NIM har et bredt mandat og ansvar for å fremme og beskytte menneskerettighetene innenfor alle livs- og rettsområder. Dette gjør det nødvendig å prioritere hvilke saker og temaer NIM skal gå inn i. NIM har derfor utarbeidet prioriteringskriterier som i størst mulig grad bidrar til å oppfylle vårt lovfestede mandat.
NIMs mandat er systemisk, noe som innebærer at det i utgangspunktet ikke åpnes for å kategorisk avgrense mot bestemte menneskerettighetsområder. Samtidig vil det være nødvendig å prioritere enkelte saksområder, blant annet gjennom strategier og virksomhetsplaner. Beslutninger om å prioritere visse felt eller visse saksforhold, blir tatt etter grundige drøftelser mellom de ansatte, ledelsen og i visse tilfeller styret i NIM. NIMs rådgivende utvalg kommer også med råd ved utarbeidelse av strategier og virksomhetsplaner.
Når NIM skal prioritere saker og saksfelt legges følgende vurderinger til grunn:
Avgrensing mot politisk hensiktsmessighet
NIMs mandat om å fremme og beskytte menneskerettighetene ivaretas mest effektivt ved at NIM argumenterer rettslig og ikke politisk for sakene. Det primære spørsmålet vil derfor alltid være hvorvidt en sak berører menneskerettslige spørsmål eller om det i hovedsak er en sak som ligger innenfor det politiske handlingsrommet. Ikke alle saker som oppleves som dypt problematiske for enkeltmennesker er menneskerettighetsspørsmål. NIMs integritet og uavhengighet, og dermed gjennomslagskraft, er betinget av at NIMs analyser bygger på normative vurderinger av menneskerettslige forpliktelser, og ikke på interessebaserte vurderinger av ulike spørsmål.
NIM presiserer derfor at vi som nasjonal institusjon i utgangspunktet ikke uttaler oss om politisk hensiktsmessighet. Samtidig vil det være i tråd med NIMs mandat å peke på at noen løsninger i større grad enn andre vil sikre mot menneskerettighetsbrudd, og peke på områder hvor det er risiko for menneskerettighetskrenkelser.
Punkter til grunn for prioriteringen
NIM har tre primærkriterier som (alltid) skal vurderes og vektlegges, og fire sekundærkriterier som kan vurderes og vektlegges.
Primærkriterier
- Menneskerettslig relevans
NIM skal legge vekt på i hvilken grad en sak eller et tema – direkte eller indirekte – reiser menneskerettslige spørsmål. - Alvor eller omfang
NIM skal legge vekt på om en sak eller et tema gjelder (fare for) alvorlige brudd på menneskerettigheter eller (fare for) brudd som har store konsekvenser. I denne vurderingen skal det blant annet legges vekt på ofrenes sårbarhet, hvor mange som rammes, årsakene til situasjonen og omstendighetene for øvrig. - Representativitet
NIM skal over tid tilstrebe å behandle saker innenfor alle menneskerettslige temaer, innenfor et bredt spekter av samfunnsområder og saker som har betydning for ulike grupper av mennesker.
Sekundærkriterier
- Aktualitet
NIM kan legge vekt på om en sak eller et tema har aktualitet, enten fordi det gjelder en reell og pågående (fare for) brudd på menneskerettighetene, eller fordi det får stor politisk eller offentlig oppmerksomhet, og derfor opptar mange. - Endringspotensial
NIM kan legge vekt på om institusjonen kan bidra positivt til en bedre oppfyllelse av menneskerettighetene og om bidraget står i et rimelig forhold til ressursbruken. NIM skal ikke unngå saker eller temaer hvor det er vanskelig å nå fram hvis de andre prioriteringskriteriene tilsier at NIM bør se på saken/temaet. Det skal også vektlegges om andre aktører på en god måte arbeider for bedre menneskerettslig ivaretakelse i den aktuelle saken eller på det aktuelle området.
- Hensynet til NIMs uavhengighet
NIM kan legge vekt på om en sak vil kunne fremmes og formidles på en måte som sikrer NIMs uavhengighet, legitimitet og integritet. - Praktiske hensyn
NIM kan vektlegge praktiske hensyn, som i hvilken grad har NIM har kompetanse og ressurser til å følge opp en sak eller et tema.
Prioritering av eksterne henvendelser
NIMs funksjon som rådgiver har som strategisk mål at NIM skal bidra til at offentlige myndigheter gjør best mulig menneskerettslige vurderinger og hindrer menneskerettighetsbrudd. Dette har generelt høy prioritet. NIM får i økende grad henvendelser fra ulike myndighetsorganer, og fra uavhengige utvalg som utreder spørsmål for myndighetene, med forespørsler om å bidra med rådgivning og utredning av menneskerettslige spørsmål utenom ordinære, offentlige høringer.
Også slike henvendelser må imidlertid prioriteres med utgangspunkt i listen ovenfor. I tillegg skal NIM alltid vurdere hva som er tilleggsverdien av at NIM benytter sin utredningskapasitet på spørsmålet, sett opp mot hva det aktuelle myndighetsorganet må kunne forventes å selv være i stand til å utrede. NIMs rådgivning bør alltid være et supplement til, og ikke en erstatning for de menneskerettighetsvurderingene som myndighetsorganet selv gjør. I en rekke saker vil imidlertid NIM selv kunne sitte på kompetanse og kunnskap som kan bidra til mer effektive og helhetlige vurderinger av menneskerettsspørsmål. I andre saker av høy offentlig interesse kan også behovet for en uavhengig utredning i seg selv være en grunn til at NIM bør prioritere henvendelsen.