindende, men gi et godt grunnlag for langsiktig planlegging

NIM støtter de foreslåtte endringene, men mener det er behov for ytterligere justeringer av klimaloven for å redusere risikoen for brudd på EMK på klimafeltet. Blant annet savner NIM en vurdering av hva som er Norges rimelige andel under 1,5-gradersmålet i Parisavtalen, og Norges lave historiske utslippskutt. Dette betyr at Norge vil slite med å føre bevis for at utslippskutt vil gjennomføres i tide.

Klimasak mot Norge i EMD

I oktober fant EMD at Norge ikke hadde brutt EMK artikkel 8 i en sak om tildeling av ti letelisenser i Barentshavet i 2016, som var tema i Klimasøksmål I. EMD fastslår likevel at staten har prosessuelle forpliktelser: Før godkjenning av petroleumsprosjekter må det foretas en vurdering av miljø- og klimaeffekter som er basert på beste tilgjengelige vitenskap. Vurderingen må omfatte samlede utslipp fra produksjon og forbrenning fra norske prosjekter, og ta stilling til om aktiviteten er forenlig med nasjonale og internasjonale klimaforpliktelser. Dommen understreker at det er en nær sammenheng mellom tildeling av lisenser og risikoen for menneskerettighetsbrudd som følge av klimaendringer.

Klimasøksmål II i Borgarting lagmannsrett

Borgarting lagmannsrett avsa dom i Klimasøksmål II i november. Saken gjaldt godkjenninger av plan for utbygging og drift (PUD) for tre petroleumsfelter i Nordsjøen. Borgarting fant at godkjenningene var ugyldige på grunn av saksbehandlingsfeil. Selv om minstekravene til innholdet i operatørens miljøkonsekvensrapport var oppfylt, var ikke kravene til myndighetenes vurdering det. Hovedårsakene var manglende vurdering av prosjektenes bidrag opp mot de samlede forbrenningsutslippene fra norsk petroleumsvirksomhet, det globale karbonbudsjettet og de globale klimavirkningene. Saken er anket til Høyesterett.

Konsekvensutredninger av forbrenningsutslipp

I 2025 har det vært flere høringer av konsekvensutredninger av forbrenningsutslipp fra olje og gass fra norsk kontinentalsokkel. NIM har i høringene vært skeptisk til utredninger som baserer seg på hypotetiske scenarier der redusert salg av norsk olje og gass ikke får effekt fordi det erstattes av andre land, det såkalte «markedssubstitusjonsargumentet». Dette argumentet har både EFTA-domstolen og Borgarting avvist. I tillegg påpekte NIM at konsekvensutredninger må

• tydelig vurdere konsekvenser for Norges klimamål, globale vippepunkter og sårbare grupper
• sikre offentlighetens tilgang til miljøinformasjon
• gi et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for myndighetene i tråd med Grunnloven § 112 og menneskerettighetsforpliktelser

Den internasjonale domstolen i Haag (ICJ) med rådgivende uttalelse om klimaendringer

ICJ kom i juli med en rådgivende uttalelse om klimaendringer. Her kom det flere avklaringer om både Paris-avtalen og forholdet mellom menneskerettigheter, klima og miljø, og det ble fastslått at klimagassutslipp kan utgjøre folkerettsbrudd. Dette kan åpne for at stater som er sterkt påvirket av klimaendringer, kan saksøke stater som har et særlig ansvar for dem. ICJ sier også at produksjon, forbruk, letelisenser og subsidier av fossilt brensel kan utgjøre brudd på folkeretten.

Ytrings- og forsamlingsfrihet

Regjeringen har lagt fram en ny ytringsfrihetsstrategi, og regulering av store teknologiselskaper har vært på agendaen. Samtidig har Høyesterett behandlet en rekke saker om ytrings- og demonstrasjonsfrihet.

I Norge står ytringsfriheten sterkt. Gjennom friheten til å kunne ytre seg og få informasjon, kan innbyggerne få mer innsikt, utvikle seg og være aktive deltakere i samfunnet. Ytrings- og forsamlingsfriheten er en nødvendig forutsetning for et velfungerende demokrati, og henger også tett sammen med realiseringen av andre menneskerettigheter.

Regjeringen med ny ytringsfrihetsstrategi og strategi mot desinformasjon

Regjeringen la i september fram sin nye ytringsfrihetsstrategi, som redegjør for hvordan regjeringen vil legge til rette for ytringsfrihet og en velfungerende offentlighet i Norge. NIM har arbeidet med mange av temaene som tas opp i strategien, og flere av tiltakene er i tråd med NIMs tidligere anbefalinger. Blant disse er samarbeid med partene i arbeidslivet om ytringsfrihet for ansatte, styrking av politiets kompetanse på hatkriminalitet og videreutvikling av statistikk og analyse om hatkriminalitet. Regjeringen vil også arbeide mot utviklingstrekk som kan forvrenge og manipulere meningsdannelsen i befolkningen, og bidra til økt kunnskap om mediene, kildekritikk og personvern i befolkningen.

Falsk eller villedende informasjon kan ha negative konsekvenser for samfunnsdebatten og demokratiet. Desinformasjon kan være et nyttig verktøy for fiendtlige aktører for å påvirke politiske prosesser, øke polarisering eller spre mistillit i befolkningen. I juni la regjeringen fram en strategi for å styrke motstandskraften mot desinformasjon, der det blant annet foreslås å styrke befolkningens kritiske medieforståelse, ansvarliggjøre og følge opp sosiale medier, styrke redaktørstyrte medier, og øke kunnskapen om og forskningen på desinformasjon. Strategien understreker at motstandskraft mot desinformasjon må bygges uten at det går på bekostning av ytringsfriheten. NIM er enig i at en slik strategi er nødvendig i en ny digital virkelighet. Det er likevel viktig at det i det løpende arbeidet ikke blir grobunn for en oppfatning om at staten vil regulere meninger eller ytringer.

Digital Services Act (DSA)

DSA er et regelverk fra EU som regulerer store sosiale medieplattformer. Regjeringen foreslo i 2025 å innta regelverket i norsk rett gjennom en ny lov om digitale tjenester. Dette ledet til flere diskusjoner i norsk offentlighet. Tilhengerne mener det er et nødvendig fremskritt for å få mer demokratisk kontroll med tek-selskapene. Motstanderne er bekymret for ytrings- og informasjonsfriheten, og om reglene i realiteten vil kunne innebære sensur fra myndighetene.

Etter NIMs vurdering er ikke regelverket i strid med ytringsfriheten. Plattformene har fått monopollignende makt over store deler av det som er selve infrastrukturen for ytrings- og informasjonsfriheten, og det er lite gjennomsiktighet i hvordan de modererer innhold og hvordan algoritmer påvirker innholdet som presenteres for brukerne. Det ville være vanskelig for Norge å lage alternative og effektive reguleringer alene. Det er likevel viktig at håndhevingen i praksis balanseres mot andre hensyn, som faren for nedkjølende effekt på ytringsfriheten.

Redaksjonell uavhengighet i Grunnloven?

Undergraving av frie og uavhengige medier kan være et skritt på veien mot et mer autoritært samfunn. Påvirkningen av mediene kan skje direkte, men også i form av press som fører til selvsensur. Den redaksjonelle uavhengigheten beskytter mot overstyring fra eiere. Dermed kan ikke politiske eller kommersielle aktører kjøpe opp og påvirke mediene til å fremme egne interesser. Redaksjonell uavhengighet er lovfestet i Norge, men dette kan endres dersom et sittende storting får flertall for å endre loven. NIM har derfor utredet å grunnlovsfeste prinsippet om redaksjonell uavhengighet. Dette vil kunne styrke medienes rolle og verne den redaksjonelle uavhengigheten mot skiftende politiske strømninger. Norsk redaktørforening har fremmet forslaget, sammen med blant andre Juristforbundet, Norsk journalistlag, Fagpressen og Norsk presseforbund.

Privatliv, personvern og ny teknologi

Kunstig intelligens og barns skjermbruk har blitt hyppig diskutert, og regjeringen har varslet flere tiltak for å regulere dette. Samtidig innføres stadig nye hjemler for å samle inn informasjon om befolkningen for å forebygge kriminalitet.

Ny teknologi har mange positive konsekvenser og kan styrke forskning og effektivisering i flere sektorer. Samtidig vil den kunne ha utilsiktede negative konsekvenser for menneskerettighetene, blant annet retten til privatliv, ytringsfrihet og forbudet mot diskriminering. Reglene som gjelder ny teknologi er internasjonale, komplekse og dynamiske. Dette gjør det krevende å holde oversikt over det rettslige feltet. Samtidig gir teknologien økte muligheter til å samle og systematisere informasjon om befolkningen, både fra private og statlige aktører. Dette gir nye utfordringer for retten til privatliv.

Barns skjerm- og nettbruk

De fleste er enige i at vi må beskytte barn mot skadelig påvirkning fra nettbruk, skjerm og sosiale medier, men det er vanskelig å komme med gode løsninger som fungerer i praksis. Regjeringen foreslo i 2025 en lov om 15 års aldersgrense for bruk av sosiale medier. NIM støtter intensjonen bak forslaget, men peker på en rekke rettslige og menneskerettslige utfordringer som må utredes nærmere før lovforslaget vedtas. Blant annet bør forholdet til Grunnlovens forhåndssensurforbud vurderes, og man bør også vurdere andre tiltak som kan beskytte barn.

I etterkant av forslaget har EU-parlamentet varslet at de vil foreslå 16 års aldersgrense for bruk av sosiale medier, eller 13-årsgrense med foreldrenes samtykke. I desember innførte Australia som første land i verden en aldersgrense på 16 år.

Kunstig intelligens og superintelligens

Kunstig intelligens (KI) fortsetter sitt inntog og byr på både muligheter og utfordringer. Den regjeringsoppnevnte ekspertgruppen for KI publiserte sin rapport i februar. Her kartlegges betydningen av KI for sikre og demokratiske valg. Rapporten inneholder anbefalinger til tiltak for å møte utfordringene KI kan medføre for det norske demokratiet og tilliten til norske valg.

En sentral utfordring har vært hvordan KI skal reguleres. EU har vedtatt en forordning om KI, som tar sikte på en helhetlig regulering av KI og som gir medlemsstatene lik lovgivning. Målet er å tilrettelegge for trygg og etisk KI som ivaretar helse, sikkerhet og grunnleggende rettigheter, og forordningen stiller krav til KI-systemer basert på risikonivå. Det er for eksempel forbudt å bruke KI-systemer som strider mot grunnleggende verdier og menneskerettigheter. Som følge av dette ble en ny lov om KI sendt på høring i 2025, som tar sikte på å inkorporere forordningen i norsk rett.

Utviklingen av stadig kraftigere KI kan få store konsekvenser for enkeltmennesker, samfunnet og global sikkerhetspolitikk. Hva skjer hvis KI blir smartere enn mennesker? NIM og Teknologirådet lanserte i desember en felles rapport om hvordan en fremtid med superintelligens kan se ut. I rapporten skisseres mulige fremtidsscenarioer for 2030, og hvordan disse vil kunne påvirke menneskerettighetene.

Kriminalitetsforebygging og overvåking av nettaktivitet

Sommeren 2025 foreslo regjeringen regler som skal gjøre det mulig for politiet å hente ut informasjon om IP-adresser for å forebygge kriminalitet. Etter dagens regler kan man gjøre dette kun ved etterforskning av kriminalitet, altså når et straffbart forhold allerede er begått. NIM var kritisk til forslaget, og pekte på at det kan innebære betydelige inngrep i retten til privatliv og i ytringsfriheten. NIM anbefalte at forslaget justeres og rammes inn av tydeligere rettssikkerhetsmekanismer.

Et annet, eksisterende overvåkingstiltak er etterretningstjenestens adgang til såkalt tilrettelagt innhenting. Etterretningstjenesten kan innhente elektronisk kommunikasjon som krysser landegrensene i fiberkabler. På grunn av måten elektronisk kommunikasjon foregår på, gjelder dette svært mye informasjon, også kommunikasjon mellom norske borgere som befinner seg i Norge, for eksempel e-poster, telefon eller internettrafikk. I november overleverte EOS-utvalget, som kontrollerer e-tjenestens bruk av verktøyet, en særskilt melding til Stortinget. Her fremgår det at e-tjenesten har lagret informasjon i strid med loven. Dette er alvorlig, og kan etter NIMs syn føre til risiko for brudd på retten til privatliv etter Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 8.

Regjeringen åpnet også for innspill til et utvalg som skulle evaluere reglene om tilrettelagt innhenting. Det skulle imidlertid ikke vurderes om lovverket var i tråd med menneskerettslige forpliktelser. Etter NIMs syn er denne avgrensningen problematisk, siden det var lovgivers intensjon nettopp at lovverket skulle praktiseres innenfor menneskerettslige rammer. EOS-utvalgets rapport viser også at selve praktiseringen i noen tilfeller har vært i strid med loven. Etterretningstjenestens arbeid er per definisjon hemmelig, og det er vanskelig for andre enn domstolene og EOS-utvalget å vurdere om de holder seg innenfor lovverket. Det gjør det desto viktigere at vi har god lovgivning som sikrer mot misbruk, og at organene satt til å kontrollere dette har nok kompetanse og ressurser.

NIM har i 2025 avgitt høringsuttalelser til en rekke forslag til lov- og forskriftsendringer som på ulike måter kan gripe inn i privatlivet. Det innføres stadig nye hjemler for informasjonsdeling mellom offentlige tjenester for å forebygge kriminalitet, og stadig nye regler for innsamling av informasjon om borgerne. De mange lovforslagene sees sjelden i sammenheng, slik at det er vanskelig å overskue de totale personvernkonsekvensene.

Rettssystemet

Flere skal få fri rettshjelp, og beredskap har vært i fokus. Det ble stor offentlig debatt omkring forslaget til sivilbeskyttelseslov, blant annet om lovens forhold til Grunnloven.

Rettssystemet er en grunnpilar i rettsstaten. Grunnloven §§ 95 og 96 skal sikre alle en rettferdig rettergang og beskyttelse mot straff uten lov og dom. En effektiv rettsbeskyttelse forutsetter en uskyldspresumsjon i straffesaker, uavhengige og upartiske domstoler, rett og mulighet til å tale sin sak og rimelig saksbehandlingstid. Dette er menneskerettigheter Norge har forpliktet seg til å sikre, blant annet etter Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK), FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) og EØS-avtalen.

Sivilbeskyttelsesloven

En av de mest diskuterte sakene innenfor rettsstatsfeltet i året som gikk, var endringer i sivilbeskyttelsesloven. Ved utgangen av 2024 fremmet regjeringen et lovforslag som skulle sikre sivil arbeidskraftberedskap for situasjoner der rikets sikkerhet eller selvstendighet var i fare. Lovforslaget inneholdt vide fullmakter til å pålegge, endre og regulere arbeid i krisetid. NIM var kritisk til forslaget, og stilte i høringsrunden spørsmål både ved bestemmelsenes anvendelsesområde og hvor godt ivaretatt de menneskerettslige rammene var. I tillegg mente NIM at forslaget kunne ha konsekvenser for maktfordelingen og Stortingets rolle i krisetider som burde vurderes nærmere. Dette spilte NIM inn til Stortingets justiskomité i muntlig høring om forslaget. NIM sendte også et brev til komiteen.

Våren 2025 stemte likevel et flertall på Stortinget for lovforslaget i førstegangs votering. Før andregangs votering ble det imidlertid omfattende offentlig debatt om saken, etter at en UiO-professor kom med sterk kritikk av flere deler av forslaget. Kritikken handlet om mange av de samme betenkelighetene som NIM hadde tatt opp med justiskomitéen før førstegangs votering. Lovbehandlingen ble utsatt, og et nytt lovforslag som hensyntok deler av kritikken ble vedtatt senere samme vår.

Rettshjelp til flere, i flere typer saker

Stortinget vedtok endringer i rettshjelpsloven, som trådte i kraft i oktober 2025. Flere typer saker kvalifiserer nå til fri rettshjelp, blant annet hvis man er utsatt for ulike tvangstiltak i fengsel. Gjennom nye regler for inntektsgrenser og egenandel vil også flere kvalifisere til å få rettshjelp dekket av det offentlige. Selv om menneskerettighetene ikke nødvendigvis stiller strenge krav til når rettshjelp må dekkes av det offentlige i sivile saker, er tilgang til domstolene et reelt hinder for at mange får håndhevet sine rettigheter. I praksis er fri rettshjelp derfor viktig for at personer med lav inntekt skal kunne ivareta sine menneskerettigheter.

Beredskap for domstolene

Kriser som pandemier, krig eller nødsituasjoner kan gjøre at systemene vi vanligvis tar for gitt, ikke fungerer. Våren 2025 sendte Justis- og beredskapsdepartementet forslag om nye regler om domstolenes funksjonsevne i ekstraordinære situasjoner på høring. Formålet er blant annet å sikre at domstolene kan fortsette å behandle saker selv om det skulle oppstå fremtidige kriser, og at domstolene landet over da får en forutsigbar og ensartet praksis. NIM støttet formålet med lovendringene, men hadde innspill til forslaget for å bedre ivareta domstolenes uavhengighet, som staten har plikt til etter både Grunnloven og menneskerettighetene.

Rusbrukere

342 mennesker døde av overdose i 2024. Dette er en nedgang fra 2023, men siden 2012 har det vært en signifikant økning av narkotikautløste dødsfall per år. Samtidig er rusfeltet i utvikling. Det har skjedd store endringer i de strafferettslige reglene, og det er varslet flere tiltak som gjelder helse- og velferdstjenester.

Personer som bruker ulovlige rusmidler kan oppleve mange menneskerettighetsutfordringer. Aktuelle rettigheter på rusfeltet er blant annet retten til privatliv, retten til helse, barns rettigheter, statens plikt til å beskytte voldsutsatte og diskrimineringsvernet.

Fra straff til forenklet forelegg

Regjeringen foreslo i april endringer i straffeloven og legemiddelloven om befatning med mindre mengder narkotika til eget bruk. Lovendringene som til slutt ble vedtatt av Stortinget ble endret på flere punkter, slik at bruk eller besittelse av narkotika til eget bruk som hovedregel skal møtes med forenklet forelegg. Dette betyr at bruk eller besittelse av narkotika fortsatt er straffbart, men at man får en lav bot. Dersom man er rusavhengig skal man ikke få straff. Er man under 18 år skal man ikke få bot, men henvises til rådgivende enhet for russaker. NIM mener flere av endringene kan være bedre egnet til å ivareta menneskerettighetene, blant annet gjennom forbedret tilgang til helsetjenester og redusert stigmatisering.

Helse- og velferdstjenester får mer fokus

I 2024 la regjeringen fram første del av sin forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet, som har blitt fulgt opp av tiltak i 2025. Det er blant annet oppnevnt et utvalg, Rusbehandlingsutvalget, som skal gjennomgå forskning og foreslå tiltak på en rekke områder innen rus- og velferdstjenester. NIM mener dette er et viktig skritt i retningen av en mer kunnskapsbasert tilnærming til behandling av rusmiddelproblemer.

Riksrevisjonen lanserte i februar en rapport om helse- og velferdstjenester til personer med samtidige rusmiddellidelser og psykiske lidelser (ROP-lidelser), som konkluderte med at myndighetenes innsats var sterkt kritikkverdig. Blant annet er det ikke gjort nok for å sørge for at pasientgruppen får hjelpen de trenger i form av behandling, aktivitet og oppfølging. Samhandlingen mellom tjenestene fungerer heller ikke etter hensikten. NIM mener funnene bekrefter en alvorlig bekymring som har vært delt av mange aktører på rusfeltet de senere årene. I vår rapport Rus og menneskerettigheter fra 2022 anbefalte NIM at myndighetene bør styrke helsetilbudet til personer med ROP-lidelser.

Som ledd i oppfølgingen av Riksrevisjonens rapport har regjeringen blant annet lansert en handlingsplan for å heve levealderen hos mennesker med ROP-lidelser. Mange av tiltakene tar sikte på å forbedre oppfølgingen av sykdom, forebygge sykdom og bedre helsehjelpen som ytes til gruppen.

I august lanserte Helsedirektoratet også en ny handlingsplan mot overdoser, med mål om å redde flere liv. Handlingsplanen inneholder tiltak mot overdoser av både ulovlige rusmidler, reseptbelagte medisiner og alkohol.

Diskriminering

Stortinget har vedtatt å inkorporere FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i menneskerettsloven. I tillegg er det foreslått endringer i vergemålsloven, og staten er dømt i en sak om etnisk diskriminering i politiet.

Både Grunnloven § 98 og flere menneskerettighetskonvensjoner forbyr diskriminering. Staten har også plikt til å aktivt motvirke dette. I tillegg til at FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) inneholder et generelt diskrimineringsforbud, finnes det tre spesifikke ikke-diskrimineringskonvensjoner:

• FNs kvinnediskrimineringskonvensjon
• FNs rasediskrimineringskonvensjon
• FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne

Det norske likestillings- og diskrimineringsregelverket håndheves blant annet av Diskrimineringsnemnda, i tillegg til de ordinære domstolene.

Inkorporering av CRPD

I desember vedtok Stortinget å inkorporere FNs konvensjon for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i menneskerettsloven. I lovproposisjonen deler regjeringen NIMs vurderinger om at de rettslige konsekvensene av inkorporering vil være begrensede, blant annet fordi CRPD allerede er ratifisert av Norge og gjelder for Norge uten reservasjoner. Samtidig vil inkorporering i menneskerettsloven sende et viktig signal om at funksjonshemmede har de samme menneskerettighetene som alle andre, og bidra til å øke bevisstheten i forvaltningen om gruppens rettigheter. Dette er en sak NIM har jobbet med over lengre tid, og vi leverte blant annet en grundig høringsuttalelse i 2024 til utredningen som lovforslaget bygger på. NIM mener inkorporering er en viktig anerkjennelse av funksjonshemmedes menneskerettigheter.

Tilgang til elektronisk identitet

Tilgang til bankID og andre former for elektronisk identitet (eID), er i økende grad en forutsetning for å få tilgang til grunnleggende offentlige og private tjenester. En rapport fra forskere ved UiO dokumenterte i 2025 flere rettslige utfordringer i befolkningens tilgang til eID, blant annet knyttet til rettssikkerhet, diskriminering og menneskerettslige forpliktelser. NIM mener rapporten er et viktig kunnskapsgrunnlag for myndighetenes innsats for å sikre mer inkluderende digitale offentlige tjenester.

Sivilombudet behandlet i 2025 en klagesak om tilgang til digitale offentlige tjenester fra Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU). Klagen ble opprinnelig behandlet i Diskrimineringsnemnda. Spørsmålet var om myndighetene hadde brutt forbudet mot indirekte diskriminering fordi det ikke er laget et innloggingssystem til offentlige digitale tjenester som er tilgjengelig for alle. Mange utestenges i dag fra digitale tjenester fordi de ikke får tilgang til eID på høyeste sikkerhetsnivå. Diskrimineringsnemnda konkluderte i denne saken med at det ikke forelå diskriminering. Sivilombudet konkluderte på sin side med at nemndas saksbehandling var mangelfull og anbefalte NFU å sende en begjæring om gjenåpning. Etter ny behandling valgte nemnda i desember å utsette saken og vurderte ved årsskiftet å forelegge en av sakens sentrale rettslige spørsmål for EFTA-domstolen.

Posten skal fram, men hvor?

I mars leverte Postutvalget en rapport som blant annet foreslo at brev som hovedregel skal leveres til betjente postpunkter i stedet for hjem i postkassen. Man kunne likevel velge å få brev levert i postkassen en gang i uken. NIM pekte i høringen blant annet på at løsningen kunne utfordre tilretteleggingsforpliktelsene i CRPD og det generelle diskrimineringsforbudet. Regjeringen har høsten 2025 sendt et lovforslag om endringer i postloven på høring, hvor det ble gått bort fra denne delen av Postutvalgets forslag. Alle skal dermed kunne få post i postkassen en dag i uken uten å måtte be om det.

Vergemålsloven – mer selvbestemmelse og frivillighet

Regjeringen foreslo på slutten av 2024 en rekke endringer i vergemålsloven som skal bidra til økt vektlegging av selvbestemmelse og frivillighet. Forslaget følger opp Stortingets anmodningsvedtak fra 2021 om å foreta en helhetlig gjennomgang av vergemålsordningen. Forslaget var på høring i 2025.  Saken er nå til behandling i Justis- og beredskapsdepartementet.

Forslagene vil etter NIMs syn bedre ivareta en av hovedintensjonene bak CRPD, som er å styrke funksjonshemmedes selvbestemmelsesrett og rettslige handleevne slik at den blir på lik linje med andres. Samtidig mener NIM at det er behov for flere endringer for å fullt ut ivareta Norges menneskerettslige forpliktelser, særlig knyttet til etablering av et system for beslutningsstøtte. NIM støtter derfor at departementet fortsetter sin helhetlige gjennomgang av vergemålsordningen.

Staten dømt til erstatning for etnisk diskriminering – men saken er anket

Oslo tingrett fant i november at staten er erstatningsansvarlig overfor en mann som ble diskriminert av politiet i Trondheim på etnisk grunnlag over en lengre periode. Staten var enig med saksøker i at det hadde skjedd diskriminering i strid med menneskerettighetene, men var uenig i erstatningsansvaret. Saken er anket av staten.

Eldre

I 2025 ble det avdekket alvorlig svikt i eldreomsorgen. Flere eldre har vansker med å orientere seg i et stadig mer digitalisert samfunn.

Flere menneskerettigheter, som retten til helse, privatliv og autonomi, og forbudet mot nedverdigende og uverdig behandling kan aktualiseres når sårbare eldre ikke blir godt nok ivaretatt. Det foregår en internasjonal debatt om det bør utformes en egen FN-konvensjon om eldres menneskerettigheter. NIMs arbeid knytter seg til særlig sårbare eldres rettighetsutfordringer.

Eldre skal kunne få behandling for alvorlig sinnslidelse på sykehjem

Fram til nylig har eldre måttet flyttes til en psykiatrisk institusjon dersom de lider av alvorlig sinnslidelse og trenger psykiatrisk behandling for det. Fra 2025 ble lov om psykisk helsevern endret, slik at psykisk helsehjelp også skal kunne gis på sykehjem, der pasienten bor. NIM mener at lovendringen kan bidra til å oppfylle eldres krav på helsehjelp på en bedre måte. Loven trer i kraft i juni 2026.

Avvik i eldreomsorgen

Aftenposten og Stavanger Aftenblad har i flere saker i 2025 satt fokus på forholdene for eldre ved sykehjem. I en gjennomgang av 14.500 avviksmeldinger fra sykehjem i Sør-Rogaland i 2023, fant Stavanger Aftenblad et betydelig antall hendelser som utgjorde uverdig behandling. Aftenposten har gransket 500 klager på sykehjem over hele landet. Mange av klagene handlet om manglende helsehjelp, stell og tilsyn, samt lav bemanning eller kompetanse. Dårlig behandling av eldre kan være brudd på menneskerettighetene. NIM uttalte seg i begge sakene, og pekte blant annet på at funnene viser risiko for manglende ivaretakelse av rettighetene til noen av samfunnets mest sårbare. NIM har over tid påpekt lignende menneskerettslige utfordringer i eldreomsorgen, og anbefalt ulike tiltak for å bedre situasjonen.

Digitalt utenforskap blant eldre

Høsten 2025 presenterte NIM en undersøkelse som kartla barrierer mot bruk av offentlige digitale tjenester. Undersøkelsen viser at én av fire er redde for å falle utenfor samfunnet som gammel fordi de ikke klarer å ta i bruk offentlige digitale tjenester i fremtiden. Mange oppgir at de selv eller noen de kjenner har hatt vansker med å ta i bruk offentlige digitale tjenester. Åtte av ti svarer at personen(e) som har hatt digitale vansker hadde minst ett kjennetegn som kan gjøre dem digitalt sårbare. Høy alder er kjennetegnet som går igjen hos flesteparten av respondentene.

Undersøkelsen viser at digitalt utenforskap er et samfunnsproblem som rammer en stor andel av befolkningen, inkludert eldre. Menneskerettighetene forplikter myndighetene til å sikre at offentlig informasjon og tjenester er tilgjengelige for hele befolkningen.

For å ivareta menneskerettighetene i det digitale skiftet, mener NIM at myndighetene må komme sterkere på banen for å sikre at offentlige digitale tjenester er mulige å ta i bruk for så mange som mulig, inkludert digitalt sårbare eldre. Samtidig må det utvikles bedre alternative løsninger for personer som ikke har forutsetning for å ta i bruk digitale plattformer på samme måte som resten av befolkningen.

Helse og omsorg

Det er konstatert brudd på reglene om tvang i helsevesenet, og ny helseberedskaps- og smittevernlov er sendt på høring. Stortinget har vedtatt endringer i tvangslovgivningen.

Staten har plikt til å beskytte retten til liv og helse. FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK), FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) og FNs barnekonvensjon stiller krav til myndighetene, for eksempel når det gjelder retten til helse, autonomi og medbestemmelse. Helsetiltak som innebærer tvang eller restriksjoner kan gripe inn i en rekke menneskerettigheter, som retten til privatliv eller forbudet mot nedverdigende behandling.

Internasjonale anbefalinger om tvang

I januar publiserte Europarådets torturkomité (CPT) sin rapport etter besøket til Norge i 2024. Ifølge CPT var de fysiske fasilitetene på de tre helseinstitusjonene de besøkte svært gode. CPT var likevel kritiske til bruken og registreringen av tvangsmidler, bemanningssituasjonen og til at kvinner og menn var plassert sammen. Eksempelvis var CPT bekymret for tre pasienter ved Østfold sykehus som i 2023 hadde blitt holdt i belter i sengene sine over flere uker, opptil 43 dager i strekk. Ifølge CPT kunne behandlingen «very well amount to inhuman and degrading treatment» etter Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 3. Tilgangen til rettshjelp ble også kritisert.

Endringer i tvangslovgivningen

I 2025 ble det innført et senket beviskrav for når noen skal anses for å mangle beslutningskompetanse etter pasient- og brukerrettighetsloven. Dette har betydning for om man kan behandles med tvang. Etter NIMs vurdering vil endringen isolert sett øke risikoen for bruk av ulovlig tvang overfor pasienter som i realiteten er beslutningskompetente. I høringen var NIM skeptisk til at terskelen for tvang ble senket, samtidig som man ikke vurderte alternative tiltak. Blant annet kunne det vært vurdert tiltak for å gjøre helsepersonell bedre i stand til å gjøre kompetansevurderinger, noe som kunne redusert behovet for et senket beviskrav.

Stortinget vedtok samtidig å innføre en hjemmel for tvungen elektrosjokkbehandling (ECT). NIM har etterlyst et bedre kunnskapsgrunnlag for effekten av tvungen ECT, og mente i høringen at behandlingen ideelt sett burde forbys helt i påvente av dette. Endringen gir likevel bedre rettssikkerhet enn tidligere rettstilstand, hvor behandlingen ble gitt på nødrettslig grunnlag og uten tilstrekkelige rettsikkerhetsgarantier. Lovendringen vil i realiteten dermed stramme inn adgangen til å bruke tvungen ECT.

UKOM består – foreløpig

Regjeringen foreslo i 2024 å nedlegge Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (UKOM), og legge oppgavene til Helsetilsynet. UKOM skal undersøke alvorlige hendelser og andre alvorlige forhold i helsesektoren. NIM uttrykte i høringsrunden bekymring for at en nedleggelse ville kunne føre til mindre grad av åpenhet, læring og tillit ved slike alvorlige hendelser. Etter høringsrunden valgte departementet ikke å gå videre med forslaget om nedlegging av UKOM inntil videre – men heller gjennomføre en evaluering, blant annet av UKOMs nytteverdi.

Smittevernlov og helseberedskapslov på høring

Regjeringen sendte i 2025 forslag til ny smittevernlov og helseberedskapslov på høring. Disse henger sammen og supplerer hverandre, og gir kommuner, departementene og regjeringen ulike fullmakter i helsekriser. Det foreslås blant annet å lovfeste at det er regjeringen, ikke underliggende etater, som har ansvaret for nasjonale smitteverntiltak, og at barns beste skal vurderes ved smitteverntiltak. I tillegg ønsker regjeringen å sikre bedre medvirkning og åpenhet – og mer involvering av Stortinget. Regjeringen vurderer også å lovfeste at smittevern- og beredskapstiltak må overholde de begrensninger som følger av Grunnloven og menneskerettsloven. Dette er forslag som NIM i flere sammenhenger etterlyste under covid-pandemien.