Illustrasjon av en jordklode. På toppen av kloden vokser en liten plante med flere grønne blader, omgitt av jord. Bakgrunnen er lys grønn, noe som gir et minimalistisk uttrykk.

Hva vet nordmenn om menneskerettigheter?

Det er essensielt at befolkningen kjenner til menneskerettighetene. Både for å kunne kreve dem oppfylt for seg selv og andre, og for å holde myndighetene ansvarlige.

Denne artikkelen presenterer funn om den norske befolkningens kjennskap til menneskerettigheter fra en undersøkelse foretatt av Ipsos i august 2024 på vegne av blant andre NIM.

Hvordan vurderer nordmenn sin kjennskap til menneskerettigheter?

Vi har spurt deltakerne hvor godt de selv mener at de kjenner sine menneskerettigheter. Svarene på dette spørsmålet indikerer at de fleste i den norske befolkningen opplever å ha noen grad av kjennskap til menneskerettighetene. Litt over halvparten av de spurte (55 %) mener å kjenne sine rettigheter godt eller svært godt. Én av ti oppgir å ikke kjenne menneskerettighetene sine særlig godt eller ikke i det hele tatt.

Alder og kjønn

For alle aldersgrupper oppgir over halvparten at de kjenner menneskerettighetene sine godt eller svært godt. Mellom 8 % og 12 % for alle aldersgrupper oppgir å kjenne dem dårlig eller svært dårlig. Menn og kvinner oppgir i like stor grad å kjenne menneskerettighetene sine.

Utdannelse og økonomi

Personer med høy utdannelse oppgir i større grad å kjenne menneskerettighetene sine godt eller svært godt (58 %) enn personer med lav (39 %) eller middels utdanning (44 %). Hos personer som oppgir å ha vanskeligheter med å klare seg økonomisk er det ca. dobbelt så stor andel (14 %) som oppgir å kjenne menneskerettighetene sine dårlig eller ikke i det hele tatt, enn hos gruppa som klarer seg lett (7 %).

Hva tror du?

Påstanden er sann!

Menneskerettighetene setter grenser for hva politikere kan bestemme. Menneskerettighetskonvensjoner Norge har sluttet seg til er folkerettslig bindende for Norge. Mange menneskerettigheter er også nedfelt i Grunnloven og norsk lovgivning.

For store begrensninger?

Selv om flertallet mener at det stemmer at menneskerettighetene setter grenser for hva norske politikere kan bestemme, er det et mindretall som mener at de snevrer inn handlingsrommet for mye.

Vi ba deltakerne ta stilling til påstanden «Menneskerettighetene setter for store begrensninger på hva politikere i Norge kan gjøre». 17 % er enige i påstanden, mens 47 % er uenige, og 22 % svarer at de er verken enige eller uenige, og 13 % oppgir at de ikke vet.