Verbal krigføring
«Ord er ikke vold, og kan sjelden straffes. Men de kan likevel gjøre forferdelig vondt.» Kronikk av Anine Kierulf, førsteamanuensis UIO, spesialrådgiver NIM. Opprinnelig publisert i Dagens Næringsliv 25. november 2023.
«Ord er ikke vold, og kan sjelden straffes. Men de kan likevel gjøre forferdelig vondt.» Kronikk av Anine Kierulf, førsteamanuensis UIO, spesialrådgiver NIM. Opprinnelig publisert i Dagens Næringsliv 25. november 2023.
I høringssvaret kommenterer NIM behandlingstilbudet til voksne med ROP-lidelser. En rekke studier vier at personer med ROP-lidelser mottar et dårligere somatiskhelsetilbud enn resten av befolkningen. Flere rusavhengige opplever helle rikke å få god nok psykisk helsehjelp. Dette utfordrer kravet til kvalitativt gode helsetjenester slik retten til høyest oppnåelige helsestandard krever. NIM mener at departementet i arbeidet med oppfølgingen av utredningen, bør se hen til denne særproblemstillingen, og finne og gjennomføre tiltak som styrker tverrfagligheten og samhandlingen med andre deler av helsevesenet for akkurat denne pasientgruppen.
I høringssvaret kommenterer NIM tre forhold som tas opp i utredningen. De tre forholdene er oppprettholdelsen av fravær av samtykkekompetanse som vilkår for tvang, beviskravet i pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3 andre ledd og statens sikringsplikt overfor voldsutsatte i relasjon til «fare»-vilkåret. NIMs høringssvar er ikke uttømmende når det gjelder menneskerettslige spørsmål i utredningen.
NIM mener at utredningen gir et solid kunnskapsgrunnlag for videre arbeid med å fremme og å forbedre kvinners helse. Etter NIMs syn er anbefalingene til tiltak som utvalget fremmer egnet til å forbedre etterlevelsen av kvinners rett til helse. I høringssvaret løfter NIM særlig enkelte av gruppene kvinner som omtales i utredningen. Disse er eldre kvinner, samiske kvinner, papirløse kvinner og kvinner som soner i fengsel, samt voldsutsatte kvinner. NIM stiller seg i hovedsak bak anbefalingene til tiltak i utredningen, og mener videre at departementet også bør iverksette tiltak for å forbedre helsesituasjonen til øvrige utsatte grupper kvinner som omtales i utredningen, men der utvalget ikke foreslår egne tiltak.
NIM ferdigstilte den 9. august 2023 en vurdering av hvilke tiltak politietaten bør foreta for å sikre at forsamlingsfrihet og likebehandling ivaretas når myndighetene har informasjon om at det foreligger risiko for livstruende vold.
«Hvis agurktid ennå finnes, kom den ikke forrige uke. Selv om det kunne virke sånn.»
Kronikk av Anine Kierulf, førsteamanuensis UIO, spesialrådgiver NIM. Opprinnelig publisert i Dagens Næringsliv 8. juli 2023.
Lhbti+-personar har, på lik linje med andre, rettar etter mellom anna Grunnlova og internasjonale konvensjonar. I denne rapporten gir NIM ei overordna oversikt over det menneskerettslege vernet til skeive på fire utvalde område.
Hvordan står det til med skeives menneskerettigheter? Programleder Morten Hegseth og FRIs leder Inge Alexander Gjestvang gjester NIM i denne rykende ferske sendingen av «Menneskerettigheter i hagen».
Rapportutkast til Norges neste rapport under FNs rasediskrimineringskonvensjon har vært på høring. Rapporten skal være bredt anlagt og svare ut hvordan anbefalingene fra forrige periode har blitt fulgt opp. CERD tilbyr ikke enda forenklet rapporteringsprosedyre som ellers er vanlig. NIMs kommentarer fokuserer først og fremst på temaer hvor det er behov for mer informasjon. Det gjelder blant annet om samisk statistikk, klager om rasediskriminering, situasjonen for enslige mindreårige asylsøkere. Staten skal levere sin rapport til CERD i september 2023.
I denne rapporten har NIM vurdert sårbare eldres menneskerettighetssituasjon i Norge. NIM har sett på tre problemområder: vold og overgrep, tvungen helsehjelp, og underernæring og uheldig legemiddelbruk. Rapporten bygger videre på NIMs rapport «Eldres menneskerettigheter – syv utfordringer» fra 2019, som fant at eldre møter menneskerettslige utfordringer på en rekke samfunnsområder i Norge. NIM spør: Hvordan står det til med eldres menneskerettigheter i 2023? Har det skjedd fremgang, eller står eldres menneskerettighetssituasjon på stedet hvil?