Trafikklysskilt som er delvis nedsynket i vann.

Oppdatert kunnskap om klimaendringenes konsekvenser for Norge – hvordan påvirkes menneskerettighetene?

Varmere vær, issmelting og mer nedbør – slik har klimaet i Norge endret seg de siste årene. Framskrivninger viser at Norge vil oppleve stadig mer ekstremvær som styrtregn, tørke og regnflommer. Jo høyere utslipp, desto mer alvorlige og omfattende vil konsekvensene bli for natur, miljø og mennesker. Klimaendringene truer flere menneskerettigheter og staten plikter derfor å beskytte innbyggerne mot klimaforårsaket skade ved blant annet utslippskutt og klimatilpasningstiltak. Manglende tiltak kan utgjøre risiko for brudd på disse menneskerettighetene.

Tolldomskunst

«2026. Året der en forklaring av poenget med lover fremstår nesten magisk.» Kronikk av Anine Kierulf, UiO og NIM. Opprinnelig publisert i Dagens Næringsliv 28. februar 2026.

NOU 2020: 11 Den tredje statsmakt – Domstolene i endring – oppdatert uttalelse

NIM har gitt et oppdatert høringsinnspill til NOU 2020:11 («domstolkommisjonen»), der vi særlig fokuserer på nyere utviklinger i rettspraksis og hva det krever for å sikre domstolenes uavhengighet, og kommenterer en del av de konkrete lovforslagene til kommisjonen nærmere. NIM mener generelt at det er gode forslag som vil styrke domstolenes og dommeres uavhengighet.

Til: Justis- og beredskapsdepartementet
NIM-H-2026-007

Endringer i regelverket om miljø- og kulturmiljøkriminalitet

Klima- og miljødepartementet har foreslått å gjøre endringer i regelverket om miljø- og kulturmiljøkriminalitet blant annet ved å heve strafferammene. Formålet er å styrke den strafferettslige oppfølgingen. NIM støtter økt innsats mot miljøkriminalitet og viser til at effektiv håndheving er viktig for å sikre retten til et levelig miljø. Samtidig understreker NIM at strengere strafferammer alene ikke er tilstrekkelig, og at utfordringer knyttet til kompetanse, prioritering og ressurser også må følges opp videre.

Til: Klima- og miljødepartementet
NIM-H-2026-001

Skriftlig innlegg til Høyesterett i sak om blinde personer skal kunne være meddommere

NIM har skrevet et innlegg til Høyesterett i en sak om blinde personer skal kunne gjøre tjeneste som meddommere i tingretten. I saken som skal behandles i Høyesterett har en person klaget over at han ble strøket fra listen over meddommere, fordi han er blind. Han ble strøket fordi retten mente at det å være blind ofte ville volde slike vansker at de ikke kan gjøre tjeneste «i en ikke ubetydelig andel av sakene».

NIM har blant skrevet om hvilken betydning FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) har ved slike vurderinger. Konvensjonen er nylig inkorporert i norsk rett gjennom menneskerettsloven. Blant annet peker NIM på at det i utgangspunktet må skje individuelle og konkrete vurderinger av dommeres egnethet, som skal være lik for alle mennesker.

NIM er ikke selv part i denne saken, men prosessloven åpner for at tredjeparter kan skrive slike innlegg til «belysning av allmenne interesser».

Til: Høyesterett
NIM-T-2026-001
forsiden på rapportenn "Veileder i ytringsfrihet i arbeidslivet"

Ny veileder om ytringsfrihet i arbeidslivet

I 2022 anbefalte Ytringsfrihetskommisjonen aktørene i arbeidslivet å arbeide for mer kunnskap om, opplæring og trening i å bruke ytringsfriheten. I dag ble en ny veileder om ytringsfrihet i arbeidslivet lansert, utarbeidet av LO og NHO i samarbeid med NIM.

NIM-V-2026-001
Det samiske flagget vaiende i vinden på himmelblå bakgrunn.

Lihkku beivviin – tale på samenes nasjonaldag

«I dag feirer vi samenes nasjonaldag. På denne dagen ønsker jeg å fremheve organisasjonsfriheten som en viktig menneskerettighet og hvor viktig sivilsammfunet er og har vært for Sapmi.» Tale holdt av seniorrådgiver i NIM Anders Broderstad under markering av samenes nasjonaldag 6. februar på Samisk høgskole i Kautokeino.