NIM har sendt brev til Stortingets energi og miljøkomité som oppfølging etter høring om endring av klimaloven 13. juni, hvor vi gi mer utfyllende svar på spørsmålene som ble stilt av komiteen.
NIM har avgitt høringsuttalelse om forslag til endringer i offentleglova, og forskrifter, om at det ikke skal være nødvendig å journalføre organinterne dokumenter. NIM er kritisk til forslaget, og peker på at flere konsekvenser ikke er drøftet. NIM fremheve at dette ikke bare er et forvaltningsrettslig spørsmål, manglende journalføring kan også ha betydning for medienes arbeid, for parters mulighet til bevisførsel i domstolene og for øvrig kontrollvirksomhet.
Åpenhetsloven handler om virksomheters menneskerettighetsansvar. Denne veilederen er en kort innføring i loven, hvordan den fremmer respekt for menneskerettighetene og anstendige arbeidsforhold, samt sikrer allmenheten tilgang på informasjon.
Lhbti+-personar har, på lik linje med andre, rettar etter mellom anna Grunnlova og internasjonale konvensjonar. I denne rapporten gir NIM ei overordna oversikt over det menneskerettslege vernet til skeive på fire utvalde område.
Ei oversikt over utvalde delar av menneskerettsvernet til lhbti+-personar. Rapporten gir ei overordna oversikt over det menneskerettslege vernet skeive har etter norsk rett og dei ulike internasjonale menneskerettskonvensjonane Noreg er bunden av, på fire utvalde område: Vern mot diskriminering; Vern mot hets, trakassering og hatefulle ytringar; Retten til kjønnsidentitet; Vern mot vald og overgrep.
Skeiv rett
6.1 Menneskerettslege rammer 6.1.1 EMK I tillegg til at styresmaktene sjølv er forplikta til å ikkje utøve vald mot borgarane, er styresmaktene også forplikta til å sørge for at borgarane ikkje utfører slike handlingar mot kvarandre. Styresmaktene har ei menneskerettsleg plikt til å førebygge og avverje vald og overgrep mellom privatpersonar, der dette er ein […]
Skeiv rett
I denne rapporten har me gått gjennom det menneskerettslege vernet til skeive på fire område. Som gjennomgangen viser, har vernet på desse fire områda gradvis blitt til og styrka seg gjennom tid. Dette er eit resultat av eit samvirke mellom innføring og endring av nasjonal lovgjeving gjennom politiske prosessar, og viktige avgjerder og avklaringar frå […]
Skeiv rett
Lover og forskrifter Kongeriket Norges Grunnlov av 17. mai 1814 (Grunnloven). Lov om tannhelsetjenesten av 03. juni 1983 nr. 54 (tannhelsetjenesteloven). Lov om husleieavtaler av 26. mars 1999 nr. 17 (husleieloven). Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. av 2. juli 1999 nr. 61 (spesialisthelsetjenesteloven). Lov om straff av 20. mai 2005 nr. 28 (straffeloven). Lov om arbeidsmiljø, […]
Skeiv rett
1.1 Bakgrunnen for og føremålet med rapporten Menneskerettane er universelle. Det inneberer at dei gjeld for kvar og ein. Lhbti+-personar har, på lik linje med andre, rettar etter mellom anna Grunnlova og internasjonale menneskerettskonvensjonar. Blant desse er FNs konvensjon om sivile og politiske rettar (SP), FNs konvensjon om økonomiske og sosiale rettar (ØSK), og Den […]
Skeiv rett
2.1 Innleiing Denne delen inneheld ein kort oppsummering av dei mest sentrale relevante menneskerettslege kjeldene, det vil seie dei nasjonale og internasjonale reglane som vernar om menneskerettane til skeive. Einskilde særleg sårbare eller utsette grupper har etter kvart fått eigne internasjonale menneskerettskonvensjonar, som inneheld særlege rettar som supplerer og penslar ut diskrimineringsvernet som følgjer av […]