Saarivuoma sameby mot Norge
Saarivuoma sameby mot Norge
Om dommen
Saarivuoma sameby i Sverige anla sak mot Norge med krav om erstatning knyttet til retten til å drive reindrift i to områder i Troms. Saken gjaldt påståtte brudd på eiendomsvernet etter EMK tilleggsprotokoll 1 artikkel 1 og diskrimineringsforbudet i EMK artikkel 14. Høyesterett hadde tidligere slått fast at Saarivuoma sameby gjennom alders tids bruk hadde opparbeidet rett til å drive reindrift i områdene, men flertallet gav ikke medhold i erstatningskravet. For EMD var spørsmålet om Norges regulering og håndtering av reindriften innebar en krenkelse av eiendomsvernet og diskrimineringsvernet.
Domstolens vurdering
Domstolen la vekt på at Saarivuoma sameby ikke hadde dokumentert konkret økonomisk tap for de nasjonale domstolene, og at en senere sakkyndig vurdering inngitt for EMD ikke kunne reparere denne mangelen. EMD understreket at den ikke kan overprøve nasjonale domstolers bevisvurdering når det aktuelle bevismaterialet ikke har vært fremlagt der.
Videre påpekte domstolen at ansvaret for at Saarivuoma ble nektet tilgang til de omtvistede beiteområdene i perioden 1972–2005 ikke kunne tilskrives Norge alene, ettersom reguleringen var basert på en internasjonal avtale mellom Norge og Sverige. For tiden etter 2005, da Norge valgte å videreføre ordningen uten ny avtale, bemerket EMD at det var uklart hvorfor Saarivuoma ventet til 2018 med å reise søksmål.
Etter en samlet vurdering kom EMD til at norske myndigheter hadde holdt seg innenfor sin skjønnsmargin, og at det ikke forelå brudd på eiendomsvernet i EMK P1-1 eller diskrimineringsforbudet i EMK artikkel 14. Dette er første gang EMD har behandlet en sak mot Norge som gjelder samiske rettigheter og samisk reindrift.