Publisher: 16/09/2019

Date: 13/10/2015

Upload date: 03/02/2016

Categories:

Comment: AdUtenriksdepartementet, på vegne av Regjeringen, la 12. oktober 2015 fram en handlingsplan for oppfølging av FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter. Den norske handlingsplanen følger oppbyggingen til FN prinsippene og er inndelt i tre deler: 1) statens forpliktelse til å sikre menneskerettighetene, 2) selskapers ansvar for å respektere menneskerettighetene, og 3) statens og selskapers ansvar for å sørge for effektive klageordninger. I den første delen fremhever handlingsplanen at statens ansvar hovedsakelig er å gi lover som vil bidra til å sikre næringslivets overholdelse av menneskerettighetene. Det bemerkes at statens ansvar først og fremst er å sikre menneskerettighetene i Norge, og norske lover antas å ha et tilstrekkelig vern mot selskapers menneskerettighetsbrudd. Regjeringen vil imidlertid opprette en tverrdepartemental arbeidsgruppe som skal gjennomføre jevnlige gjennomganger av lovverket og koordinerer oppfølgingen av handlingsplanen. Handlingsplanen påpeker videre statens viktige rolle som veileder for bedriftene, og Regjeringen ønsker å øke dialogen med næringslivet i tillegg til at det vurderes å samlokalisere all veiledning om næringslivets samfunnsansvar i et veiledningssenter. Staten forventer at selskaper de eier andeler i benytter prinsippet «følg eller forklar» i kombinasjon med vesentlighetsprinsippet i sin virksomhet. Prinsippet «følg eller forklar» innebærer at selskapenes styrer begrunner eventuelle avvik fra statens forventninger om at de overholder menneskerettighetene i sine aktiviteter. Vesentlighetsprinsippet betyr at selskapene arbeider med og rapporterer om forhold som er sentrale for virksomhetens innvirkning på mennesker, samfunn, klima og miljø. I del 2) gjennomgår Regjeringen hvilke forventninger FNs veiledende prinsipper etablerer for næringslivets menneskerettighetsansvar. Det stadfestes at dette kun er anbefalinger, ikke lover. Regjeringen forventer først og fremst at norske selskaper overholder nasjonale lover og regler i de landene som de er aktive i, at de er kjent med FNs veiledende prinsipper og OECD retningslinjene, og benytter disse hvor det er relevant. Det forventes at selskapene utviser aktsomhet og kartlegger risiko på menneskerettighetsområdet tilpasset selskapenes virksomhet. Hvis lokale lover og regler åpenbart ikke er tilstrekkelige for å ivareta menneskerettighetene, forventes det at man ser hen til de globale menneskerettighetsstandardene. Minimumsansvaret er Verdenserklæringen om menneskerettighetene fra 1948, FNs to konvensjoner fra 1966, samt ILOs kjernekonvensjoner. I del 3) fremhever Handlingsplanen at staten har ansvar for å sikre et effektivt og rettsvesen og forvaltningsprosesser, samt alternative ikke-rettslige klageordninger. Selskapene har også et ansvar for å samarbeide når det gjelder å sikre tilgang på klageordninger for berørte. I tillegg bør de selv etablere klageordninger for å behandle klager tidlig og treffe avhjelpende tiltak der de blir oppmerksomme på at de kan forårsake eller medvirke til menneskerettighetsbrudd. d comment