Abdi Ibrahim mot Norge (II)

Om dommen

Storkammeret behandlet anke over EMDs tidligere avgjørelse i saken, hvor kammeret hadde kommet til at nasjonale myndigheter ikke hadde gjort et reelt forsøk på familiegjenforening mellom klageren og hennes biologiske barn før de tillot adopsjon av barnet, og at dette krenket art. 8. Klageren mente også at adopsjonen ikke ivaretok hennes og barnets religiøse og kulturelle bakgrunn, i strid med retten til religionsfrihet etter art. 9.

Domstolens vurdering

Et av spørsmålene Storkammeret måtte ta stilling til, var forholdet mellom EMK art. 8 og art. 9 i den konkrete saken. Domstolen uttalte at plasseringen av barnet i et kristent fosterhjem inngikk i klagen om krenkelse av familieliv etter art. 8, og at det var mest nærliggende å behandle saken etter art. 8 med art. 9 som tolkningsfaktor. Domstolen uttalte at adopsjon kun kan tillates i eksepsjonelle tilfeller, og at myndighetene må forsøke å gjenforene og ivareta relasjonen mellom biologisk familie så langt dette er forenelig med barnets beste. Fordi det hadde vært lite kontakt mellom klageren og barnet kunne erfaringer etter de få gjennomførte møtene kun få begrenset vekt i vurderingen av hva som var til barnets beste. EMD mente også at den samlede prosessen som ledet frem mot adopsjon ikke hadde ivaretatt klagerens ønske om at barnet skulle kjenne sin kulturelle og religiøse opprinnelse. Samlet sett var det ikke lagt tilstrekkelig vekt på klagerens og barnets felles interesse i å opprettholde kontakt, og det forelå derfor et brudd på art. 8.