Court composition: avdeling

Date: 25/04/2016

Institution type: hoyesterett

Document type: dom

Upload date: 16/09/2019

Categories:

Comment: Høyesterettsdom om deltidsansattes fortrinnsrett til en del av en utlyst stilling og rettsvirkningene av Tvisteløsningsnemdas vedtak Høyesterett avsa 25. april 2016 dom i sak angående en deltidsansatts sykepleiers fortrinnsrett til en del av en utlyst stilling, samt rettsvirkningene av Tvisteløsningsnemndas vedtak. Spørsmålet i saken var blant annet at en arbeidsgiver som ikke hadde brakt tvisten inn for retten innen søksmålsfristen, kunne bestride nemndas konklusjon om at fortrinnsretten var overtrådt, i en etterfølgende erstatningssak anlagt av arbeidstakeren. Et videre spørsmål var om arbeidsmiljøloven § 14-3 var til hinder for utøvelse av fortrinnsrett for bare en del av en utlyste stillingen når grunnen til at den deltidsansatte ikke kan tre inn i hele stillingen, var at eksisterende og utlyst stilling til sammen utgjør mer enn en deltidsstilling. Høyesterett tok først stilling til rettsvirkningene av Tvisteløsningsnemdas vedtak. Retten fant at Tvisteløsningsnemdas avgjørelser var bindende som forvaltningsvedtak, men at de ikke hadde rettskraft med mindre det var lovhjemmel for det. Det ble vektlagt at en bestemmelse om rettskraft ikke finnes i arbeidsmiljøloven, samt at en slik virkning ikke kunne utledes av forarbeidene. Videre kommenterte retten at EMK artikkel 6 ikke var til hinder for bestemmelser om søksmålsfrister, men at EMD har oppstilt visse krav til slike frister, blant annet at de må være utformet på en klar og forutsigelig måte. Retten bemerket at søksmålsfristen i arbeidsmiljøloven § 17-2 bød på åpenbare utfordringer, da det for eksempel var uklart når fristen begynte å løpe. Videre vurderte Høyesterett arbeidsmiljøloven § 14-3 og hvorvidt denne var til hinder for fortrinnsrett til bare en del av den utlyste stillingen. I sin avveining fant to av dommerne at ordlyden i arbeidsmiljøloven ikke åpnet for en slik fortrinnsrett. En av dommerne kom til at loven ga en slik rett, men at unntaket om vesentlig ulempe for arbeidsgiver kom til anvendelse. Mens to av dommerne fant at ordlyden ga deltidsansatte fortrinnsrett. Høyesterett kom på denne bakgrunn til at Oslo kommune kunne bestride Tvisteløsningsnemdas vedtak etter søksmålsfristens utløp. Etter dette konkluderte Høyesterett med at det ikke forelå et brudd på fortrinnsretten i denne saken. Saken ble avsagt med dissens i begge spørsmål.