Undersøkelser viser at opptil 49% av samiske kvinner i Norge har vært utsatt for vold eller overgrep, men at svikt i systemene kan føre til at de ikke får den hjelpen de trenger. NIM har avdekket en stor menneskerettslig utfordring på dette området, som behandles i «temarapport om vold og overgrep i samiske samfunn».
Det er ikke en menneskerettighet å bli hentet hjem til Norge fra vanskelige situasjoner i utlandet. Norske myndigheter har heller ikke tvangsmakt utenfor Norge.
Den såkalte Femund-saken ble nylig behandlet i Høyesterett. Saken handlet om solidaransvaret i reindriftslovens § 67 og om reineierne har blitt utsatt for diskriminering sammenliknet med eiere av andre beitedyr. Reinbeitedistriktets anke førte bare delvis frem. Dommen var enstemmig.
NIM påpeker i en uttalelse til Utdanningsdirektoratet at det menneskerettslige grunnlaget i det nylig vedtatte læreplanverket er gitt en tydelig plass i den overordnede delen, men at «det menneskerettslige grunnlaget blir langt svakere når vi beveger oss fra overordnet del til tverrfaglige tema og kjerneelementer innenfor de ulike fagene.»
NIM mener at forslaget fra Justisdepartementet om effektivisering av regelverket for bortvisning av tredjelandsborgere (ikke EØS-borgere) i forbindelse med asylsaksbehandling ikke reiser noen menneskerettslige problemstillinger.
NIM mener at forslaget om å etablere et nytt grunnlag for utvisning av både utlendinger uten oppholdstillatelse, med midlertidig oppholdstillatelse og med permanent oppholdstillatelse, ikke er i strid med Norges menneskerettslige forpliktelser etter Grunnloven eller internasjonale menneskerettighetskonvensjoner.
NIM mener at forslaget om å innføre en absolutt aldersgrense på 18 år for å gifte seg er i tråd med anbefalinger fra FNs barnekomité og at det er positivt at departementet har utredet forslaget opp mot Norges internasjonale forpliktelser. Ut over det har ikke NIM merknader til lovforslaget.
NIM mener at spørsmålet om fengsling av barn er et område hvor det er lite tilrådelig at det norske regelverket, eller praktiseringen av dette, balanserer helt på grensen av hva som er tilrådelig innenfor konvensjonenes grenser. En slik balansegang vil lett kunne føre til situasjoner hvor Norge faktisk blir dømt for brudd på EMK artikkel 3.
Selv om NIM i utgangspunktet er enig i departementets konklusjoner, mener vi at administrativt tap av statsborgerskap på grunn av statsfiendtlige handlinger kan innebære en viss risiko for at staten krenker sine menneskerettslige forpliktelser.
Temaet som tas spesielt opp er pågripelse av barn og barnefamilier. Etter NIMs syn bør det komme klarere frem i forarbeidene at det skal gjøres en vurdering av hensynet til barnets beste.